Statsbudsjettet for 2021

Kildeskatt på renter og royalty mv.
Regjeringen foreslår å innføre kildeskatt på noen typer betalinger som gjøres fra Norge til nærstående foretak hjemmehørende i lavskatteland. Forslaget innebærer en kildeskatt på 15 prosent på renter og immaterielle rettigheter (royalty) og leiebetalinger for visse fysiske eiendeler. Skatteplikten skal omfatte

• Renter av gjeld til nærstående foretak i lavskatteland, og
• Vederlag til nærstående foretak i lavskatteland for bruk av eller retten til å bruke immaterielle rettigheter (royalty) og visse fysiske eiendeler.

De fysiske eiendelene som foreslås omfattet av kildeskatten er skip, fartøy, rigger mv, fly og helikopter, tilsvarende saldogruppen inntatt i skatteloven § 14-41 bokstav e og f. Betalinger knyttet til lovlige eiendeler som skattlegges etter rederiskatteordningen foreslås unntatt fra kildeskatteplikten.

Hovedformålet med forslaget er å motvirke overskuddsflytting fra Norge ved kunstig høye rente- og royaltybetalinger til nærstående foretak i lavskatteland.

Lavskatteland definisjonen følger dagens definisjon i gjeldende NOKUS regler.

For å sikre at reglene er i samsvar med EØS-retten gjelder ikke kildeskatten for betalinger til selskap som er reelt etablert og driver reell økonomiske aktivitet i et EØS-land.

Som nærstående regnes:

• selskap eller innretning som betaleren direkte eller indirekte eier eller kontrollerer med minst 50 prosent.
• Selskap eller innretning som, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer betaleren med minst 50 prosent.
• Selskapet eller innretning som nærstående, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer med minst 50 prosent.

Selskap regnes som nærstående dersom kravet til eierskap eller kontroll er eller har vært oppfylt på noe tidspunkt i inntektsåret før betalingen er tidfestet.

Betaleren er ansvarlig for å vurdere skatteplikten og for å foreta skattetrekk. Mottaker skal derfor ikke pålegges å innlevere skattemelding. Manglende trekk kan medføre ansvar for betaleren.

Selv om det foreslås at det innføres kildeskatt etter norsk intern rett, kan skattleggingen være avskåret etter skatteavtale.

Det foreslås at reglene trer i kraft fra 1. juli 2021. Alle relevante betalinger som innvinnes etter dette tidspunktet skal ilegges kildeskatt.

Formuesskatt
Skattesats og bunnfradrag uendret

Regjeringen forslår at formuesskattesatsen på 0,85 % og bunnfradraget på 1 500 000 kroner (3 000 000 kroner for ektefeller), blir stående uendret.

Økt verdsettelsesrabatt for arbeidende kapital

Verdsettelsesrabatten for arbeidende kapital forslås økt fra 35 % til 45 %. Verdsettelsesrabatten gjelder for aksjer og driftsmidler mv inkludert næringseiendom.

Verdsettelsesrabatten kommer også til anvendelse på gjelden som tilordnes disse eiendelene, altså slik at gjeldsfradraget for den delen av skattyters gjeld som tilordnes eiendelene med verdsettelsesrabatt reduseres til 45 %.

Lavere verdsettelsesrabatt for primærboliger med verdi over 15 000 000 kroner.

Etter dagens regler verdsettes primærboliger til 25 % av beregnet omsetningsverdi uansett boligens verdi. Det gir en verdsettelsesrabatt på 75 %.

Regjeringen forslår at verdsettelsesrabatten på den delen av beregnet omsetningsverdi som overstiger 15 000 000 kroner, skal reduseres fra 75 % til 50 %. Det betyr at dersom beregnet omsetningsverdi er 16 000 000 kroner, vil formuesverdien til boligen etter verdsettelsesrabatten være 15 000 000 kroner x 0,25) + 1 000 000 kroner x 0,50 = 4 250 000 kroner.

Forslaget begrunnes med at hensynet til å favorisere primærboligeiere må avveies mot hensynet til å stimulere til investeringer i blant annet næringsvirksomhet, og at lavere verdsettelsesrabatt kan bidra til at en mindre del av sparingen går til investeringer i dyre boliger.

Økt verdsettelse for fritidsboliger

Formuesverdien for fritidsboliger utgjør maksimalt 30 % av dokumentert omsetningsverdi. Fritidsboliger er ikke undergitt samme verdsettelsessystem som gjelder for boliger. I stedet følger verdsettelsesreglene av Skattedirektoratets takseringsregler.

Regjeringen foreslår at formuesverdien for fritidsboliger oppjusteres med 20 % fra 2020 til 2021. Forrige justering fant sted i 2014.

Forenklede verdsettelsesregler for bolig og næringseiendom

Verdien av bolig og næringseiendom for formuesskatteformål beregnes etter en sjablongmetode. Det er en sikkerhetsventil der skattyter kan kreve den beregnede verdien nedsatt dersom en dokumenterer at den beregnede verdien er høyere enn dokumentert verdi, og differansen overstiger visse terskler (30 % for primærbolig og 78 % for næringseiendom). Etter dagens regler får imidlertid skattyter en lavere verdsettelsesrabatt på dokumentert verdi enn ved bruk av den beregnede verdien. Mens verdsettelsesrabatten for primærbolig er 75 % av beregnet verdi, vil rabatten reduseres til 70 % når den dokumenterte verdien legges til grunn.

Regjeringen foreslår at terskelen for bruk av dokumentert omsetningsverdi fjernes, og dessuten at samme verdsettelsesrabatt benyttes uavhengig om beregnet omsetningsverdi eller dokumentert verdi benyttes ved formuesansettelsen.

Merverdiavgift

Avgiftssatsene

I forbindelse med Covid-19 innførte Regjeringen midlertidige lavere merverdiavgiftssatser for enkelte bransjer.

Regjeringen foreslår nå å avvikle denne særordningen slik at de berørte bransjene igjen skal gå tilbake til å ha sine ordinære avgiftssatser.

Det foreslås at regelendringen trer i kraft fra 1. januar 2021.

Avgiftsplikt på alternativ behandling

I dag er alternativ behandling unntatt etter merverdiavgiftsloven § 3-3 (avgiftsunntatte helsetjenester).

Regjeringen foreslår å innføre avgiftsplikt for omsetning og formidling av alternativ behandling.

I visse tilfeller skal alternativ behandling likevel være avgiftsunntatt.

Dette er situasjoner hvor alternativ behandling som inngår som en integrert og sammenhengende del av helsehjelp etter helsepersonelloven som finansieres helt eller delvis av det offentlige, og ytes av autorisert helsepersonell uten særskilt vederlag.

Det foreslås at regelendringen trer i kraft fra 1. januar 2021.

For osteopater og naprapater foreslår Regjeringen at regelendringen trer i kraft fra 1. juli 2021.

Avgiftsplikt på kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling

I dag er kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling unntatt etter merverdiavgiftsloven § 3-3 (avgiftsunntatte helsetjenester).

Regjeringen foreslår at omsetning og formidling av kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling bare skal unntas fra loven når inngrepet eller behandlingen er medisinsk begrunnet og finansieres helt eller delvis av det offentlige.

På tannhelseområdet, hvor det normalt ikke er offentlig finansiering for voksne (over 18 år), foreslås det ikke oppstilt vilkår om offentlig finansiering for å omfattes av unntaket.

Det foreslås at avgiftsplikten og regelendringen trer i kraft fra 1. januar 2021.

Bygge- og anleggsvirksomhet – nye regler om tidfesting

I dag er hovedregelen at faktura skal utstedes løpende i samsvar med bygge- og anleggsarbeidets fremdrift.

Regelen medfører uheldige likviditetsmessige belastninger for entreprenøren fordi han må løpende innberette merverdiavgift selv om byggherren skulle nekte å betale.

Regjeringen foreslår derfor man kan utsette utstedelse av faktura til arbeidet er fullført.

Det foreslås at regelendringen trer i kraft fra 1. januar 2021.

Overgangsordning for avvikling av 350 kr-grensen (omtalesak)

Avgiftsfritaket for varesendinger fra utlandet av mindre verdi ble vedtatt endret i 2019. Avviklingen er gjennomført i to omganger i 2020.

Det er innført en overgangsordning hvor deklarasjonsfritaket beholdes inntil videre. Den avgiftsfrie grensen på 350 kroner er imidlertid fjernet, og tilbyder av varer til norske forbrukere er dermed avgiftspliktig fra første krone også i overgangsordningen. For norske forbrukere innebærer dette at varer fra utlandet med verdi under 350 kroner, ikke rutinemessig blir stoppet for deklarasjon ved grensen. Avgiftsplikten påligger den utenlandske tilbyderen og etterlevelsen kontrolleres målrettet av myndighetene.

Det er innført en forenklet registreringsordning for utenlandske tilbydere av varer med verdi inntil 3 000 kroner (VOEC).

Eiendomsskatt

Regjeringen foreslår å redusere maksimal eiendomsskattesats for bolig og fritidsbolig fra 5 til 4 promille.

Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med eiendomsskatteåret 2021.