Styrets ansvar for kreditorers tap ved konkurs

I en nylig avsagt dom har Høyesterett lagt opp nye retningslinjer for hvordan økonomisk tap skal beregnes når styremedlemmer eller daglig leder har opptrådt uaktsomt og har et personlig erstatningsansvar ovenfor kreditorer etter konkurs.

Selskapsrett & Transaksjoner

Drift på kreditors regning?

Et entreprenørselskap i Setesdal hadde over tid fått en vanskelig økonomi, og gikk med tap både i 2015 og 2016. Selskapets styre begjærte oppbud i selskapet i mai 2017.

 

To underentreprenører som hadde levert tjenester til selskapet i 2015 og 2016 knyttet til blant annet et prosjekt for Statens Vegvesen sto ved konkursen med udekkede tap på ca. kr. 2,5 millioner.

 

De to underentreprenørene reiste sak mot styreformann, et styremedlem og daglig leder i selskapet med krav om erstatning for det tap de var påført.

 

Det ble fremholdt at ledelsen i selskapet var erstatningsansvarlig på bakgrunn av at de hadde drevet selskapets virksomhet i lang tid etter at selskapet var insolvent og dermed hadde drevet på kreditors regning. De hadde på uaktsom måte hadde holdt tilbake eller gitt feil opplysninger om selskapets økonomi til underentreprenørene.

 

Styre og daglig leders ansvar ovenfor for kreditorer

En kreditor kan vanligvis ikke kreve dekning hos daglig leder eller styremedlem i et aksjeselskap. Det følger direkte av aksjeselskapsformen som en ansvarsbegrensning for virksomheten.

 

Aksjeloven pålegger imidlertid personlig ansvar under visse forutsetninger det rettslige utgangspunkt aksjeloven § 17-1 første ledd som angir at «Selskapet, aksjeeier eller andre kan kreve at daglig leder, styremedlem … erstatter skade som de i den nevnte egenskap forsettlig eller uaktsomt har voldt». Det er klart at «andre» i denne sammenhengen kan være selskapets kreditorer.

 

Det er slått fast i tidligere høyesterettspraksis at det følger av det alminnelige ulovfestede kravet om aktsomhet og lojalitet mellom kontraktsparter at et insolvent selskap som mottar nye leveranser på kreditt, forventes å gjøre sin kontraktspart oppmerksom på det, dersom det har inntrådt en svikt i selskapets økonomi som innebærer at selskapet ikke regner med å kunne gjøre opp for de nye leveransene ved forfall. Det er imidlertid ikke gitt at det personlige ansvaret for ledelsen etter aksjeloven § 17-1 rekker like langt som den kontraktsrettslige varslingsplikten for selskapet.

 

Ledelsen i et aksjeselskap kan i utgangspunktet ikke holdes erstatningsansvarlige for å ha inngått kontrakter eller fortsatt løpende kontrakter på kreditt så lenge selskapet var solvent. Spørsmålet blir derfor; når får ledelsen en plikt til å opplyse om selskapets økonomiske stilling? Dette besvares gjerne med at denne plikten ikke inntrer før selskapet er blitt insolvent. Hvis ledelsen ikke overholder sin informasjonsplikt, eller tvert om gir feil opplysninger, vil styre og daglig leder kunne bli personlig erstatningsansvarlig.

 

Tingretten og lagmannsretten

Ledelsen ble frifunnet av Kristiansand tingrett i juni 2019.

 

Saken ble anket til Agder lagmannsrett som avsa dom i September 2020. Lagmannsretten kom til at styreformann, styremedlem og daglig leder hadde opptrådt uaktsomt. Det ble her lagt vekt på at de ikke hadde fulgt opp selskapets vanskelige økonomi og at selskapet i realiteten var insolvent nær to år før det ble begjært oppbud og at de i alle fall etter 1. januar 2016 skulle informert underleverandørene om den svake økonomiske stilling.

 

Lagmannsretten fant derfor at styreformann, styremedlem og daglig leder på bakgrunn av uaktsomheten var erstatningsansvarlige. Erstatningen lagmannsretten tilkjente, tilsvarte de vederlagene kreditorene hadde opptjent etter at uaktsomheten oppsto, det vil si etter 1. januar 2016, og som kreditoren ikke hadde fått betalt verken av selskapet eller konkursboet.

 

De ble dømt til å betale en erstatning for påført tap på samlet omkring 2 millioner. I tillegg ble de dømt til å erstatte sakskostnader med samlet i overkant av kr 1,4 millioner.

 

Høyesterett –var tapet en følge av uaktsomheten?

De tre medlemmene i styret og ledelsen anket til Høyesterett som tok til behandling spørsmålet om årsakssammenheng ved utmåling av erstatning.

 

Utgangspunktet når det skal vurderes om et tap kan knyttet til den uaktsomme handlingen er at det er tilstrekkelig sammenheng dersom skaden ikke ville ha skjedd om den uaktsomme handling tenkes bort.

 

Underentreprenøren skal stilles som om styremedlemmene ikke hadde vært uaktsomme. Det må da skje en sammenligning av to hendelsesforløp: det hypotetiske hendelsesforløpet, det vil si det hendelsesforløpet som sannsynligvis ville skjedd hvis aktsom informasjon om selskapets økonomiske stilling hadde blitt gitt, og det faktiske hendelsesforløpet. Mellom disse to hendelsesforløpene eksisterer en økonomisk differanse for underentreprenøren, og det er denne differansen som – dersom den er positiv – er selskapets økonomiske tap som skal erstattes.

 

Høyesterett la til grunn at dersom underentreprenøren hadde fått tilstrekkelig informasjon om selskapets svake økonomiske stilling, er det å forvente at underentreprenøren hadde stanset de løpende arbeidene i påvente av betalingsgaranti eller forskuddsbetaling. Det var ikke grunn til å regne med at de ville ha fortsatt arbeidene for en mulig dividende i den konkurs som selskapet i så fall måtte frykte ville komme. Utgangspunktet er derfor at vederlagskrav som var opptjent etter 1. januar 2016 var pådratt på grunn av uaktsomheten.

 

Situasjonen var imidlertid at selskapet utover i 2016 betalte ned fordringer underleverandøren hadde for arbeid utført i 2015.

 

Høyesterett kom til at erstatningskravet «består av de ubetalte fordringene selskapet opparbeidet etter uaktsomhetstidspunktet, med fradrag for de betalte fordringene som var opparbeidet før dette tidspunktet». Siden gjelden til underentreprenøren pr 1. januar 2016 var høyere enn gjelden ved konkurstidspunktet i mai 2017, kom høyesterett til at underleverandøren ikke hadde krav på erstatning. Tapet var ikke en følge av den uaktsomme handling, til tross for at hele utestående ved konkurstidspunktet var opptjent vederlag etter 1. januar 2016.

 

Styreformann, styremedlemmet og daglig leder ble dermed frifunnet.

Artikkelen er publisert på Finansavisen.no.

 

Forfatter

Ole Tokvam

  • partner | advokat (H)