Skanska glemte å fakturere – fikk likevel rett i Høyesterett

I entrepriseretten er det flere strenge varslingsregler som tilsier at berettigede krav kan falle bort som følge av at varslet eller kravet er fremsatt for sent.

Fast Eiendom & Entreprise

Denne artikkelen ble først publisert 25.06.2010.

 

I entrepriseretten er det flere strenge varslingsregler som tilsier at berettigede krav kan falle bort som følge av at varslet eller kravet er fremsatt for sent.

 

Høyesterett avsa den 25. august 2010 dom i en sak hvor Skanska Norge AS (Skanska) hadde glemt å innta et krav om innestående i sluttoppgjøret. Høyesterett kom til at kravet ikke var gått tapt selv om Skanska fremsatte kravet om innestående over et år etter at de hadde sendt sitt sluttoppgjør i prosjektet.

 

Prosjektet og problemstillingen
Skanska bygde et idrettsenter for Florø Idrettssenter AS, med kontraktssum på kr 57 187 500. Overtagelse skjedde 13. juni 2006. Entreprisen var en totalentreprise hvor Skanska hadde ansvaret for både utførelse og prosjektering. Entreprisen var blant annet regulert av de standardiserte kontraktbestemmelsene NS 3431.

 

Kontraktsarbeidet skulle gjøres opp i henhold til avtalt betalingsplan med 15 månedlige avdrag. På vanlig måte skulle avdragene ikke faktureres fullt ut, men slik at 7,5 % innestående først skulle komme til utbetaling ved sluttoppgjøret. Innestående utgjør på den måten en sikkerhetsstillelse for entreprenørens ytelser.

 

Normalt fakturerer entreprenøren sitt krav om innestående som siste avdragsfaktura i forbindelse med sluttoppgjøret. Dette ble ikke gjort av Skanska i dette prosjektet. Høyesterett skulle ta stilling til om uteglemmelsen resulterte i at kravet om innestående på om lag kr 4,5 mill var gått tapt ved preklusjon.

 

Preklusjonsbestemmelser – NS 3431
Kontraktsbestemmelser om preklusjon i standardkontrakten NS 3431 oppfattes av noen som urimelige giljotinbestemmelser, mens andre mener de skaper økonomisk forutberegnelighet i prosjektene.

 

Bestemmelsene innebærer for eksempel at entreprenører dersom de unnlater å varsle krav om tilleggsarbeider, kan bli nødt til å utføre store endringsarbeider uten å få vederlag for dette. Det samme gjelder dersom de varsler for sent. På samme måte vil ikke byggherren kunne fremme innsigelser mot entreprenørens krav, dersom han ikke uten ugrunnet opphold gir entreprenøren et begrunnet avslag på kravet om tilleggsvederlag.

 

Tilsvarende preklusjonsbestemmelser gjelder i forbindelse med partenes sluttoppgjør. Partene har et gjensidig behov for å få avklart og avsluttet sine økonomiske mellomværender. Det er derfor inntatt bestemmelser om at entreprenøren, etter overtagelse, skal sende en sluttfaktura som skal inneholde alle entreprenørens krav, bortsett fra krav knyttet til arbeid som er utsatt til etter overtagelse. Krav som tidligere er fremmet, men ikke avgjort eller betalt, skal gjentas i forbindelse med sluttoppgjøret dersom disse kravene fremdeles opprettholdes. I motsatt fall kan byggherren betrakte kravene som frafalt. Krav som er uteglemt faller bort ved preklusjon. Det gjelder likevel et unntak for krav som tidligere er fremmet og avgjort mellom partene.

 

Høyesteretts vurderinger
Problemstillingen i saken var om innestående var en type krav som Skanska måtte medta i sluttoppgjøret for å unngå preklusjon. Dersom kravet om innestående skulle vært medtatt i sluttoppgjøret, måtte Høyesterett også vurdere hvorvidt kravet var omfattet av unntaksbestemmelsen fordi kravet allerede var fremmet og avgjort. I så fall behøvde ikke Skanska å gjenta kravet i sluttoppgjøret.

 

Høyesterett mente at spørsmålet om kravet måtte medtas i sluttoppgjøret, måtte bero på en tolkning av NS 3431 punkt 36.1 (sluttoppgjørsbestemmelsen) sammenholdt med punkt 30.3 (bestemmelsen om innestående). Høyesterett uttalte at reguleringen av sluttoppgjøret i NS 3431 har til hensikt å avklare det totale mellomværende mellom partene, og særlig forholdet til tilleggs og endringsarbeider. Etter NS 3431 har byggherren rett til å holde tilbake 7,5 % av kontraktssummen i innestående, som en slags sikkerhetsstillelse, og inneståelseskravet ble definert ved inngåelse av kontrakten. Høyesterett poengterte også at de tilbakeholdte beløp fremgikk av avdragsfakturaene. I slike tilfeller hvor heller ikke byggherren bestrider at kontraktsarbeidene er utført, er det etter Høyesteretts oppfatning ikke noe behov for å medta kravet om innestående i sluttfakturaen.

 

Høyesterett viser også til at det i punkt 30.3 andre ledd står at innestående ”utbetales ved sluttoppgjøret”. Ettersom det i punkt 36.1 ikke eksplisitt står at kravet om innestående skal medtas i sluttoppgjøret, fremstår det etter Høyesteretts oppfatning som mest nærliggende å forstå standarden slik at kravet om innestående ikke behøver å medtas i sluttoppgjøret. Kravet var således ikke falt bort på grunn av preklusjon.

 

I tillegg til ovennevnte uttaler Høyesterett at dersom kontrakten skulle fortolkes slik at innestående skal medtas i sluttoppgjøret, ville kravet på innestående under enhver omstendighet ha vært omfattet av unntaket for krav som tidligere er fremmet og avgjort mellom partene (punkt 36.1 andre ledd andre punktum). Disse kravene behøver entreprenøren ikke å gjenta. Høyesterett mente at kravet ble fremsatt ved de enkelte avdragsnotaer. Videre mente Høyesterett at kravet ble avgjort ved at Florø Idrettssenter AS ikke har bestridt at kontraktsvederlaget er opptjent.

 

Dommens rekkevidde for fremtiden
Den nye hovedkontrakten for utførelsesentrepriser, NS 8405, har gjort betydelige endringer i sluttoppgjørsreglene. I NS 8405 er det klart at entreprenøren skal medta krav om innestående i sluttoppgjøret, men det står også klart at en unnlatelse ikke medfører at kravet bortfaller. Det forventes at tilsvarende skjer med totalentrepriser når NS 3431 blir avløst av ny kontrakt (revisjonsarbeidet pågår). Spørsmålet er derfor trolig ikke veldig praktisk for fremtidige prosjekter.

 

Etter min vurdering gir Høyesterett i denne dommen et signal om at de ønsker å avsi dommer som gir et riktig og rimelig resultatet, heller enn å la byggherren få en mer eller mindre tilfeldig, og strengt tatt uriktig, fordel som følge av entreprenørens forglemmelse. Denne holdningen kan muligens få konsekvenser ved fortolkning av øvrige preklusjonsbestemmelser i NS-kontraktene.

Forfatter

Arne Sørsdahl

  • partner | advokat