Var du askefast?

 

Arbeidsrett

Denne artikkelen ble først publisert 22.05.2010

 

I den siste tiden har det nye begrepet ”askefast” blitt allemannseie og mange har fått føle vulkanen under Eyjafjallajökull på kroppen gjennom flere dagers venting og eviglange bussturer fra fjerne reisemål. For flere medfører ventingen ufrivillig fravær fra jobben. Hvilke arbeidsrettslige konsekvenser kan det få å være aksefast? Og hvem må ta regningen etter dager med fravær fra jobben?

 

Aksefast – konsekvenser for arbeid og lønn
Ugyldig fravær fra jobben kan få konsekvenser for arbeidstaker, og det er ikke nødvendigvis et unntak hvis fraværet er ufrivillig. Dette har sin bakgrunn i arbeidsrettens ”ytelse mot ytelse”- prinsipp. Arbeidstakers ytelse er arbeidskraft, mens arbeidsgivers motytelse er lønn for arbeidet. Hvis den ene parten ikke leverer sin ytelse er utgangspunktet at plikten til å levere motytelse opphører. Hvilke konsekvenser askefasthet kan ha for arbeid og lønn avhenger litt av omstendighetene rundt fraværet og reisen. I ytterste konsekvens kan fraværet medføre oppsigelse, mens i andre tilfeller må arbeidsgiver betale full lønn under fraværet.

 

Arbeidsgiver må ta regningen
I tilfeller hvor den askefaste ikke kommer seg hjem fra en jobbreise eller befinner seg i utlandet på grunn av arbeidet, må arbeidsgiver betale full lønn under fraværet. Dette har sammenheng med at den ansatte befinner seg i utlandet på grunn av arbeidsgiver og i arbeidsgivers interesse. Hvis arbeidstaker ikke kommer seg hjem til planlagt tid, må arbeidsgiver bære risikoen for at arbeidstaker ikke har mulighet til å levere sin ytelse og må derfor betale lønn under fraværet.

 

Trekk i lønn
Hvis den ansatte befinner seg i utlandet på ferie eller i andre private ærend, er det imidlertid arbeidstaker selv som må bære risikoen. Dette gjelder selv om fraværet skyldes en uforutsett naturkatastrofe og arbeidstaker på ingen måte er skyld i fraværet eller ønsker å være borte fra jobb. En arbeidskontrakt inneholder normalt ingen ”force majeure”-klausul som gjør at arbeidstakers arbeidsplikt opphører ved en slik naturkatastrofe som asken fra den islandske vulkanen representerer. ”Ytelse mot ytelse”-prinsippet gjelder dermed fortsatt, og når arbeidstakeren ikke kommer på jobb opphører arbeidsgivers betalingsplikt. Konsekvensene blir da at arbeidstaker blir trukket i lønn eller må ta ut feriedager for å dekke fraværet.

 

Oppsigelsesgrunn?
I enkelte tilfeller kan en askefast arbeidstaker til og med miste jobben med bakgrunn i det ugyldige fraværet. Dette vil for eksempel kunne være situasjoner hvor den askefaste arbeidstaker har alternative transportmuligheter hjem, men velger å vente til han kan reise med fly. Det vil i hvert fall kunne bli konsekvensen hvis fraværet blir langvarig fordi arbeidstakeren venter på klarsignal fra luften, mens det eksisterer fornuftige reisealternativ hjemover.

 

For at arbeidsgiver skal kunne gå til oppsigelse av en arbeidstaker, må det foreligger saklig grunn for oppsigelsen. Det vil kunne representere en illojal opptreden fra arbeidstaker at han ikke forsøker å komme seg hjem og på jobb raskest mulig. Et slikt brudd på lojalitetsplikten vil videre kunne oppfylle vilkåret til saklig grunn for oppsigelse.

Forfatter

Alf Kåre Knudsen

  • partner | advokat