Stadig mer overvåkning av ansatte via GPS

 

Arbeidsrett

Denne artikkelen ble først publisert 23.07.2010.

 

I denne uke har et avfallsselskap sendt varsel om oppsigelse til en av sine sjåfører fordi selskapet via GPS mener å ha avdekket at han har tatt for lange pauser på dager hvor han hadde krevd overtidsbetaling.

 

Avfallsselskapet hadde montert GPS i bilene for å kontrollere om søppeldunker ble tømt eller ikke. Formålet med kontrolltiltaket (GPS) var altså noe annet enn å sjekke om de ansatte tok for lange pauser.

 

Pauser fra selve arbeidet utover spisepausene tar vel de fleste. Hva med de private telefonsamtalene du tar i løpet av dagen, hva med de gangene du er innom nettsider for å sjekke nyheter og sportsbegivenheter, og hva med de samtalene du har med kollegaene for å høre om hva de skal gjøre i sommerferien.

 

Det er ingen som hittil er blitt oppsagt av den grunn. Skal det da være noe annerledes for de som benytter bil store deler av arbeidstiden og som har fått installert en GPS i yrkesbilen?

 

Bruk av GPS som kontrolltiltak må være lovlig

Installering av GPS i yrkesbiler har økt kraftig. For at arbeidsgiver skal kunne installere GPS må arbeidsgivers behov veie betydelig tyngre enn hensynet til den ansattes krav til personvern.

 

De ansattes representanter skal tas med i drøftinger om innføring av kontrolltiltaket og de ansatte som blir berørt må selvsagt informeres om hva som skal kontrolleres. I tillegg bør den enkelte ansatte gi sitt samtykke til kontrolltiltaket, men et slikt samtykke vil ikke hjelpe arbeidsgiver dersom hensynet til den ansattes personvern veier tyngre enn arbeidsgivers behov for kontroll.

 

Når GPS blir benyttet som elektronisk kjørebok eller til å vite hvor bilene til enhver tid befinner seg for å utnytte ressursene best mulig (såkalt flåtestyring) så skal det sendes melding til Datatilsynet før kontrolltiltaket igangsettes.

 

Kan arbeidsgiver benytte seg av overskuddsinformasjon fra GPS?

Installering av GPS for elektronisk kjørebok eller flåtestyring er som regel lovlige kontrolltiltak dersom arbeidsgiver har fulgt riktig prosedyre forut for installeringen.

 

Problemet er imidlertid at GPS registrerer hvor du til enhver tid befinner deg, hvor lenge du har stått stille på et bestemt sted, hvor fort du har kjørt, gjennomsnittshastighet mv. Dette er såkalt overskuddsinformasjon, som dersom det lagres og/eller brukes, trolig vil være i strid med personopplysningsloven.

 

I saken med avfallsselskapet er det blitt benyttet slik overskuddsinformasjon. Formålet med installeringen var ikke å overvåke hvor lange pauser de ansatte tok. Dersom denne saken havner i rettsapparatet blir ett av spørsmålene om overskuddsinformasjonen fra GPSen kan benyttes som bevis.

 

I utgangspunktet kan bevis som ikke er innhentet på lovlig måte ikke benyttes, med mindre sakens omfang og karakter tilsier noe annet.

 

I en sak om videoovervåkning av en ansatt som var mistenkt for å ha begått underslag fra butikkassa ble videobeviset nektet ført av Høyesterett fordi vedkommende ikke hadde blitt gjort oppmerksom på overvåkningen og sakens omfang og karakter var ikke av en slik grunn for å fravike hovedregelen om at hemmelige opptak av denne type ikke bør legges fram i en arbeidstvist.

 

Jeg kjenner ikke detaljene rundt saken med avfallsselskapet, men på generelt grunnlag er det tvilsomt om domstolene vil tillate at en GPS registrering som viser at bilen har stått lenge i ro på et bestemt punkt mellom hente- og/eller leveringssted vil bli tillatt ført som bevis i en arbeidstvist. Det gjelder antakeligvis uansett hvor lenge bilen har stått i ro

Forfatter

Søren Olsen

  • partner | advokat