Ulovlig kameraovervåking i nabotvist

Høyesterett har nylig konkludert med at ulovlig kameraovervåking kan brukes som bevis i en straffesak knyttet til en nabotvist. Dette etter at en kvinne satt opp et skjult kamera for å finne ut av hvilken nabo som i to år hadde ripet opp biler parkert på hennes parkeringsplass.

Fast Eiendom & Entreprise

Systematisk hærverk i felles garasjekjeller

En kvinne bosatt i Fredrikstad hadde i to år opplevd at det ble utført hærverk på flere biler parkert på hennes parkeringsplass. Garasjeanlegget var tilknyttet et boligsameie hvor kvinnen bodde, og kun beboerne i sameiet hadde tilgang til garasjeanlegget.

Ettersom ingen andre biler i garasjeanlegget ble berørt av ugjerningene, fremstod hærverket som bevisst og systematisk rettet mot kvinnen. I perioden fra 2018 til februar 2020 ble det utført hærverk på biler parkert på hennes parkeringsplass for over kr 70 000,-.

Forholdet ble anmeldt til politiet, men saken ble henlagt.

 

Kvinnen brukte mobilen til å ta skjulte videopptak

For å avsløre hvem som utførte skadene på bilene, utførte kvinnen skjult videoovervåkning av parkeringsplassen. Kvinnen allierte seg med en annen beboer i sameiet, og plasserte en mobiltelefon i et skap med utsyn til hennes parkeringsplass.

Kvinnen benyttet seg av en applikasjon hvor kamerafunksjonen på mobilen ble aktivert ved bevegelse. Mobilen fanget derfor opp video og lyd av enhver som beveget seg i mobilkameraets synsfelt. Ingen bortsett fra eier av skapet ble informert om at kvinnen tok opptak av parkeringskjelleren.

 

Ble tatt på fersk gjerning

I februar 2020 fanget mobilen opp en annen beboer som bevisst ripet opp bilen parkert på den aktuelle plassen. Kvinnen tok opptaket med seg til politiet og anmeldte forholdet. Med videoopptaket som bevis, ble gjerningskvinnen ilagt forelegg av politiet.

På tross av det klare beviset aksepterte ikke gjerningskvinnen forelegget, og saken ble sendt videre til Fredrikstad tingrett hvor hun ble tiltalt for overtredelse av straffeloven § 351 – skadeverk. Ettersom opptaket var tatt opp i strid med gjeldende regler for kameraovervåking, anførte tiltalte at verken bevisopptaket eller politiavhøret hvor hun ble konfrontert med opptaket, kunne brukes som bevis i straffesaken.

Tingretten avsa kjennelse på at filmen og avhøret kunne benyttes som bevis, men at lydfilen tilknyttet opptaket ikke skulle spilles av i retten. Kjennelsen ble anket av tiltalte til lagmannsrett, og videre til høyesterett, som kom til samme resultat som tingretten.

 

Ulovlig kameraovervåkning

Ettersom opptaket med mobiltelefonen var automatisert, faller videoovervåkingen under personvernforordningen (GDPR). En film av en identifiserbar person er å anse som en personopplysning etter forordningen. Dermed faller i utgangspunktet både innsamlingen, behandling og spredning av videoen under GDPR.

GDPR får imidlertid ikke anvendelse på opptak som gjøres: «Av en fysisk person som ledd i rent personlige eller familiemessige aktiviteter». Dette vil for eksempel gjelde videoovervåkning som utelukkende skjer i egen bolig.

Ettersom garasjeanlegget var åpent for alle beboerne i sameiet og deres gjester, kom Høyesterett til at dette unntaket ikke var anvendelig. Kvinnen var derfor i utgangspunktet pålagt å følge GDPR sine bestemmelser.

Høyesterett antyder i sin dom at GDPR ikke ble fulgt, og legger derfor i likhet med lagmannsretten til grunn at et slikt opptak er ulovlig.

 

Et ulovlig opptak kan også brukes som bevis

Selv om et videoopptak er ulovlig, er det ikke noe automatikk i at opptaket ikke kan benyttes som bevis av påtalemyndighetene i en rettssak. Det følger av rettspraksis at bevis som er skaffet til veie på en utilbørlig eller ulovlig måte, kun skal nektes fremmet i «særlig tilfeller».

Utgangspunktet er at brudd på personvernlovgivningen skal sanksjoneres av myndighetene selvstendig, og ikke med bevisavskjæring. I hvilke tilfeller et bevis skal nektes fremmet beror på en konkret vurdering av saken, hvor hensynet til en korrekt avgjørelse av straffesaken i domstolen er tungtveiende.

I vurderingen om et ulovlig bevis skal avskjæres oppstiller Høyesterett følgende momenter:

«Det må foretas en bred avveining, hvor flere momenter inngår. Blant disse er som nevnt grovheten av den krenkelse som ble begått ved innhentingen av beviset, om føring av beviset innebærer en fortsatt krenkelse, sakens alvor og bevisets betydning for oppklaring av saken.»

Høyesterett hadde ikke kompetanse til å prøve lagmannsrettens konkrete vurdering, men konkluderte med at lagmannsretten hadde lagt til grunn en korrekt forståelse av gjeldende rett.

Lagmannsretten la til grunn at beviset ikke skulle avskjæres. Lagmannsretten la avgjørende vekt på videoopptakets betydning for oppklaring av saken. I dette tilfellet var beviset helt avgjørende for opplysningen av saken. Videre var det av betydning at skadeverket hadde pågått over lengre tid, og at den fornærmede ikke hadde noen andre praktiske muligheter til å oppklare hvem av sameierne som stod bak hærverket. Formålet med filmingen var derfor etter lagmannsrettens syn legitim, selv om kravene til lovlig videoovervåkning ikke nødvendigvis var oppfylt.

 

Sanksjoner ved ulovlig filming

Ettersom kun beboerne hadde tilgang til garasjeanlegget, kunne man med sikkerhet anta at skadene ble gjort av en av hennes 26 naboer. Kvinnen forklarte for tingretten at hun opplevde en utrygghetsfølelse på grunn av de gjentatte skadene, og at hun vurderte å flytte fra sameiet. Etter at gjerningskvinnen ble tatt stoppet hærverket, og på mange måter fikk kvinnen en ønsket løsning ved hennes aksjon.

Likevel er det ikke slik at disse forholdene alene medfører at kvinnen hadde lov til å filme garasjeanlegget med skjult videoopptak.

Ved å gjennomføre overvåkning uten å følge personvernlovgivning, risikerer man ifølge Datatilsynet å bli møtt med sanksjoner for lovovertredelse. Dersom man setter opp kameraovervåkning mot andres hjem eller som kan krenke privatlivets fred, risikerer man å bli politianmeldt for brudd på straffeloven § 266 om hensynsløs atferd. Hvis man overvåker naboen sin, kan dette også være i strid med naboloven § 2.

 

Hva burde kvinnen ha gjort?

I denne saken burde kvinnen ha kontaktet styret som har ansvaret for garasjeanlegget. Hun kunne ha anmodet sameiet i garasjeanlegget om å oppføre kameraovervåkning i dette garasjeanlegget, og dermed kunne informasjonen blitt innhentet på lovlig vis.

Sameiet vil i så fall være ansvarlig for å sette opp kameraovervåkning med krav til informasjon, sletting av opptak og ellers gi de som overvåkes deres rettigheter etter personvernreglene.

Artikkelen er publisert på Finansavisen.no.

Bildet er tatt av PIRO4D fra Pixabay .

Forfatter

Vetle Eckhoff

  • advokatfullmektig