Slutt på hemmelighold fra mandag?

Hvem er egentlig eier?

Mandag 1. november innføres de lenge varslede reglene om et register for reelle rettighetshavere. Nå må alle aktører som opererer i Norge registrere informasjon om alle rettighetshavere som i siste ledd sitter med mer enn en fjerdedel av stemmene. Registeret som skal samle informasjonen og gjøre dette offentlig tilgjengelig er derimot ikke på plass.

Spørsmålet om hvem som egentlig eier et norsk selskap, et utenlandsk selskap eller en utenlandsk trust med virksomhet i Norge er dagsaktuelt både i pressen og regjeringskontorene.

Det har vært en lang vei mot målet om et åpent og offentlig register over det som kalles for reelle rettighetshavere, og fra mandag 1. november trer de første delene av regelverket for dette i kraft.

Reglene har sin bakgrunn fra hvitvaskingsdirektivet til EU, og den norske loven om et register for reelle rettighetshavere ble vedtatt tilbake i 2019. I juni i år ble det fastsatt forskrift knyttet til en rekke av bestemmelsene i loven, med angivelse av ikrafttredelse fra 1. november. Så sent som i september kom den formelle beslutningen i Statsråd om at loven ble vedtatt satt i kraft fra 1. november.

Avklaring av reelle rettighetshavere har lenge vært en del av hverdagen for virksomheter som er underlagt plikter knyttet til tiltak mot hvitvasking – også kjent som AML-tiltak (Anti Money Laundering), og dermed også for alle selskap og andre enheter som har kundeforhold hos banker eller andre som er underlagt slike regler.

Med lov om reelle rettighetshavere pålegges nær sagt alle som driver virksomhet i Norge å innhente, registrere, vedlikeholde og oppbevare informasjon om hvem som til enhver tid er å anse som virksomhetens reelle rettighetshavere i siste ledd. Loven omfatter også en forpliktelse til å utlevere informasjonen til offentlig myndighet, samt til å innføre og oppdatere opplysningene i et offentlig register. Oversikten skal også omfatte informasjon om alle mellomliggende selskap etc, og med det dokumentere eierskapsstrukturen.

Hvem er reelle eiere

Loven definerer reelle eiere som «den eller de fysiske personene som i siste instans eier eller kontrollerer en juridisk person, arrangement, enhet eller annen sammenslutning».

Forskriften kommer inn og begrenser omfanget av registreringsplikten til de som enten «direkte eller indirekte eier mer enn 25 prosent av eierandelen», «kan stemme for mer enn 25 prosent av stemmerettighetene» eller «kan utpeke eller avsette mer enn halvparten av […] styremedlemmer eller tilsvarende». Det er dermed kun store eiere som nå må registreres hos virksomhetene som følge av den nye loven, og som på sikt vil bli tilgjengelige gjennom det kommende registeret.

Forskriften angir at man må ha «rett til å stemme for halvparten eller mer av stemmene» i de foregående ledd for at man skal regnes som å inneha en «indirekte» posisjon i den registreringspliktige virksomheten.

I tillegg til det eierskap den enkelte fysiske person innehar angir forskriften også at den registreringspliktige må «innhente opplysninger om eventuelle enigheter eller avtaler, formelle eller uformelle, som regulerer utøvelsen av eierrettigheter og stemmerettigheter», og at grupper av eiere etter dette kan utgjøre en reell eier som krysser terskelen for registrering.

Disse reglene om summering av eierskap og stemmeretter avviker noe fra regelverket etter loven om tiltak mot hvitvasking der nære familiemedlemmer alltid ansees å utgjøre en enhet, uten at det avviket mellom regelsettene synes å være helt godt begrunnet.

Når kommer registeret?

Registreringsplikten gjelder som angitt fra mandag 1. november, og virksomhetene må selv oppbevare de registrere opplysninger samt dokumentasjonen knyttet til disse.

Forskriften angir at det er registerenheten i Brønnøysund som skal føre det felles registeret som loven gir bud om, men dette er ikke på plass pr i dag.

I forslaget til statsbudsjett fra den avtroppende Solberg-regjeringen ble det foreslått penger til drift og utvikling av et slikt åpent tilgjengelig offentlig register over reelle eiere, og det må kunne antas at dette kommer på plass i løpet av 2022.

Må din virksomhet registrere reelle eiere?

Selskap registrert på børs i EØS-land, verdipapirfond, konkursbo og dødsbo samt stat / kommune med tilhørende foretak, kirken og studentsamskipnader er unntatt fra registreringsplikten. Det samme gjelder norske foreninger og norske stiftelser med begrenset virksomhet.

Videre er norskregistrerte utenlandske foretak (NUF) unntatt fra plikten til registrering av reelle eiere i Norge, så fremt det utenlandske foretaket har registrert slike opplysninger i et register i utlandet. «Utlandet» betyr i denne sammenheng en annen EØS-stat.

Hva gjelder mandag morgen?

I første omgang er det kun deler av loven og forskriften som trer i krav, og konkret er lovens regler om det kommende registeret (§§ 8-14) foreløpig ikke satt i kraft. Det samme gjelder for forskriften der kapittel 3 om registeret samt bestemmelser om tvangsmulkt ved manglende registrering ikke settes i kraft nå.

Da forskriften ble vedtatt i juni ble unntaket for børsnoterte selskap ikke vedtatt satt i kraft, og det kunne resultert i betydelige – om enn utilsiktede – plikter for børsnoterte selskap med virksomhet i Norge. Dette ble korrigert som en inkurie ved egen endringsforskrift i september, og unntaket trer i kraft sammen med de øvrige bestemmelser fra 1. november.

For virksomheter med kompliserte eierstrukturer ligger det nå et betydelig arbeid i vente den nærmeste tiden, men dersom man nylig har avgitt dokumentasjon om reelle eiere og eierstruktur knyttet til oppfylling av regelverket for tiltak mot hvitvasking vil dette utgjøre et godt grunnlag for videre arbeid.