14. juni 2021
Utleie av el-sparkesykkel på kommunens eiendom er OK (?)
Kommunene er en av de virkelig største grunneierne i landet. Kommunen er et eget subjekt, som skal representere og ivareta fellesskapets verdier. Kan kommunen råde over sin eiendom som en hvilken som helst annen eiendomsbesitter? Problemstillingen ble satt på spissen i nylig avsagt dom om kommunens rett til å nekte bruk av kommunal eiendom for utleie til kommersielle formål – utleie av el-sparkesykkel.
Eiendomsrett
Eiendomsretten er sterkt vernet både ved grunnlov og menneskerettigheter. Eiendomsretten gir eieren som et klart utgangspunkt total og eksklusiv rådighet over eiendommen. Eiendomsretten strekker seg som utgangspunkt både så langt opp og ned i grunnen som det er praktisk og nyttiggjøre seg eiendommen, og er begrenset horisontalt med oppmålte eller ikke-oppmålte grenser mot naboeiendommer.
Begrensninger i eiendomsretten kan følge av private avtaler eller offentligrettslige bestemmelser.
Når kommunen opptrer som privat grunneier, reises spørsmålet om hvor langt kommunen kan utøve sine eierrådighet. Som utgangspunkt vil også det offentlige som grunneier kunne råde totalt og eksklusivt over sin eiendom, inngå avtaler om bruken ved utleie, bruksrettigheter etc.
En nylig avsagt dom fra Frostating lagmannsrett kaster lys over problemstillingen.
Saken
Saken gjaldt tvist mellom Trondheim kommune og et selskap som driver utleie av el-sparkesykler. Kommunen fattet vedtak om at utleiere av el-sparkesykler måtte ha samtykke fra kommunen for å bruke kommunens eiendom til kommersiell bruk (utleie).
Lagmannsretten vurderte om kommunen i kraft av eierrådigheten kunne nekte aktøren å bruke kommunens eiendom uten samtykke, eller om slikt forbud var å anse som en type myndighetsutøvelse som kommunen måtte ha hjemmel i lov for å utøve.
Begrensninger i eiendomsretten
Selv om kommunen som utgangspunkt har full og uinnskrenket eiendomsrett til sin eiendom, understreker lagmannsretten at råderetten ikke er absolutt eller ubegrenset. Tredjepersoner kan ha rettigheter etter avtale eller i medhold av lovgivning. Lagmannsretten trekker også frem at kommunens rådighet over egen grunn er mer begrenset enn for private grunneiere.
Grunneiers rettigheter over fortau og vei vil være begrenset av trafikklovgivningen. Kommunens eiendomsrett til arealer som er beregnet til allment bruk, er undergitt særskilte begrensninger, slik at den alminnelige ferdselsretten vil begrense kommunens eierrådighet.
Den alminnelige ferdselsretten vil imidlertid kun gi brukerne av el-sykler anledning til å benytte gater og fortau, begrenset av eventuelle lovhjemlede vedtak om dette fastsettes. Ferdselsretten gir derfor ikke uten videre utleier rett til bruk av kommunens eiendom til utleie. På den annen side må kommunen for å vedta begrensninger ha lovgrunnlag for slikt vedtak.
Trafikkreglene
Pr. nå foreligger ikke hjemmel i lov eller forskrift for kommunen til å fatte vedtak om forbud mot utplassering og utleie av el-sparkesykler på kommunens grunn. Trafikkreglene regulerer imidlertid bruken/plassering av el-sykler. Trafikkreglene § 18 nr. 4 lyder slik:
«Sykkel kan stanses eller parkeres på sykkelveg, gangveg, fortau, gågate eller gatetun dersom den ikke er til unødig hinder eller ulempe»
Kommunen mente at utleier av el-sykler ikke kan anses som syklende iht. trafikkreglene, men lagmannsretten var ikke enig og kom til at trafikkreglene gjelder både private og kommersielle aktører som eier sykkelen.
Alle kommersielle aktører kan derfor benytte seg av kommunens eiendom dersom bruken skjer i tråd med trafikkreglene, som gjelder allment.
Hva er offentlig myndighetsutøvelse – og hva er utøvelse av eiendomsrett?
Kommunens synspunkt var at trafikkreglene ikke gir noen begrensninger i eiendomsretten, som kommunen måtte stå fritt til å utøve, og at slik effektuering av eiendomsretten ikke var myndighetsutøvelse som måtte ha særlig lovgrunnlag.
Distinksjonen mellom myndighetsutøvelse og bruken av eierrådigheten er ikke klart definert.
Lagmannsretten gjennomgår juridisk teori, forarbeider og Sivilombudsmannens uttalelser om teamet, og konkluderer med at vedtak som er ment å regulere offentlig tilgjengelig areal har klar offentligrettslig karakter, der formålet er å ivareta ulike brukerinteresser til felleskapets beste. Slike vedtak er myndighetsutøvelse som krever et offentligrettslig kompetansegrunnlag (hjemmel), og kan ikke fattes som eiendomsbesitter i kraft av eiendomsretten. Motsatt dersom en aktør leier et konkret areal av kommunen, for eksklusiv bruk til det aktuelle formålet (f.eks bysykler).
På de fleste områder har kommunen hjemmel til å regulere bruken, f.eks til å gi tillatelse til å kjøre på areal som er forbudt for motorvogn, parkeringstillatelser for drosjer mm. Tilsvarende finnes ikke for el-sykkelutleie som skjer tilfeldig og sporadisk, eller bildelingsforetak som foregår på samme måte.
Hva nå?
Eiendomsretten ga ikke kommunen større rådighet enn andre eiendomsbesittere til å begrense bruk som skjer i medhold av den alminnelige ferdselsrett, og kommunen må skaffe seg hjemmel før den utøver offentlig myndighetsutøvelse.
Det høres ut som en fornuftig ordning.
Artikkelen er publisert på Finansavisen.no.
Forfatter
