SKATT PÅ TRADING OG BRUK AV KRYPTOVALUTA

 

Skatt & Avgift

Denne artikkelen ble først publisert 24. april 2018, og er oppdatert 4. april 2019. Vår artikkelserie om krypto og skatt omfatter også: Skatt (generelt)Formuesskatt.

 

Hva du må gjøre hvis du har solgt, vekslet eller brukt kryptovaluta i 2018:

1. Skaff deg oversikt over alle realisasjoner (transaksjoner)

2. Beregn gevinst/tap på alle realisasjoner

3. Før opp den samlede gevinsten eller det samlede tapet i skattemeldingen

 

Se også vår hovedside om skatt og kryptovaluta, om bl.a. hvordan du endrer skattemeldingen i altinn.no, oppbevaring av dokumentasjon, risiko ved feil, Skatteetatens endringsadgang, din egen endringsadgang og fradrag for juridisk bistand osv.

 

Det er kun hvis du i 2018 har hatt en gevinst ved trading og bruk av kryptovaluta at du har plikt til å oppgi dette på skattemeldingen, men du bør også oppgi et eventuelt tap, da dette vil redusere samlet skatt.

 

Uansett om du trader kryptovaluta på hobbybasis eller driver næringsvirksomhet er gevinster fra trading av kryptovaluta skattepliktig og tap gir rett til fradrag. Beregningen av gevinst og tap skjer på akkurat samme måte, uansett om du anses å trade kryptovalutaen i næring eller ikke. Beregningen av skatten vil derimot være forskjellig.

 

Eventuell skatteplikt eller fradragsrett er uavhengig av hvor lenge du har eid kryptovaluten eller om du har kjøpt, minet, mottatt det som betaling eller fått det i gave.

 

Hvor mye skatt må jeg betale på mine kryptogevinster?

Gevinster fra realisasjon av kryptovaluta regnes som en del av alminnelig inntekt og beskattes med 23 % for 2018 (22 % for 2019). Dette gjelder såframt du ikke regnes som næringsdrivende.

 

Har du samlet et tap fra realisasjon av kryptovaluta vil tapet komme til fradrag i din alminnelig inntekt. Dette innebærer at skatten du må betale på alminnelig inntekt i 2018 reduseres med 23 % av tapsbeløpet.

 

Hvordan finner jeg ut hva mine gevinster og tap er?

Kort fortalt beregnes gevinster og tap ved at du for hver realisasjon(transaksjon) tar utgangspunkt i utgangsverdien og trekker fra inngangsverdien. Summen er enten en gevinst eller et tap. Forklaringer på hva realisasjon, utgangsverdi og inngangsverdi finner du nedenfor.

 

Hvis du har tradet kryptovaluta i et veldig lite omfang, er det som regel ikke noe problem å beregne gevinster og tap selv, f.eks. ved å føre transaksjonene manuelt i et regneark og beregne.

 

Har du mange transaksjoner vil en manuell beregning fort bli en uoverkommelig oppgave. Heldigvis finnes det tjenester på nett som regner ut gevinster og tap ved trading av kryptovaluta mer eller mindre automatisk for deg. Kryptosekken er en norsk Web-tjeneste som blant annet gir mulighet til å hente ut informasjon direkte fra børser du har handlet kryptovaluta på.

 

Selv om du bruker en slik tjeneste er du fortsatt ansvarlig for den informasjonen du gir i skattemeldingen. Det er derfor lurt å sette seg inn i hvordan beregningene skal skje slik at du kan ta stikkprøver og kvalitetssikre beregningene.

 

Hva regnes som realisasjon av kryptovaluta?

Siden det er realisasjon som er avgjørende for om du skal beregne gevinst og tap, må du også vite hva realisasjon faktisk er. Realisasjon er for det første «overføring av eiendomsrett mot vederlag», altså typisk et salg, og for det andre «opphør av eiendomsrett».

 

Dette betyr at du realiserer kryptovaluta blant annet hvis du:

  • selger kryptovaluta og mottar vanlig valuta, f.eks. du selger Etherum og mottar euro eller norske kroner
  • selger kryptovaluta og mottar kryptovaluta, f.eks. du selger Etherum og mottar Bitcoin
  • bruker kryptovaluta til å kjøpe en annen kryptovaluta, f.eks. bruker Bitcoin til å kjøpe Ripple
  • bruker kryptovaluta til å kjøpe varer eller tjenester, f.eks. du betaler med Bitcoin på restaurant
  • mister tilgangen til kryptovalutaen, f.eks. ved at noen stjeler den eller du mister passordet

 

Realisasjon og gevinst-/tapsberegning skjer altså ikke bare ved trading eller vanlig salg!

 

Gaveoverføringer, arv og overdragelse mellom ektefeller regnes ikke som realisasjon. Hvis du kun flytter kryptovaluta fra en børs eller en lommebok/wallet til en annen, uten å veksle om til en annen kryptovaluta eller vanlig valuta, er dette heller ikke en realisasjon og du skal ikke beregne gevinst/tap.

 

Hvilke realisasjoner skal med på skattemeldingen for 2018?

Når du nå (våren 2019) fyller ut skattemeldingen for 2018 er det gevinst eller tap på grunn av realisasjoner i løpet av 2018 som skal føres på skattemeldingen.

 

Hva er utgangsverdien?

Utgangsverdien er verdien av det du mottok ved realisasjonen av kryptovaluta minus transaksjonskostnadene forbundet med realisasjonen.

  • Mottok du annen kryptovaluta eller EUR, USD eller annen FIAT ved realisasjonen må du regne om verdien av dette til NOK. Du må bruke kursen på dagen for realisasjonen ved omregningen.
  • Realiserte du kryptovalutaen ved å kjøpe f.eks. en hamburger, er det verdien av hamburgeren som er utgangsverdien
  • Realiserte du kryptovalutaen ved å miste tilgangen er utgangsverdien kr 0

 

Transaksjonskostnader forbundet med realisasjonen er typisk gebyr til børs/markedsplass du blir belastet ved et salg.

 

Desto høyere utgangsverdi kryptovalutaen hadde ved realisasjonen, desto høyere gevinst (eller lavere tap).

 

Hva er inngangsverdien?

Inngangsverdien er verdien av det kryptovaluten kostet deg ved anskaffelsen pluss eventuelle transaksjonskostnader forbundet med anskaffelsen.

  • Hvis du brukte noe annet enn norske kroner (f.eks. kryptovaluta, EUR, USD eller annen FIAT) til å kjøpe kryptovalutaen må du regne om inngangsverdien til NOK. Du må bruke kursen på dagen for anskaffelsen av kryptovalutaen.
  • Har du mottatt kryptovalutaen ved mining er inngangsverdien lik verdien i NOK av det kryptovalutaen var verdt da du mottok den.
  • Har du mottatt kryptovaluten i gave eller arv er hovedregelen at du har samme inngangsverdi som den du mottok gaven eller arven fra.

Jo høyere inngangsverdi, jo lavere vil gevinsten bli (eller jo større vil tapet bli).

 

Transaksjonskostnader forbundet med anskaffelsen er typisk gebyr til børs/markedsplass du blir belastet ved et kjøp.

 

Transaksjonskostnader du har hatt ved veksling av én kryptovaluta til en annen kan du selvfølgelig bare få fradrag for én gang. Hvis du har brukt transaksjonskostnadene til å redusere utgangsverdien av kryptovalutaen du solgte, kan du ikke bruke de samme transaksjonskostnadene til å øke inngangsverdien på kryptovalutaen du kjøpte.

 

Hvordan beregner jeg gevinster og tap?

Etter at du har identifisert hvilken kryptovaluta som ble realisert i 2018, og inngangsverdien og utgangsverdien, gjør du følgende:

Utgangsverdi (ofte salgspris – transaksjonskostnader) i NOK

– Inngangsverdi (ofte kjøpspris + transaksjonskostnader) i NOK

= Hvis positivt tall: gevinst. Hvis negativt tall: tap.

 

Må jeg virkelig beregne gevinst /tap for hver eneste realisasjon?

For mange vil beregningen av gevinst og tap for alle transaksjoner medføre en nesten uoverkommelig oppgave. Mange har nok tenkt (og håpet) at man kunne gjøre en mer lettvint beregning, f.eks. kun beregne gevinst og tap ved overføring fra kryptovaluta til norske kroner eller annen fiat. Denne løsningen ligner på den man har for aksjesparekonto.

 

Skatteetaten har imidlertid slått fast at gevinster og tap skal beregnes for hver eneste realisasjon av kryptovaluta.

 

Hva gjør jeg hvis jeg ikke vet inngangsverdien?

Hvis du ikke klarer å finne ut anskaffelsesverdien og/eller anskaffelsestidspunktet for en realisert kryptovaluta, må du fastsette inngangsverdien ved skjønn. Det betyr at du etter beste evne må estimere inngangsverdien. Hvis du fastsetter ved skjønn, bør du opplyse om dette på skattemeldingen og opplyse om hvordan du har vurdert inngangsverdien. Det samme gjelder hvis du heller ikke kan finne utgangsverdien.

 

Jeg har forskjellig inngangsverdi på samme kryptovaluta – hvilken velger jeg?

Ofte har man kjøpt den samme type kryptovalutaen i flere omganger, men til forskjellig pris. Når du senere selger noe av denne kryptovalutaen, er spørsmålet hvilken inngangsverdi du skal velge. Det gjelder ikke noe tvunget prinsipp her, som f.eks. ved salg av aksjer hvor det den først anskaffede aksjen som skal anses å bli solgt først (FIFU-prinsipp). Ifølge gjeldende regler kan du dermed fritt velge hvilken kryptovaluta som skal anses realisert.

 

Størrelsen på den beregnede gevinsten eller tapet vil selvfølgelig avhenge av hvor høy inngangsverdi den kryptovaluta du velger å ha solgt har. Du må uansett holde rede på hvilken kryptovaluta (og hvilken inngangsverdi) du har solgt og dermed «brukt opp», fordi du kan ikke realisere den samme kryptovalutaen flere ganger.

 

Hvis du ønsker å legge til grunn et prinsipp ved utvelgelsen av hvilken kryptovaluta (og hvilken inngangsverdi) du har solgt, har vi samlet noen alternativer her:

  • FIFU (Først inn først ut) / FIFO (First in first out): Innebærer at ved realisasjon av en del av beholdningen av én type valuta, velger du å selge den delen av beholdningen du kjøpte først. Har den aktuelle kryptovalutaen steget i verdi vil dette gi en høyere gevinstberegning enn f.eks. SIFU.
  • SIFU (Sist inn først ut) /LIFO (Last in first out): Du velger å selge den delen av beholdningen du kjøpte sist. Har den aktuelle kryptovalutaen steget i verdi vil dette gi lavere gevinstberegning enn f.eks. FIFU.
  • HIFU (Høyest inn først ut) / HIFO: (Highest in first out): Du velger å selge den delen av beholdningen som har høyest inngangsverdi. Dette gir lavest gevinst og lavest skattebelastning på denne gevinstberegningen. Den gjenværende delen av beholdningen har imidlertid lav inngangsverdi og kan potensielt medføre en høyere gevinst ved senere realisasjon.
  • LIFU (Lavest inn først ut) / LIFO (Lowest in first out): Du velger å selge den delen av beholdningen som har lavest inngangsverdi. Dette gir høyest gevinst og høyest skattebelastning på denne gevinstberegningen. Den gjenværende delen av beholdningen vil ha høy inngangsverdi og kan potensielt medføre en lavere gevinst ved senere realisasjon.

 

Det kan være gode grunner til å velge å ha solgt med høyest mulig inngangsverdi for å minimere skatten ett år. Som vist over tar du likevel med deg den gjenstående delen av beholdningen med lav inngangsverdi videre, og dette kan potensielt medføre en høyere beskatning senere år.

 

Uansett hvilket prinsipp eller annen fremgangsmåte du velger, bør du opplyse om hvordan du har beregnet gevinst og tap i et vedlegg til skattemeldingen.

 

Hvordan fastsetter jeg inngangsverdi for tokens?

Hvis du har deltatt i en ICO (Initial Coin Offering) og mottatt tokens som senere er realisert, er det kostprisen, altså det du gikk inn med i ICOen som er inngangsverdien.

 

Kan jeg få fradrag for andre kostnader enn det som tillegges inngangsverdien?

Som utgangspunkt har du fradragsrett for alle kostnader som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre en skattepliktig inntekt. Gevinster fra trading av kryptovaluta er skattepliktig inntekt. Kostnader som ikke skal legges til inngangsverdien eller utgangsverdien, jf. ovenfor, har du derfor fradragsrett for etter de vanlige reglene.

 

Utgifter forbundet med trading kan f.eks. være utgifter til

  • kryptolommebok/wallet
  • beregningsprogrammer og/eller tjenester, både i forbindelse med tradingen og skatteberegningen
  • datautstyr
  • gebyr ved flytting av kryptovaluta, f.eks. ved overføringer fra Coinbase til Binance
  • rådgivning

 

Du kan få fradrag for kostnadene du har hatt til trading så lenge kostnadene:

  • faktisk er pådratt, og ikke bare er en potensielle kostnader
  • er pådratt med det hovedformålet å erverve, vedlikeholde eller sikre (skattepliktig) inntekt ved trading av kryptovaluta (ikke private utgifter eller gave)

 

Hvis kostnadene er over kr 10 000 må betalingen ha skjedd via bank eller annet foretak med rett til å drive betalingsformidling, for at fradragsretten skal være i behold.

 

Hvis kostnaden er knyttet til selve investeringen av kryptovaluta, skal kostnaden legges til inngangsverdien. Denne kostnaden får du først fradrag for ved realisasjon av kryptovalutaen.

Kostnadene skal fradragsføres det året kostnadene pådras, og det er ikke et vilkår for fradrag at kostnadene knytter seg til skattepliktige inntekter som oppstår i det samme året. Kostnadene kan være fradragsberettiget selv om de kun knytter seg til fremtidige inntektsmuligheter.

 

Investering i såkalte «driftsmidler» med en verdi på kr 15 000 eller mer, og som har en brukstid på minst tre år skal ikke fradragsføres direkte det året du investerer, men skal avskrives.

 

Hva om endringer i dollarkursen, eurokursen mm. er årsaken til gevinsten eller tapet – og ikke endringer i kryptovalutaen i seg selv?

Som vi har vist ovenfor, skal både inngangsverdi og utgangsverdi ved alle realisasjoner (transaksjoner) omregnes til norske kroner. Det skal dermed ikke foretas en separat gevinst-/tapsberegning for valutaeffekter. Valutaeffekten vil være endringer i verdien av kryptovaluta som har skjedd på grunn av endringer i valutakursen som kryptovalutaen gjøres opp i (f.eks. USD) (og ikke endringer i verdien av selve kryptovaluten).  Ved beregning fra andre valutakurser til norske kroner bruker du kursen fra Norges Bank. Under «Nedlastinger» finner du daglige valutakurser.

 

Flere artikler om kryptovaluta og skatt

 

Skatt (generelt) – Formuesskatt

 

Vil du lese enda mer om kryptovaluta og skatt? Se vår artikkel i Revisjon og regnskap «Kryptovaluta – skatteplikt og fradragsrett»:

Del 1:  Rettskildebildet og hvordan forskjellige kryptovalutainntekter skal klassifiseres og behandles skatterettslig.

Del 2: Kostnader ved kryptoinntekter, beregning av personinntekt ved virksomhet og utfordringer for kryptovalutaeiere.

 

Spørsmål, ris og ros til artiklene kan du gjerne sende til hrh@binghodneland.no.

Forfatter