Skatte- og avgiftsendringer fra 1. Januar 2023

SKATT
Formuesskatten skjerpes inn på flere områder. Skattesatsen i trinn 1 (mellom MNOK 1,7 og MNOK 20) økes med 0,05 prosentenheter. Verdsettelsen av aksjer og næringseiendom økes fra 75 prosent til 80 prosent. Utbytteskatten og skatt på gevinst ved realisasjon av aksjer mv økes for private eiere. Dette gjøres ved å øke oppjusteringsfaktoren fra 1,6 til 1,72. Hvis en privat aksjonær mottar 100 i utbytte skal dette følgelig først økes med 1,72 til 172. Deretter skal det oppjusterte utbytte skattlegges med 22 prosent. Det er kombinasjonen av skjerpet utbytteskatt og øke formuesskatt som gjør formuesskatten ekstra hard for næringslivet. Det blir også en skjerpelse av formuesskatt på næringseiendom ved at verdien av næringseiendom settes til 80 prosent av eiendommens beregnede utleieverdi.

For boligeiere er det verdt å merke seg at verdsettelsen av sekundærboliger økes fra 95 prosent til 100 prosent av markedsverdien. For primærbolig økes formuesskatten for boliger med høy verdi slik at verdsettelsen blir 70 prosent for den delen av boligens verdi som overstiger MNOK 10.

Reglene som utflyttingsskatt er skjerpet. Tidligere var det en bortfallsregel som innebar at utflyttingsskatten falt bort dersom aksjene ikke var realisert innen 5 år etter emigrasjonen. Denne regelen er med virkning fra 29. november 2022 opphevet. Det er et spørsmål om dette er en regelendring som er gitt med tilbakevirkende kraft. Dette kan du les mer om her Skatteregler med tilbakevirkende kraft – Bing Hodneland

Skatteutvalget la frem sin innstilling rett før jul. Du kan finner en oversikt over de viktigste forslagene i vårt nyhetsbrev som du finner her Skatteutvalgets innstilling – Bing Hodneland

MERVERDIAVGIFT

Periodisering av omtvistede krav
Det innføres en ordning med utsatt tidfesting av merverdiavgift knyttet til fordringer som har sitt grunnlag i tilvirkningskontrakter.

Til nå har eksempelvis en entreprenør måtte innberette utgående merverdiavgift selv om byggherren bestred kravet og ikke betalte. Dette har representert en betydelig likviditetsulempe for entreprenører.

Fra 1. januar 2023 skal entreprenørens innbetaling av merverdiavgift på omtvistede krav ved tilvirkningskontrakter utsettes til tvisten er avklart eller kravet er betalt. Dette betyr at merverdiavgiften skal tas med i mva-meldingen i den terminen betalingen gjøres, eller kravet er avklart. Dette gjelder både for entreprenør og for kundens fradragsrett.

Merk at bokføringsforskriften ikke endres. Dette betyr at salgsdokumentasjon fortsatt skal utstedes snarest mulig og senest en måned etter levering.

Generell avgiftsplikt på fjernleverbare tjenester
Fra 1. januar 2023 innføres generell merverdiavgiftsplikt ved salg av fjernleverbare tjenester til forbrukere hjemmehørende i det norske merverdiavgiftsområdet fra tilbydere utenfor merverdiavgiftsområdet.

Endringen innebærer en utvidelse ved at avgiftsplikten nå omfatter levering av alle typer fjernleverbare tjenester til forbrukere, ikke bare elektroniske tjenester. Dette gjelder bl.a. rådgivningstjenester.

Det er den utenlandske selgeren som får ansvaret for å beregne og betale merverdiavgift ved salg av fjernleverbare tjenester til norske forbrukere. Dette innebærer at den utenlandske selgeren må registreres i Merverdiavgiftsregisteret eller det forenklede VOEC-registeret.

I forlengelsen av dette innføres et tilsvarende prinsipp for eksport. Norske næringsdrivende er nå fritatt for merverdiavgiftsplikt ved salg av fjernleverbare tjenester til utenlandske mottakere, uavhengig av om kjøperen er næringsdrivende eller forbrukere.

Elbilfritaket
Før 1. januar 2023 gjaldt et avgiftsfritak for salg/import av elbiler. Fra 1. januar 2023 ble dette endret ved at det ble innført merverdiavgiftsplikt elbiler (gjelder også personbil, minibuss, motorsykkel mv.) på den delen av vederlaget som overstiger kr 500 000. I tillegg innføres merverdiavgift på en andel av leievederlaget ved leasing på kjøretøy med verdi over kr 500 000.

Dette innebærer at det for elektriske personkjøretøy (definert i merverdiavgiftsforskriften § 1-3-1) som leveres til kunde etter 31. desember 2022, skal beregnes merverdiavgift av den delen av kjøpesummen som overstiger 500 000 kroner, jf. merverdiavgiftsloven § 22-1. Tilsvarende gjelder beregning av merverdiavgift når bilforhandler registrerer kjøretøy på eget navn i motorvognregisteret etter dette tidspunkt. Ved innførsel er fortollingstidspunktet skjæringspunktet.

For andre elektriske kjøretøy enn personkjøretøy samt elbilbatterier, skal det beregnes merverdiavgift på vanlig måte. Dette betyr at det blir avgiftsplikt på salg og import av andre elektriske kjøretøy (varebil kl. 2, lastebil, buss mv.) fra første krone. Det samme gjelder for elbilbatterier.

Omsetning av brukte elbiler følger det såkalte «bruktbilfritaket» – ikke elbilfritaket – og innebærer at disse ikke er merverdiavgiftspliktige – også elbiler over 500 000. Imidlertid må man være oppmerksom på at elbilfritaket favner noe videre enn «bruktbilfritaket» med tanke på hvilket utstyr som kan inngå i avgiftsfritt salg. Dette innebære dermed en viss innskjerpelse sammenlignet med gjeldende praksis med tanke på hvilket utstyr som kan inngå i avgiftsfritt salg av brukte elektriske kjøretøy.

Videre skal det beregnes merverdiavgift på leievederlagene på leasingkontrakter som inngås for kjøretøy som leveres til kunde etter 31. desember 2022, jf. merverdiavgiftsloven § 22-1. Dette vil også gjelde for kjøretøy som er registrert før 1. januar 2023, dersom leasingavtalen effektueres etter denne dato.

Dersom leasingvirksomhetens kostpris for det leasede personkjøretøyet er 500 000 kroner eller lavere skal det ikke beregnes merverdiavgift på leievederlagene. Set er kun den delen som overstiger 500 000 som blir avgiftspliktig og man må beregne en brøk for å finne avgiftspliktig leievederlag. Leasingselskapenes kostpris er den prisen selskapene betaler eksklusiv engangsavgift, dvs at den nye vektkomponenten i engangsavgiften ikke inngår i kostprisen.

For leasingkontrakter inngått før 1. januar 2023 skal det ikke beregnes merverdiavgift forutsatt at kjøretøyet ble levert til kunde før dette tidspunkt. Dette gjelder også dersom ny leietaker trer inn i den eksisterende leasingavtalen. Forlengelse av eksisterende leasingavtaler likestilles i denne sammenheng med ny avtale.

Elektroniske nyhetstjenester
Fra 1. januar 2023 gjeninnføres merverdiavgift på elektroniske nyheter.  Avgiftsplikten gjelder både norske og utenlandske nyhetstjenester.

Avgiftsplikten gjelder imidlertid ikke elektroniske nyhetstjenester som omfattes av fritaket for aviser, tidsskrifter eller bøker.

Ny kompensasjonsmelding og mva-melding for omvendt avgiftsplikt
Fra 1. termin 2023 tas det i bruk en ny mva-kompensasjonsmelding og en ny mva-melding for omvendt avgiftsplikt. Meldinger som gjelder for terminer til og med 31. desember 2022, leveres på tidligere format.

De nye meldingene er basert på det format på mva-melding som ble tatt i bruk fra 1. termin 2022. Dagens nummererte poster erstattes av en dynamisk liste av spesifikasjonslinjer, som er basert på standard mva-koder (SAF-T-koder). Den nye kompensasjonsmeldingen kan leveres direkte fra virksomhetens regnskapssystem gjennom en API-løsning, eller manuelt via portalen på skatteetaten.no. Den nye mva-meldingen for omvendt avgiftsplikt må leveres manuelt via portalen på skatteetaten.no.

Ny vareførselslov og tollavgiftslov
De nye lovene erstatter dagens tollov. Vareførselsloven viderefører i stor grad de bestemmelsene i dagens tollov som gjelder innhenting av opplysninger om og kontroll med den grensekryssende vareførselen. Betegnelsen toll, i form av avgift på varer ved innførsel, erstattes med betegnelsen tollavgift, og regelverket om tollavgift inntas i egen lov. Dagens tollforskrift oppheves, og erstattes av vareførselsforskriften og tollavgiftsforskriften, som trer i kraft 1. januar 2023.

De nye lovene fører også til at de av tollovens regler om fritak som i hovedsak har betydning for merverdiavgift ved innførsel av varer, tas inn i merverdiavgiftsloven og merverdiavgiftsforskriften.