Vil arveavgiften gjenoppstå fra de døde?

Arveavgiftsspøkelset er tilbake, spår Trygve Hegnar i en lederartikkel i Finansavisen. Hva betyr det?

Skatt & Avgift

Arveavgiften revisited

Trygve Hegnar i Finansavisen-lederen i forrige uke oppsummerte vel det som mange har tenkt en stund – at svært mye taler for arveavgift med virkning fra omtrent stortingsvalget i 2021. Om Hegnar vil få rett eller ikke i denne politiske spådommen, er noe en advokat ikke er mer kvalifisert til å uttale seg om enn enhver annen som er politisk interessert.

 

I denne artikkelen ser vi litt på hvordan arveavgiften var og hva som eventuelt kan gjøres for nå å tilpasse seg den gjeninnføring av arveavgiften som måtte komme i 2021 eller senere. Artikkelen er først og fremst skrevet med henblikk på overføring av fast eiendom, og andre hensyn kan gjøre seg gjeldende ved vurderingen av overføring av andre midler, for eksempel aksjer for å tilpasse seg en eventuell gjeninnføring av arveavgift.

 

Hva er/var arveavgift?

Arveavgiften hadde mange navn, og navnebruken var ofte påvirket av ens mening om den – dødsskatten, arveskatten, formueutjevningsavgift mv. Realiteten var at ved arv eller gaver over et visst minstebeløp, skulle det betales avgift til staten. Avgiften skulle baseres på den reelle verdi av det som ble arvet/gitt; en mottager kunne ikke regne med å komme unna med det som i årtier ble kalt arvetakst, det vil si en verdsettelse av midlene under antatt markedsverdi, som ikke hadde grunnlag i arveavgiftsloven, men snarere i den «praksis» som ble etablert ved snille takstmenn og en avgiftsforvaltning som svært ofte ikke grep inn.

 

Arveavgiften var i mange år nominelt svært høy. I 2008 var satsene slik:

 

  • For livsarvinger (barn, barnebarn osv): Fribeløp NOK 250.000. Av de neste NOK 300.000: 8%. Av det overskytende: 20%. Arvet et barn sine foreldre, ble foreldrene regnet som to arvelatere. Om en eiendom med verdi NOK 2.000.000 ble arvet av foreldrene og barnet ikke hadde fått noen arveavgiftspliktig gave før og barnet heller ikke fikk noe annet enn denne eiendommen, ble arveavgiften NOK 228.000.
  • For andre (eksempelvis en nevø): Fribeløp NOK 250.000. Av de neste NOK 300.000: 10%. Av det overskytende: 30%. Eiendommen nevnt ovenfor og med de samme forutsetninger som «bare» ble arvet av en tante og ikke også av en onkel i tillegg, ville gi en arveavgift på NOK 465.000.

 

Fra 2009 ble arveavgiften vesentlig nedsatt og fribeløpet noe hevet:

  • For livsarvinger: Fribeløp NOK 470.000. Av de neste NOK 330.000: 6%. Av det overskytende: 10%
  • For andre: Fribeløp NOK 470.000. Av de neste NOK 330.000: 8%. Av det overskytende: 15%.

 

2009-satsene ble opprettholdt til arveavgiften ble opphevet fra 2014 (etter regjeringsskiftet i 2013).

 

Arveavgift og skatt

Arveavgiften må ses i sammenheng med skattesystemet ellers. Etter dagens regler (= i arveavgifsfrihetsregimet) «arves» giverens/arvelaterens skatteposisjon av den som får/arver en eiendom/aksje. Så lenge vi hadde arveavgift ble skattemessig inngangsverdi for mottager/arving satt til det beløp som ble lagt til grunn for arveavgiftsberegningen – som oftest langt høyere enn arvelaters/givers inngangsverdi.

 

Et eksempel: Arvelater hadde kjøpt en eiendom i 1995 for NOK 1.000.000. I 2005 var eiendommen verd NOK 5.000.000. Eiendommen var ikke bolig som arvelater hadde brukt selv i den nødvendige tid og kunne derfor ikke selges skattefritt av henne. Datidens skattesatser ville gitt en skatt på gevinsten på ca NOK 1.120.000 dersom arvelater hadde solgt. Dersom eiendommen ble arvet av en datter i 2005 og hun solgte med en gang, ville datteren betalt NOK 828.000 i arveavgift, men 0 i skatt ved salget. Det var altså billigere med arveavgift enn skatt.

 

Regnestykket her slår annerledes ut dersom arvingen ikke er livsarving (høyere arveavgift). Poenget er at hva som blir løsningen i «spillet» mellom gevinstbeskatning og arveavgift etter en gjeninnføring av arveavgift i en eller annen form, vet vi ikke. Mye taler for at en eventuell gjeninnføring av arveavgift vil skje brått og med en viss tilbakevirkning for å unngå et ras av overføringer i tiden mellom et lovforslag sendes til Stortinget og ny lov er vedtatt og ikraftsatt. Også derfor kan det være grunn til å frykte for at Finansdepartementet i et forslag om ny arveavgift «glemmer» å gå tilbake til den tidligere fordelaktige bestemmelse om at arvings/mottagers inngangsverdi for senere eventuell gevinstbeskatning skal settes til verdien på det tidspunkt vedkommende mottar arven/gaven.

 

Hva bør du gjøre dersom du ønsker å overføre midler nå?

Det er vesentlig å gjennomføre en eventuell overføring av midler på en måte som kan dokumenteres overfor Skatteetaten. Den bør formaliseres skriftlig (i et gavebrev) og er det en eiendom som skal overføres, bør den også gjennomføres tinglysningsmessig. Det betyr dokumentavgift med 2,5% av verdien av det som overføres og ikke anses arvet, mens en tilsvarende hjemmelsoverføring til livsarving etter arvelaters død er dokumentavgiftsfri for vedkommende arvings andel etter arveloven.

 

Er eiendommen som ønskes overført til neste generasjon nå mors eller fars bolig, reises det enda et spørsmål dersom mor/far skal bli boende som før og uten at det i realiteten skjer noen endring i disponeringen av boligen. For slike boliger som overføres må det påregnes at avgiftsmyndighetene (Skatteetaten) vil være ute etter det de vil anse som proforma-overdragelser. Hvis giveren blir boende i boligen som før, og selv betaler dens utgifter, men ikke noen leie til det/de barn som er ny eier, vil det kunne betraktes som en overdragelse uten realitet og da med en gjennomskjæringsrisiko. Den (fremtidige) arveavgift man tror man sparer i 2020, men har betalt inntil 2,5% dokumentavgift for å dokumentere, kan da i stedet for arveavgiftsfrihet gi en tilleggsregning for arveavgift når mor/far dør og arvingen overtar bruken av boligen/selger den.

 

 

Konklusjon

En overføring av midler nå før arveavgiften kommer igjen, kan være riktig. Men tenk deg om og skaff deg relevant rådgivning i stedet for å «panikkoverføre» midler til neste generasjon nå. En overføring nå skal være resultatet av en overveiet beslutning.

Denne artikkelen er publisert på Finansavisen.no.

 

Illustrasjon:

https://pixabay.com/no/photos/familie-sunset-kvinne-barn-far-3347049/

https://pixabay.com/no/photos/vakker-british-columbia-canada-barn-2297215/

Forfatter

Per P. Hodneland

  • partner | advokat (H)