13. april 2020
Utbytteskatt og korona
Kan et allerede vedtatt utbytte reverseres med skattemessig virkning som følge av koronapandemien?
Skattepliktig utbytte
Ordinære utbytter er skattepliktig når generalforsamlingen har vedtatt utbytte. Det er altså ikke selve utbetalingen av utbytte som er avgjørende for skatteplikten. Ordinære utbytter er skattepliktig når generalforsamlingen har vedtatt utbytte. Det er altså ikke selve utbetalingen av utbytte som er avgjørende for skatteplikten. I mange selskaper kan den økonomiske krisen som følge av koronautbruddet ha ført til at det nå ikke er forsvarlig å utbetale det utbyttet som generalforsamlingen har vedtatt. Hvis det vedtatte utbyttet ikke utbetales, vil aksjonærene likevel skattlegges? Eller kan det gjennomføres en reversering med skattemessig virkning?
Pandemien kan ha betydning for utbyttemuligheten
For personlige aksjonærer er utbytte vedtatt i generalforsamlingen skattepliktig etter aksjonærmodellen. Utbyttet, etter fradrag for skjerming, skal oppjusteres med 1,44 og skattlegges som alminnelig inntekt med 22 % (effektiv skattesats for utbytte blir da 31,68 %). For selskapsaksjonærer gjelder andre regler, jf. fritaksmetoden.
Pandemien er regnskapsmessig en hendelse inntrådt etter balansedagen som kan påvirke selve adgangen til å beslutte et ordinært utbytte. Et selskap kan ha et stort overskudd i 2019, men etterfølgende hendelser kan allikevel sette en begrensning i utbytteadgangen fordi det regnskapsmessig må foretas nedskrivninger som påvirker utbyttemuligheten. Styret må i så fall ta hensyn til hendelsen når det skal foreslå utbytte for generalforsamlingen.
Styret og generalforsamlingen kan allerede ha godkjent regnskapet og vedtatt utbytte for 2019 før de økonomiske virkningene av pandemien trådte inn. Etter aksjeloven kan ikke utbetalingsdagen for vedtatt utbytte settes senere enn 6 måneder etter generalforsamlingsbeslutningen. Utbetalingen kan derfor skje på et mye senere tidspunkt.
Sett at generalforsamlingen i et aksjeselskap med 2 personlige aksjonærer vedtar et ordinært utbytte i februar 2020 som er planlagt utbetalt i juni 2020. Som følge av den økonomiske krisen vi er inne i, har selskapet imidlertid ikke likviditet til å foreta utbetalingen. Skal de personlige aksjonærene likevel skattlegges for det vedtatte utbyttet?
Selskapsrettslig plikt til å reagere
Den økonomiske virkningen av koronakrisen kan innebære at selskapets egenkapital i verste fall er gått tapt. Hvis det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet, skal styret straks behandle saken. Styret skal kalle inn til generalforsamling å gi en redegjørelse. Dersom selskapet ikke har forsvarlig egenkapital, skal styret på generalforsamlingen forslå tiltak for å rette på dette.
Et tiltak kan være å reversere utbyttebeslutningen.
I tillegg til styrets handleplikt ved tap av egenkapitalen, har styret selvfølgelig en plikt til å vurdere blant annet omdømme og hensynet til de ansatte. Et styre som gjennomfører en utbytteutdeling etter at krisen er et faktum, kan få et stort forklaringsproblem overfor de ansatte dersom selskapet må gjennomføre permitteringer og oppsigelser.
Skattekonsekvenser
Skatterettslig er det både i rettspraksis og ligningspraksis åpnet opp for at skattyter med betalingsvansker kan gjennomføre en reversering av et vedtatt utbytte dersom reverseringen gjennomføres innen utløpet av inntektsåret. I tillegg har Skattedirektoratet den 31. mars 2020 avgitt en uttalelse som eksplisitt gjelder koronapandemien, og som utdyper adgangen til å reversere med skatterettslig virkning.
I uttalelsen gjengir direktoratet det skatterettslige utgangspunktet. Utbyttet er innvunnet og tidfestet når generalforsamlingen vedtar utbyttet. Den personlige aksjonæren skal derfor i utgangspunktet skattlegges for det vedtatte utbyttet uavhengig av om selve utbetalingen av utbyttet skjer et senere år. Direktoratet viser også til gjeldende praksis om å foreta reversering innen utløpet av inntektsåret.
Deretter presiserer direktoratet at det åpnes for en reversering som følge av usikkerheten som har oppstått som følge av pandemien. Selv om enkelte selskaper ikke har betalingsvanskeligheter kan en utbetaling av det besluttede utbytte medføre usikkerhet knyttet til om selskapet fremover til ha en forsvarlig egenkapital og tilstrekkelig likviditet.
Skattedirektoratet legger derfor til grunn at skattleggingen av utbytte i 2020 kan unnlates dersom en beslutning om utdeling av utbytte omgjøres. Det forutsettes at omgjøringen skjer før utbyttet utbetales, og senest innen årsskifte, samt at omgjøringen skyldes forholdsregler som selskapet tar for å sikre kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet som følge av koronapandemien. Det må også foreligge en selskapsrettslig gyldig omgjøringsbeslutning fra kompetent organ.
Avslutning
Styrene har en rettslig plikt til å vurdere forhold etter balansedagen og i mange tilfeller vil det rettslig sett ikke være adgang til å beslutte utbytte selv om 2019 har vært et godt år.
Hvis det allerede er fattet lovlige vedtak om utbytte, kan krisen gjøre at det rettslig sett ikke lenger er adgang til å utbetale utbyttet.
Selv om mange allerede ville hatt en mulighet til å reversere utbyttebeslutningen etter tidligere praksis, er Skattedirektoratets uttalelse en nyttig klargjøring. Selskaper som ikke har en likviditetsutfordring i dag, men som ser utfordringer i fremtiden for eksempel på grunn av senere negative effekter hos underleverandører eller avtaleparter, kan reversere utbyttebeslutningen, slik at de personlige aksjonærene ikke blir utbyttebeskattet på grunnlag av den første beslutningen.
Forfatter
