Skatteutvalgets innstilling

1. En overordnet utredning

Utvalget er bredt sammensatt og har sett på en rekke områder i skatteretten. En del punkter fremstår som en gjennomgang og drøfting av forhold som ikke er fulgt opp med konkrete forslag. Enkelte av forslagene er nok også av en slik karakter at det er vanskelig å få gjennomslag politisk. Dette gjelder for eksempel forslag om skatt på gevinst ved salg av fritidsbolig og gjeninnføring av fordel ved bruk av egen bolig. Det er også verdt å merke seg at det er dissens i utvalget på flere av forslagene.

Det var knyttet en del spenning til om utvalget ville foreslå betydelige endringer i fritaksmetoden. Konklusjonen i innstillingen er at dagens system bør videreføres, men med enkelte justeringer.

2. Selskapsskatt

Selskapsskattesatsen har de senere årene blitt redusert fra 28 % til dagens 22 %. Skatteutvalget har en teoretisk og empirisk gjennomgang av hvilken effekt skattesatsen har på investeringsnivå og effektivitetstap mv. Utvalget viser blant annet til at det norske skattenivået i dag ligger på nivå med OECD området og de nordiske land.

Utvalget er delt på spørsmålet om nivået på skattesatsen. Flertallet mener man bør se an utviklingen av skattesatsen internasjonalt. Det er etter flertallets syn for tidlig å konkludere med at selskapsskatten bør endres fra dagens nivå. Utvalgets mindretall mener det er noe mer handlingsrom enn det flertallet legger til grunn og mener at selskapsskatten bør økes fra 22 til 24 % samtidig som skatten på eierinntekter reduseres.

3. Fritaksmetoden

Fritaksmetoden skal motvirke kjedebeskatning. Utvalget drøfter om kjedebeskatning skal unngås gjennom et kreditsystem eller gjennom dagens modell med fritaksmetode. Utvalget konkluderer med at dagens system bør videreføres fordi den er mer treffsikker og enklere.

Utvalget drøfter om dagens fritaksmetode bør endres for skattlegging av gevinster. Utvalget mener at formålet med fritaksmetoden tilsier at kun gevinster som skyldes tilbakeholdte inntekter som tidligere er skattlagt i selskapssektoren bør være skattefrie. Det var dette det tidligere RISK systemet skulle hensynta, men utvalget anbefaler ikke å gjeninnføre et regelsett lignende RISK og godtgjørelsesmetoden.

Utvalget foreslår i stedet å innføre et delvis unntak fra fritaksmetoden for gevinster. Utvalget foreslår en utvidelse av dagens 3 prosentregel som gjelder utbytte til også å omfatte gevinster, men at satsen for inntektsføring økes fra dagens 3 til 5 %. Dette vil innebære at selskapsaksjonærer i så fall må ha oversikt over inngangsverdier på aksjer. Utvalget legger i innstillingen til grunn at de fleste selskapsaksjonærer normalt besitter dokumentasjon på inngangsverdier på sine aksjeinvesteringer.

4. Emigrasjonsskatt

Utvalget har vurdert behovet for enkelte tiltak for å motvirke tilpasninger. Dette gjelder utflyttingsskatt, privat konsum av selskapets midler og reglene om tilbakebetaling av innbetalt kapital.

Utvalget foreslår å oppheve 5 årsregelen i skatteloven § 10-70 niende ledd. Denne regelen innebar at utflyttingsskatten bortfalt dersom skattyter ikke hadde realisert aksjene innen 5 år etter utflyttingen. Som kjent har Stortinget allerede besluttet å oppheve denne bestemmelsen i forbindelse med vedtakelse av statsbudsjettet for 2023.

Utvalget foreslår også at departementet skal utrede nærmere om EØS-avtalen tillater at reglene kan strammes ytterligere inn. Mindretallet advarer mot en ordning som innebærer at de som emigrerer blir skattepliktig på utflyttingstidspunktet. Det vises både til EØS-retten og de innløsningsvirkningene som oppstår som kan gi investor incentiv til å flytte ut av Norge før formuen er opparbeidet.

5. Privat konsum

Utvalget mener at dagens prosess med å endre reglene om privat konsum av selskapets midler vil lede til hensiktsmessige løsninger, og det foreslås ikke konkrete endringer. Utvalget mener imidlertid at det er nødvendig å skjerpe dagens regler.

6. Tilbakebetaling av innbetalt kapital

Utvalget har sett nærmere på reglene om tilbakebetaling av innbetalt kapital. Etter dagens regler er skatteposisjonen innbetalt kapital knyttet til den enkelte aksje som gir en rekke praktiske utfordringer på aksjonærnivå. Reglene er kompliserte, uoversiktlige og gir også rom for tilpasninger.

Utvalget har vurdert ulike løsninger og foreslår en løsning hvor det tas utgangspunkt i innbetalt kapital på selskapsnivå for å bestemme skatteposisjonen på den enkelte aksje. Det vil i praksis si at skatteposisjonen settes til aksjens forholdsmessige andel av innbetalt kapital i selskapet. Dette innebærer at det er selskapets forhold som avgjør om det foreligger innskutt eller opptjent kapital og at det er selskapets beslutninger som avgjør om utdelingen skal klassifiseres som tilbakebetaling av innbetalt kapital.

For den enkelte aksjonær vil skattefriheten for tilbakebetaling av innbetalt kapital være begrenset til aksjonærens inngangsverdi på aksjen. Inngangsverdien skal som i dag nedskrives med den skattefrie tilbakebetalingen. Er utdelingen høyere enn aksjonærens inngangsverdi skal det overskytende skattlegges som utbytte.

Utvalget har også vurdert om klassifiseringen av utdelinger skal knyttes til en rekkefølgeregel som innebærer at opptjent kapital skal anses delt ut før innbetalt kapital. Utvalget konkluderer med at en slik regel vil komplisere regelverket og har konkludert med at det ikke bør innføres en slik regel.

7. Kildeskatt

Utvalget har sett på reglene om kildeskatt på utbetaling ved likvidasjon av selskapet. Etter dagens regler skattlegges utbetalinger ved likvidasjon av selskap som aksjegevinst og ikke utbytte. For utenlandske aksjonærer skaper dette tilpasningsmuligheter og utvalget foreslår at utbetalinger i forbindelse med likvidasjon skal skattlegges etter utbyttereglene.

Utvalget foreslår også å utvide virkeområdet for reglene om kildeskatt på renter, royalty og enkelte leiebetalinger, slik at de ikke begrenses til betalinger til lavskatteland. Videre foreslår de å utvide kildeskattenes virkeområde innenfor EØS, under forutsetning av at det etableres en metode for nettobeskatning.

8. Arbeidsgiveravgift

Utvalget har ikke hatt anledning til å vurdere arbeidsgiveravgiften og foreslår derfor ingen konkrete endringer. Stortinget har imidlertid allerede vedtatt en økning i arbeidsgiveravgiften for 2023 med 5 % på inntekter over kr. 750 000 uavhengig av utvalgets arbeid.

9. Eierbeskatning mv

Utvalget har vurdert beskatningsnivået på eierinntekter. Utvalgets flertall foreslår at den effektive skattesatsen for eierinntekter for personlige aksjonærer reduseres fra dagens 35, 2 % til 34 %. Dette for å unngå incentiv for inntektsskifting for aktive eiere. Mindretallet foreslår at den effektive skattesatsen for eierinntekter for personlige aksjonærer settes til 31,7 % som var tilnærmet nivået i 2021.

Utvalgets flertall foreslår også at beskatningen av kapitalinntekter utenfor selskap bør økes slik at skattenivået blir mer lik nivået på aksjeinntekter. Dette vil ha betydning for investeringer utenfor aksjemarkedet for eksempel investeringer i rentefond.

10. Formuesskatt og arveskatt

Utvalget ser formuesskatt og arveskatt sammen. Utvalget foreslår å beholde formuesskatten, men mener at formuesskatten bør reduseres og delvis erstattes av ny skatt på arv.
For å gjøre formuesskatten mer effektivt, foreslår utvalget at formuesskattegrunnlaget utvides blant annet ved å inkludere formuesgoder som i dag ikke omfattes, slik som immaterielle eiendeler, goodwill og verdi av offentligrettslige tillatelser.

Utvalget mener at alle objekter som inngår i formuesskattegrunnlaget, skal verdsettes til dens antatte markedsverdi. Som en følge av dette forslås fjerning av skatterabatter, slik som rabatt på ikke børsnoterte aksjer og primærbolig.

Utvalget ber også om at departementet prioriterer arbeidet med å få på plass et nytt verdsettelsessystem for fritidsboliger, slik at formueskattegrunnlaget blir nærmere antatt markedsverdi. Utvalget foreslår at det innføres et bedre verdsettelsessystem for verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer. Det forslås at verdsettelsestidspunktet for aksjer skal være 1. januar i fastsettelsesåret, i samsvar med det som gjelder for andre formuesobjekter.

Med utvidelse i formuesskattegrunnlaget og endring av verdsettelsesreglene, mener utvalget at det er rom for at bunnfradraget økes fra kr 1,7 millioner til kr 6,4 millioner, samtidig som satsene reduseres i trinn 1 fra 0,95 til 0,5 %, og i trinn 2 for formuer over 20 mill. kroner fra 1,1 til 0,85 %.

Utvalget foreslår at det gjeninnføres skatt på arv. Utvalget mener at gjeninnføring av arveskatt gir grunnlag for lavere formuesskatt.

Utvalget mener at grunnlaget for innslagspunkt for arveskatt bør være summen av arv og arveskattepliktige gaver som en person mottar fra alle arvelatere over sitt livsløp.

Utvalget foreslår at arv og gaver inntil kr 2 millioner skal være skattefri. For nærmeste arving etter loven og dens livsarvinger foreslår utvalget at satsen settes til 6 % for gaver og arv med en verdi mellom kr 2 millioner og kr 3,5 millioner, og 15 % på det overskytende. For andre mottakere foreslås satsene til hhv. 8 % og 22 %.

Ifølge forslaget vil en person altså bare ha ett fribeløp uavhengig av hvem som er arvelater. Dette vil være en endring i forhold til den tidligere arveavgiften, der innslagspunktene og satsen baserte seg på hva den enkelte person mottok fra hver arvelater. Det er verdt å merke seg at utvalget foreslår at statsborgerskap-prinsippet som gjaldt ved de tidligere reglene også skal gjelde ved innføring av ny arveskatt. Personer som har emigrert, men opprettholder statsborgerskapet kan derfor bli ilagt arveskatt.

11. Boligbeskatning

Utvalget foreslår å innføre skatt på fordel av å bruke egen bolig og fritidsbolig. Fordelen skal tilsvare netto leieinntekter av skattyters bruk av boligene, og skal fastsettes med grunnlag av antatt markedsleie.

Utvalget foreslår også å oppheve skattefritaket for utleieinntekter i egen bolig, slik at leieinntekter som oppebæres i egen bolig blir skattepliktig.

Ut fra hensynet til arbeidsmarked og geografisk mobilitet, foreslår utvalget at skattefritak ved salg av egen bolig videreføres. Utvalget foreslår imidlertid at reglene om bruks- og eiertid for skattefritt salg, endres slik at en unngår tilpasninger der skattytere som eier mer enn en bolig, kan flytte inn det som har vært en sekundærbolig, bo der ett år, flytte tilbake til den “egentlige” primærboligen, og så selge skattefritt. Utvalget foreslår en botidsmodell på fem år. Dersom en skattyter har eid en bolig i fem år, og leid den ut i fire år, skal dermed bare 1/5 av gevinsten være skattefri. Har skattyter bodd der hele tiden, vil hele gevinsten være skattepliktig. Ved kortere eiertid, skal botiden i hele eierperioden være avgjørende.

Utvalget foreslår at skattefritaket for gevinst ved salg av egen fritidsbolig oppheves.

Forutsatt at de foreslåtte endringene i beskatning av egen bolig og fritidsbolig innføres, foreslår utvalget at dokumentavgiften fjernes.

12. Merverdiavgift

Lik sats
Utvalgets flertall anbefaler at alle varer og tjenester får samme sats – 25 %. Begrunnelsen er at differensierte satser i merverdiavgiften er lite målrettet og kompliserer systemet. Merverdiavgiften bør derfor rendyrkes som en skatteform som skal skaffe staten inntekter. Utvalget anbefaler at om lag halvparten av de økte inntektene fra merverdiavgiften settes av til direkte kompenserende tiltak, blant annet økt barnetrygd, bostøtte og studiestøtte.

Opphevelse av visse avgiftsfritak (nullsats)
Utvalgets flertall foreslår å oppheve avgiftsfritakene for følgende bransjer: Mediefritakene (aviser, elektroniske nyhetstjenester, tidsskrifter og bøker), begravelsestjenester samt elektrisk kraft til husstander i Nord-Norge. Også her er utvalgets begrunnelse at reglene er lite målrettet og kompliserer systemet.

Opphevelse av enkelte avgiftsunntak
Utvalget foreslår at det bør utredes nærmere om man skal oppheve hele eller deler av følgende unntak – og dermed innføre avgiftsplikt:

• Unntaket for offentlig sektor og offentlig finansierte tjenester.
• Unntaket for fast eiendom.
• Unntaket for finansielle tjenester.
• Unntaket for kultur og idrett.

Globalisering, digitalisering og delingsøkonomi
Utvalget påpeker at den teknologiske utviklingen har satt merverdiavgiften under press og at det derfor bør vurderes nye regler. Utvalget presiserer at det kreves grundig utredning av de juridiske, administrative og konkurransemessige virkningene av å utvide merverdiavgiftsgrunnlaget for delingsøkonomitjenester og eventuelt innføre regler om avgifts- og registreringsplikt for digitale plattformer.