Statsbudsjettet for 2023

1. Skattesatser

1.1 Alminnelig inntekt

Regjeringen foreslår å opprettholde satsen for skatt på alminnelig inntekt i 2023 på 22 pst.

1.2 Trinnskatt

Regjeringen foreslår en skjerping i inntektsbeskatningen for privatpersoner med gjennomsnittlige og høyere inntekter. Motsetningsvis foreslår Regjeringen lettelser i inntektsbeskatningen for privatpersoner med lavere inntekter.

Skattesatsen på alminnelig inntekt foreslås videreført til 22%.

Satsene i trinnskatten trinn 1 og trinn 2 foreslås også uendret til hhv. 1,7 pst. og 4,0 pst. For satsene i trinn 3, 4 og 5 foreslås en økning på 0,1 prosentpoeng til hhv. 13,5 pst., 16,5 pst., og 17,5 pst.

Innslagspunktene for trinn 1-3 foreslås endret til hhv. NOK 198 350 (+8 000), NOK 279 150 (+11 250), og NOK 644 700 (+900).

Endringene foreslås med virkning for inntektsåret 2023.

1.3 Minstefradrag og personfradrag

Regjeringen foreslår å opprettholde satsen i minstefradraget på 46 pst av samlet lønn og trygd. Regjeringen foreslår imidlertid å fjerne den nedre grensen for både lønnsinntekt og pensjon.

Personfradraget foreslås økt med ca. 25,5 pst. til NOK 73 100.

Endringene foreslås med virkning for inntektsåret 2023.

2. Skatt på utbytte, utdelinger, gevinster, mv.

Regjeringen foreslår å øke skatten på aksjeutbytte til privatpersoner og utdeling fra selskap til deltakere.

Økningen foreslås gjennomført ved å øke oppjusteringsfaktoren fra 1,6 til 1,72. Dette innebærer at effektiv skattesats på utbytte og utdeling til private personer vil være 22% x 1,72 = 37,84%. Dersom en også hensyntar selskapsskatten vil marginalskattesatsen være 51,5%.

Økningen av oppjusteringsfaktoren får også betydning for beregningen av gevinst ved realisasjon av aksjer og andeler.

Endringene foreslås med virkning fra fremleggelsen den 6. oktober 2022. Dette innebærer at utbytter og utdelinger som innvinnes, og gevinster og tap som realiseres, fra og med 6. oktober 2022 skal oppjusteres med den nye faktoren.

3. Formuesskatt

Regjeringen foreslår økt skatt på formue ved å øke verdsettelsen av aksjer, deltakeres selskapsandel og næringseiendom fra 75 % til 80 %.  Driftsmidler som eies direkte, skjermes fra økningen, og verdsettelsen reduseres i stedet til 70 %. Det foreslås videre at satsen for formuer opp til MNOK 20 økes fra 0,95 % til 1 %. Bunnfradraget videreføres på MNOK 1,7 (NNOK 3,4 for ektepar). Beløpsgrensen for høy verdsettelse av primærbolig videreføres med MNOK 10.

Endringene foreslås med virkning for inntektsåret 2023.

4. Næringsbeskatning

4.1 Arbeidsgiveravgift

Regjeringen foreslår at det innføres en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 % for lønnsinntekter over NOK 750 000. Økningen gjelder alle soner.

Den ekstra avgiften er et situasjonstilpasset tiltak som skal bidra til inndekning av ekstraordinære store utgifter i budsjettet.

Plikten til å betale ekstra arbeidsgiveravgift inntrer når beløpsgrensen overskrides for lønn fra en og samme arbeidsgiver. Hvis en arbeidstaker har NOK 760 000 i lønn fra A og NOK 250 000 i lønn fra B, er det derfor kun den delen som overstiger NOK 750 000 i lønn fra A som skal ilegges ekstra avgift.

Økningen innebærer at den maksimale marginalskatten på lønnsinntekt øker fra 53,9 % i 2022 til 55,8 % i 2023. Økningen gjelder ikke selvstendig næringsdrivende, pensjonister mv med like høye inntekter vil ikke bli berørt av den ekstra avgiften.

Endringene foreslås med virkning for inntektsåret 2023.

4.2 Skattlegging for bruk av felles naturressurser

Regjeringen foreslår endringer innen kraftbeskatningen. Det foreslås også endringer innen havbruk og landbasert vindkraft.

Forslaget om å øke den effektive grunnrenteskattesatsen på vannkraft fra 37 % til 45 % foreslås med virkning fra og med inntektsåret 2022. Samlet marginalskattesats (grunnrenteskatt og alminnelig selskapsskatt) blir etter forslaget 67 %.

I tillegg foreslår det innført et høyprisbidrag som skal bidra til å omfordele de ekstraordinære høye inntektene fra kraftproduksjonen i deler av Sør-Norge.

Regjeringen foreslår at det innføres en grunnrenteskatt på havbruk med virkning fra og med inntektsåret 2023. Et forslag om grunnrenteskatt på havbruk ble sendt på høring den 28.  september 2022 med høringsfrist 3. januar 2023.  Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med lovforslag etter høringsrunden.

Regjeringen foreslår at det innføres grunnrenteskatt på landbasert vindkraft med virkning fra og med inntektsåret 2023. Et forslag om grunnrenteskatt vil bli sendt på høring i løpet av høsten 2022. Regjeringen tar sikte på å fremme forslag for Stortinget i løpet av vårsesjonen 2023.

5. Merverdiavgift

5.1 Innføring av beløpsgrense for avgiftsfritak på el-biler

Regjeringen foreslår å innføre en beløpsgrense for avgiftsfritaket på el.biler ved at det innføres merverdiavgift for kjøpsbeløp over 500 000 kroner. Det overstigende beløp omfattes av den alminnelige merverdiavgiftssatsen på 25 pst. Ved innføring av beløpsgrense vil avgiftsgrunnlaget måtte fastsettes på bakgrunn av vederlaget som betales for selve kjøretøyet, fratrukket 500 000 kroner. Hva som inngår i avgiftsgrunnlaget, må avgrenses på samme måte som etter dagens merverdiavgiftsfritak. Det innebærer blant annet at utstyr som omsettes sammen med kjøretøyet, men som ikke kan anses som en del av kjøretøyet, ikke vil inngå i den avgiftsfrie delen av vederlaget. Beløpsgrensen foreslås også å gjelde ved bruktimport.

Gjeldende merverdiavgiftsfritak for kjøp av elbiler er godkjent av EFTAs overvåkningsorgan (ESA) ut 2022. Det betyr at en forlengelse av fritaket med en beløpsgrense må notifiseres til, og være godkjent av ESA før 1. januar 2023. Finansdepartementet har igangsatt en prosess mot ESA med sikte på å få godkjent tiltaket, slik at endringene kan iverksettes fra 1. januar 2023.

Videre foreslår Regjeringen å avvikle avgiftsfritaket for omsetning av batterier til kjøretøy som bare benytter elektrisitet til fremdrift. Dagens fritak gjelder både brukte og nye batterier.

5.2 Avvikling av avgiftsfritaket for elektroniske nyhetstjenester

Regjeringen foreslår å avvikle fritaket for elektroniske nyhetstjenester. Nyhetsbransjen kan fortsatt benytte fritaket for aviser, herunder elektroniske aviser. Sistnevnte fritak omfatter omsetning av nyheter som i hovedsak består av tekst og stillbilder.

Regjeringen mener at fritaket for elektroniske nyhetstjenester er kostbart og er lite målrettet mot produksjon og forbruk av nyhetsinnhold. Fritaket har gitt uheldige tilpasninger ved at det brukes for å redusere TV-distributørenes merverdiavgiftsbelastning ved omsetning av sports- og underholdningspakker. Fritaket har dermed fått en langt videre anvendelse enn det som var lagt til grunn ved innføringen, og innebærer i praksis støtte til selskaper som distribuerer TV-kanaler. Dette var ikke intensjonene bak fritaket.

5.3 Innføring av generell avgiftsplikt på innførsel av fjernleverbare tjenester

Vi har i dag ulike regler avhengig av hva slags fjernleverbar tjeneste som omsettes (elektronisk eller ikke-elektronisk) og hvem mottakeren er og hvorvidt tjenesten forbrukes her. Nå foreslår Regjeringen at merverdiavgiftsplikten for fjernleverbare tjenester skal bli den samme uavhengig av mottakerens status og tjenestens art.

Regjeringen foreslår således å innføre generell merverdiavgiftsplikt ved salg av fjernleverbare tjenester til forbrukere hjemmehørende i det norske merverdiavgiftsområdet fra tilbydere utenfor merverdiavgiftsområdet. Dette innebærer for det første at merverdiavgiftsplikten utvides til også å gjelde omsetning av ikke-elektroniske tjenester til mottakere hjemmehørende i Norge som ikke er næringsdrivende eller offentlig virksomhet. Forslaget innebærer for det andre at avgiftsplikten for fjernleverbare tjenester vil være uavhengig av om omsetningen kan anses merverdiavgiftspliktig som innenlands omsetning.

Skillet mellom hvem som er kjøper av den fjernleverbare tjenesten (B2B eller B2C) vil fortsatt få betydning. Betydningen vil imidlertid bli redusert ved at det vil foreligge merverdiavgiftsplikt i begge tilfeller, mens oppkrevingsmetoden vil være forskjellige avhengig av om mottakeren er næringsdrivende mv. (B2B) eller forbruker (B2C).

Symmetrihensyn medfører at tilsvarende endringer foreslås for utførsel.

6. Eiendsomsskatt

Regjeringen foreslår at eiendomsskatteloven endres, slik at verdien av grunnen under kraftlinjene inkluderes i nettanlegget ved beregningen av grunnlaget for eiendomsskatt på nettanlegget. Grunnen skal kun skattlegges hos nettselskapet. Løsningen innebærer at verdien av grunnen ikke avskrives. Videre foreslås det å benytte en sjablongmetode ved verdsettelse.

Bakgrunnen for forslaget er Statnett III-dommen høsten 2021 hvor Borgarting lagmannsrett kom til at verdien av et nettselskaps rettigheter til grunnen under kraftlinjer skal inngå i verdsettelsen av nettanlegget. Grunneieren skal etter dommen være debitor for skatt på andelen av verdien på nettanlegget som kan tilskrives grunnen. Dommen vil kunne medføre at mange kommuner må legge om praksis for beskatning av nettanlegg og skrive ut eiendomsskatt på eierne av grunn under kraftlinjene. Dette vil berøre svært mange grunneiere, kreve ny verdsettelse av grunnen og være administrativt krevende.

7. Særavgifter

Regjeringen foreslår å avvikle den reduserte el.-avgftssatsen for datasentre.

8. Tollrepresentant

Regjeringen foreslår regler om bruk av tollrepresentant i vareførselsloven og tollavgiftsloven, og at tollrepresentantens og den representertes ansvar for tollavgift klargjøres i tollavgiftsloven. Formålet er å redusere risikoen for tvister mellom de private partene. Forslagene er en klargjøring av gjeldende rett, og er ikke ment å innebære materielle endringer.

9. Dokumentavgift

Regjeringen foreslår ingen endringer.

10. Skattefavorisert pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende mv.

Regjeringen foreslår å innføre en skattefavorisert sparing fra første krone i innskuddspensjonsordninger for selvstendig næringsdrivende mv. og frilansere. Forslaget som er begrunnet i hensynet til enkelhet og konsistens, innebærer at selvstendig næringsdrivende mv. og frilansere i større grad skal likebehandles med alminnelige lønnsmottakere.

Tidligere har selvstendig næringsdrivende mv. og frilansere kunnet opprette en skattefavorisert innskuddsordning på frivillig basis og har fått inntektsfradrag for pensjonsinnskudd etter skatteloven § 6-46 fjerde ledd. Det er de selvstendig næringsdrivende mv. selv som avgjør hvor mye de skal spare innenfor grensen som oppstilles i lov om innskuddspensjon § 2-3 andre ledd.

Grensen for inntektsfradrag for slike innskudd er 7 pst. av beregnet personinntekt fra næring, godtgjørelse til deltaker for arbeidsinnsats i selskap med deltakerfastsetting eller lønn mellom 1 G og 12 G. I disse ordningene gir dermed ikke inntekt mellom 0 og 1 G grunnlag for pensjonssparing. Det er dette som foreslås endret, slik at inntekten mellom 0 og 1 G gir grunnlag for pensjonssparing.

Tidligere i år vedtok Stortinget lov om obligatorisk tjenestepensjon («OTP-loven») som pålegger de aller fleste foretak i privat sektor å ha en tjenestepensjonsordning for sine ansatte. Loven omfatter imidlertid ikke selvstendig næringsdrivende mv. og frilansere.

Regjeringen foreslår ikke at selvstendig næringsdrivende mv. og frilansere skal omfattes av OTP-loven, men heller endringer i gjeldende lov om innskuddspensjon § 2-3 andre ledd. Det foreslås at endringen skal tre i kraft umiddelbart og med virkning fra inntektsåret 2023.

11. Privat konsum i selskap

Regjeringen varslet i sommer innføring av nye regler om privat konsum i selskap. Reglene skulle innebære en betydelig økning i skattleggingen av privat konsum og ville i praksis fungere som stoppregler.

Grunnet svært mange innspill i høringsrunden som ble avsluttet 1. august 2022 og behovet for å justere forslaget, har Regjeringen besluttet å fremlegge nytt endelig forslag til lovendring i løpet av 2023.

I mellomtiden vil imidlertid de gjeldende regler om rapportering og skattlegging av privat konsum i selskap fortsatt være gjeldende.