Utvidet permitteringsordning fra 1. november

Koronapandemien har ført til en eksplosiv økning i permitteringer og oppsigelser. For å motvirke unødvendige oppsigelser innførte regjeringen en midlertidig forlengelse av permitteringsperioden frem til 31. oktober 2020. Fra og med 1. november 2020 forlenges perioden ytterligere, nå til 52 uker. Det gjøres også andre justeringer i regelverket. Hva innebærer disse endringene for berørte arbeidstakere og arbeidsgivere?

Arbeidsrett

Utvider permitteringsordningen

 

Stortinget har vedtatt å utvide permitteringsperioden til 52 uker fra og med 1. november 2020. Dette medfører at arbeidsgivers fritak fra lønnsplikt og den permitterte arbeidstakerens rett til dagpenger utvides fra dagens ordning på 26 uker.

 

Den opprinnelige permitteringsperioden på 26 uker har tidligere kun blitt midlertidig forlenget, først til 30. juni 2020, og deretter ut oktober 2020.

 

Utvidelsen som trer i kraft fra 1. november 2020 omfatter både nye og løpende permitteringer. Det vil si at også permitteringer som ble iverksatt før 1. november nyter godt av regelendringen.

 

Samtidig som permitteringslengden utvides til 52 uker, går man tilbake til det normale regelverket der maksimal permitteringsperiode vurderes innenfor en 18 måneders periode.

 

Regjeringen har i sine uttalelser lagt til grunn at behovet for en utvidet permitteringsperiode er midlertidig og at maksimal periode med fritak for lønnsplikt og rett til dagpenger under permittering igjen blir 26 uker for permitteringer som iverksettes etter 30. juni 2021, gitt at forholdene ligger til rette for dette.

 

Ønsker å unngå oppsigelser

 

Endringene i permitteringsregelverket er gjennomført for å sikre at færrest mulig mister inntektssikring, og for å hindre oppsigelser.

 

Det opprinnelige regelverket ga arbeidsgiver fritak for lønnsplikt under permittering i 26 uker. Når perioden på 26 uker var utløpt, ville arbeidsgivers lønnsplikt gjeninntre, uavhengig av situasjonen i markedet og bedriftens konkrete situasjon. Dersom de ansatte på dette tidspunktet rettmessig ikke kunne tas tilbake i arbeid, måtte bedriften som alternativ ha meddelt de ansatte oppsigelser.

 

Uten den nå vedtatte forlengelsen i permitteringsordningen ville man trolig sett et betydelig antall oppsigelser i tiden etter 1. november 2020. Dette fordi de fleste permitterte da ville ha vært permittert i mer enn 26 uker.

 

Arbeidsgiverperiode I og II

 

Ved iverksettelse av permittering er arbeidsgiver forpliktet til å betale lønn i en gitt periode. Dette omtales som arbeidsgiverperioden.

 

Arbeidsgiverperioden som inntrer ved iverksettelsen av permittering omtales som «Arbeidsgiverperiode I». Denne perioden ble midlertidig redusert fra 15 til to dager fra og med 20. mars 2020. Stortinget vedtok samtidig å sikre permitterte arbeidstakere lønn opp til seks ganger grunnbeløpet (6G) i ytterligere 18 påfølgende dager.

 

Arbeidsgiverperiode I ble satt tilbake til ti dager fra 1. september 2020. Lønnskompensasjonsordningen som ga rett på lønn inntil 6G ble samtidig opphevet.

 

Det er nå innført en ny arbeidsgiverperiode på fem dager for ansatte som er permittert i mer enn 30 uker, dette omtales som «Arbeidsgiverperiode II». Endringen vil tre i kraft 1. januar 2021 og vil gjelde alle som har vært permittert i 30 uker eller mer på dette tidspunktet.

 

Arbeidsgiverperiode II er innført for å sikre at arbeidsgiver foretar en reell vurdering av mulighetene for å ta permitterte ansatte tilbake i arbeid, før man velger å benytte seg av den forlengede permitteringsperioden på opptil 52 uker.

 

 

Vilkårene for permittering opprettholdes

 

Vilkårene for iverksettelse og opprettholdelse av permittering vil ikke bli påvirket av regelendringene beskrevet over.

 

Det må fortsatt foreligge saklig grunn for permitteringen, permitteringen må være nødvendig og arbeidsgiver må ha gjort det som med rimelighet kan kreves for å unngå permitteringen. Til sist kreves det at situasjonen er midlertidig. Virksomheten må løpende vurdere hvorvidt det er nødvendig å holde ansatte permittert. Dersom situasjonen er av varig karakter må virksomheten vurdere oppsigelser.

 

Merk også at arbeidstakere før 1. november 2020 kun måtte være 40 % permittert for å ha rett til dagpenger. Fra og med 1. november 2020 må arbeidstaker være minst 50 % permittert for å ha rett til dagpenger.

 

Skillet mellom arbeidstakere og oppdragstakere/frilansere

Arbeidstakere, frilansere og selvstendig næringsdrivende har ulike rettigheter etter lovverket. I dagligtale brukes betegnelsen «oppdragstaker» både om selvstendig næringsdrivende som jobber på oppdrag for andre, og for ikke-ansatte arbeidstakere (frilansere). De førstnevnte har ofte et enkeltpersonforetak og de sistnevnte mottar ofte honorar eller lønn for enkeltstående oppdrag uten å være fast eller midlertidig ansatt og uten å ha eget selskap. For å omfattes av arbeidsmiljølovens bestemmelser, og dermed ha rettigheter som en arbeidstaker, må den ansatte reelt sett anses som en arbeidstaker. Reglene om permittering gjelder eksempelvis ikke for frilansere og oppdragstakere. Det er det reelle underliggende forholdet mellom partene som må vurderes. Det er altså ikke avgjørende at avtalen som regulerer relasjonen mellom partene har tittelen «Oppdragsavtale» eller «Frilansavtale», dersom man i realiteten står overfor et ansettelsesforhold. Disse vurderingene kan være komplekse og må håndteres individuelt.

 

Det er opprettet en egen midlertidig ordning som en følge av koronapandemien som gir selvstendige næringsdrivende og frilansere mulighet til å søke kompensasjon for tapt inntekt grunnet covid-19.

Forfatter

Limita Lunde

  • advokatfullmektig

Mari Støle Hanssen

  • senioradvokat