1. Formuesskatt

Regjeringen foreslår en lettelse i formuesskatten ved at verdsettelsen av aksjer reduseres fra dagens 55 pst. til 50 pst. I tillegg foreslår regjeringen at bunnfradraget økes fra 1,5 MNOK (3 MNOK for ektefeller) til 1,6 MNOK (3,2 MNOK for ektefeller).

Regjeringen foreslår en skjerpelse av formuesskatten for boligeiere ved økning av formuesverdsettelsen av primærboliger, sekundærboliger og fritidseiendom.

For primærboliger skal formuesverdien fortsatt settes til 25 pst. av en beregnet omsetningsverdi. Regjeringen foreslår imidlertid en økning for primærboliger som har en beregnet eller dokumentert omsetningsverdi som overstiger MNOK 15. For slike primærboliger skal formuesverdien settes til 50 pst. for den delen som overstiger MNOK 15. Her blir det derfor en progressiv formuesbeskatning for primærboliger som har en beregnet eller dokumentert omsetningsverdi på over MNOK 15.

For sekundærboliger foreslås en økning av verdsettelsen fra dagens 90 pst. til 95 pst. av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi. For fritidsboliger foreslås en oppjustering av formuesverdien med 10 pst. fra 2021 til 2022. Skattyter kan fortsatt kreve en nedsettelse dersom formuesverdien overstiger 30 pst. av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi.

Regjeringen foreslår at verdien av næringseiendom nedjusteres fra dagens 55 pst. til 50 pst. av eiendommens beregnede utleieverdi.

Regjeringen foreslår ingen endring av formuesskattesatsen på 0,85 pst.

2. Skattesatser

2.1 Alminnelig inntekt

Regjeringen foreslår å opprettholde satsen for skatt på alminnelig inntekt i 2022 på 22 pst.

2.2 Trinnskatt

Regjeringen foreslår lettelser i inntektsbeskatningen for privatpersoner ved å redusere marginalskatten på relativt lave inntekter. På denne måten vil regjeringen gjøre det noe mer lønnsomt å jobbe for enkelte grupper og samtidig delvis kompensere for økte bilavgifter.

Satsene i trinn 1 og 2 i trinnskatten foreslås redusert til 1,4 pst. i trinn 1 (- 0,3 pst.) og 3,8 pst. (-0,2pst.) i trinn 2. Personer med lave inntekter vil også få redusert marginalskatt gjennom økt minstefradrag.

Satsene i trinn 3 og 4 i trinnskatten foreslås uendret til 13,2 pst. i trinn 3 (11,2 pst. i tiltakssonen i Troms og Finnmark fylke) og 16,2 pst. i trinn 4.

Innslagspunktene foreslås justert med forventet lønnsvekst, til 190 350 kroner i trinn 1, 267 900 kroner i trinn 2, 670 800 kroner i trinn 3 og 1 052 200 kroner i trinn 4.

2.3 Minstefradrag

Regjeringen foreslår å øke satsen i minstefradraget fra 46 pst. av samlet lønn og trygd, til

48 pst. I tillegg foreslår regjeringen at maksimalt minstefradrag økes med anslått lønnsvekst til 109 950 kroner. Med forslaget for 2022 vil overgang fra sats til øvre grense i minstefradraget skje ved en inntekt på om lag 229 050 kroner.

3. Skattlegging av ansatteopsjoner i oppstart- og vekstselskaper

3.1 Generelt

Regjeringen foreslår å erstatte den gjeldende opsjonsskatteordningen i tråd med Finansdepartementets høringsforslag av 7. juni 2021, med effekt fra 1. januar 2022. Det foreslås at verken tildeling eller innløsning av opsjoner skal utløse skatteplikt, og at beskatningen først skal skje når aksjene realiseres, i tråd med aksjonærmodellen, jf. skatteloven §§ 10-30 flg. Til forskjell fra den eksisterende ordningen, innebærer forslaget at det ikke vil skje noen lønnsbeskatning.

3.2 Vilkår

For å kvalifisere for særordningen må følgende vilkårene være oppfylt:

3.2.1 Det utdelende selskapet:

• kan ikke være børsnotert,
• må være hjemhørende i riket, eller et tilsvarende utenlandsk selskap med begrenset skatteplikt til Norge,
• gjennomsnittlig antall årsverk kan ikke overstige 50 personer,
• verken samlede driftsinntekter eller balansesum kan være over 80 mill. kroner i inntektsåret før tildeling av opsjonen, og
• kan ikke være eldre enn 10 år i tildelingsåret, medregnet stiftelsesåret.

3.2.2 Den ansatte:

• må i gjennomsnitt arbeide minimum 25 timer per uke i selskapet fra tildeling til innløsning av opsjonen, og
• kan på tildelingstidspunktet maksimalt kontrollere 5 pst. av aksjene i selskapet.
• Opsjonen må tildeles den ansatte personlig, og kan ikke overdras til andre, og
• Opsjonen kan innløses i aksjer tidligst tre år, og senest ti år, etter at opsjonen er tildelt.

3.2.3 Generelt:

• Ett eller flere offentlige organer kan alene eller til sammen ikke kontrollere 25 pst. eller mer av kapital- eller stemmeandelene i selskapet.
• Innløsningskursen kan ikke være lavere enn markedsverdien av de underliggende aksjene på tildelingstidspunktet.
• Den samlede markedsverdien av underliggende aksjer som selskapet kan utstede i opsjoner under ordningen må ikke overstige 60 millioner kroner. Tilsvarende innføres det en øvre grense på 3 millioner kroner på den samlede markedsverdien av underliggende aksjer den enkelte ansatte kan ha opsjon på under ordningen, medregnet tidligere utdelte opsjoner under eksiterende særordning.
• Ordningen avgrenses mot selskap med enkelte typer næringsvirksomhet, som ikke anses å ha behov for en skattefavorisert opsjonsordning, samt virksomhet som etter EØS-retten ikke kan motta slik støtte. I tråd med EØS-retten avgrenses ordningen også mot selskap med utestående krav på tilbakebetaling av ulovlig tildelt statsstøtte eller som er i økonomiske vanskeligheter.

3.3 Rapportering

Selskapet må rapportere inn spesifiserte opplysninger ved tildelingen av opsjonene til skattemyndighetene og enkelte opplysninger ved innløsning av opsjonene.

3.4 Overgangsregler og tilleggsvilkår for opsjoner utdelt etter særreglene for små oppstartsselskap fra og med 12. oktober 2021.

Regjeringen foreslår å innføre overgangsregler slik at opsjoner som er utstedt etter gjeldende regler, overføres til den nye ordningen.

For opsjoner som utstedes etter de eksisterende særreglene foreslår departementet at det fra og med 12. oktober 2021 gjelder følgende tilleggsvilkår:

• innløsningskursen på aksjene må være lik eller høyere enn markedsverdien ved tildelingstidspunktet, og
• at en enkelt ansatt ikke kan tildeles nye opsjoner som gjør at samlet markedsverdi på de underliggende aksjene overstiger 3 millioner kroner på tildelingstidspunktet.

For tidligere utstedte opsjoner legges det til grunn at avtalt innløsningskurs tilsvarer markedsverdien. Verdien av underliggende aksjer fra opsjoner under særordningen for små oppstartselskap tildelt før 12. oktober 2021, skal inngå i denne beregningen, og verdien av underliggende aksjer for disse opsjonene skal settes lik innløsningskursen.

3.5 Forholdet til statsstøttereglene

Den foreslåtte ordningen anses som statsstøtte og kan derfor ikke iverksettes før den er godkjent av EFTAs overvåkningsorgan (ESA).

4. Konsernbidrag til utenlandsk datterselskap

Konsernbidragsreglene i skatteloven §§ 10-2 til 10-4 gir mulighet for inntektsutjevning mellom selskap som inngår i samme skattekonsern. Skattekonsern foreligger dersom morselskapet ved utgangen av inntektsåret eier mer enn 9/10 av aksjene datterselskapet og har tilsvarende del av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen. For å beskytte det norske skattefundamentet gjelder konsernbidragsreglene bare for bidrag mellom selskap som er hjemmehørende i Norge.

Høyesterett uttalte i dom av 28. januar 2019 at det i de norske konsernbidragsreglene må innfortolkes en fradragsrett for konsernbidrag til utenlandsk datterselskap hjemmehørende innenfor EØS når konsernbidraget dekker et endelig tap i datterselskapet. Finansdepartementet foreslår nå å lovfeste begrenset fradragsrett for konsernbidrag til datterselskap hjemmehørende i EØS i skatteloven § 10-5, for å sikre at reglene om konsernbidrag er i samsvar med EØS-rettslige regler.

Fradragsrett for konsernbidrag til utenlandsk datterselskap vil bare foreligge dersom konsernbidraget går til dekning av et endelig underskudd i et datterselskap (aksjeselskap eller likestilt selskap) som er hjemmehørende, reelt etablert og driver reell aktivitet i en annen EØS-stat. For at underskuddet i datterselskapet skal anses som endelig, må følgende vilkår være oppfylt:

• det ikke er, har ikke vært, og kan ikke bli mulig for datterselskapet eller annen å få fradrag for underskuddet i den staten datterselskapet er hjemmehørende
• grunnen til at underskuddet ikke kan fradras av datterselskapet er en annen enn at det mangler rettslig adgang til det, eller at muligheten for fradrag er tidsmessig begrenset og tiden er løpt ut
• virksomheten i datterselskapet er opphørt, og likvidasjonsprosessen er igangsatt umiddelbart etter utgangen av det året konsernbidraget ytes for
• datterselskapet er likvidert innen utgangen av det inntektsåret konsernbidraget ytes for.

Fradraget kan ikke overstige det laveste beløpet av underskuddet regnet etter henholdsvis norske skatteregler og skattereglene i datterselskapets hjemstat. Tidligere års underskudd kan regnes med i endelig underskudd, men underskudd og latent tap som er oppstått før eiervilkårene (mer enn 9/10) er oppfylt, skal det ses bort fra. Nærmere bestemte overføringen mellom datterselskapet og selskap som datterselskapet er i interessefellesskap med, skal redusere det endelige underskuddet i datterselskapet, og dermed det norske morselskapets fradragsrett.

Reglene kommer ikke til anvendelse dersom det norske morselskapet eier datterselskapet (datterdatterselskapet) gjennom selskap som er hjemmehørende i en annen utenlandsk stat enn datterselskapet. Det gjelder selv om det mellomliggende selskapet er hjemmehørende i annen EØS-stat.

5. Omtalesak – varsel om nye regler for privat konsum i selskap

Regjeringen informerer om at det er igangsatt arbeid for å utrede særregler for skattlegging av visse former for privat konsum i selskap. Bakgrunnen for dette er at en finner at gjeldende alminnelige skatteregler ikke er tilstrekkelig til å motvirke privat konsum i selskap på en effektiv måte. Privat konsum i selskap kan typisk bestå av at aksjonæren benytter eiendeler som selskapet eier, eller at aksjonæren får kjøpe varer og tjenester til underpris. Det er planlagt å sende forslag til nye regler på høring første halvår 2022.

6. Merverdiavgift

6.1 Alternativ behandling

Fra 1. januar 2021 ble det innført plikt til å beregne merverdiavgift for omsetning og formidling av alternativ behandling.

For omsetning og formidling av naprapati og osteopati ble det – pga endringer i helsepersonellloven – bestemt at endringen først skulle gjelde fra 1. juli 2021.

Grunnet utsettelser i helsepersonellloven foreslår Regjeringen ytterligere utsettelse for den som innen to måneder fra tidspunktet endringen i helsepersonelloven trer i kraft, søker om autorisasjon som naprapat eller osteopat.

For disse vil endringen i plikten til å beregne merverdiavgift ikke gjelde før 1. juli 2022.

Dersom søknaden om autorisasjon som naprapat eller osteopat innvilges, vil unntak fra merverdiavgiftsloven følge av merverdiavgiftsloven § 3-2 første ledd bokstav d.

Avgrensningen i utsettelsen for naprapati og osteopati til den som søker innen to måneder fra tidspunktet for endring i helsepersonelloven trer i kraft, får bare betydning fra det tidspunktet endringen i helsepersonelloven § 48 første ledd trer i kraft.

Frem til dette tidspunktet vil all omsetning og formidling av alternativ behandling i form av naprapati og osteopati etter forslaget fortsatt være unntatt etter den tidligere bestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 3-4 om unntak for alternativ behandling.

6.2 Omtalesaker

Regjeringen omtaler i tillegg tre pågående interne utredninger.

Skadeforsikring: Den ene omtalesaken gjelder mulig innføring av merverdiavgift på skadeforsikring.

Hvorvidt premien på skadeforsikring skal avgiftsbelegges skal således fortsatt utredes i departementet.

Omtvistede krav: Den andre omtalesaken gjelder endring i regelverket for utstedelse av salgsdokument for omtvistede krav ved bygge- og anleggsvirksomhet og verftsindustri.

En eventuell endring vil også endre tidfestingen av merverdiavgift, det vil si tidspunktet for når merverdiavgift skal medtas av registrerte avgiftssubjekter i skattemeldingen for merverdiavgift, og dermed også når merverdiavgiften skal betales.

En særordning med utsatt tidfesting av merverdiavgift for omtvistede krav for bygge- og anleggsbransjen vil innebære at entreprenører gis en selektiv fordel, som sannsynligvis må anses som statsstøtte.

Tiltaket må notifiseres til EFTAs overvåkningsorgan (ESA), og bør ikke iverksettes før en slik prosess er gjennomført og det foreligger en eventuell godkjennelse fra ESA av ordningen.

VOEC: Den tredje omtalesaken gjelder 350-kroners grensen ved import. I forbindelse med fjerningen av 350-kroners grensen for avgiftsfritak ved import (og overgang til VOEC) ble det innført et midlertidig deklareringsunntak for slike varer.

Det er ikke avgiftsfritak for de utenlandske tilbyderne, selv om det midlertidige deklareringsunntaket innebærer at det ikke systematisk blir oppkrevet merverdiavgift for varene med verdi under 350 kroner der tilbyderen ikke har oppkrevet merverdiavgift ved salget

Departementet vurderer situasjonen løpende med sikte på å avvikle overgangsordningen og vil komme tilbake til saken i Revidert nasjonalbudsjett 2022.

7. Dokumentavgift

For 2022 foreslås det å videreføre avgiftssatsene for dokumentavgiften.