Regjeringens tiltak gir force majeure

Regjeringen har iverksatt en rekke nødvendige krisetiltak for å hindre spredning av Koronaviruset. Flere av disse tiltakene må anses som force majeure og innebærer omfattende økonomiske konsekvenser for norsk næringsliv.

Arbeidsrett
Artikkelen er på trykk og publisert på DN.no
Artikkelen er også publisert på Finansavisen.no. 

 

Force majeure

Force majeure er en uforutsett hendelse eller en særlig omstendighet utenfor menneskelig kontroll, som kan frita en kontraktspart for ansvar for mislighold. Det kan være krig, flom, opprør, naturkatastrofer mv. En epidemi er ikke nødvendigvis i seg selv en slik omstendighet. Men spredningen, omfanget og ikke minst tiltakene for å hindre spredningen av Coronaviruset går utenfor alt vi kjenner til i moderne tid. Regjeringens tiltak og pålegg vil derfor for enkelte virksomheter utgjøre en ekstraordinær begivenhet, som kan frita for ansvar. Dette betyr at vi, står overfor enda mer turbulente økonomiske tider, ut over de markedskonsekvenser frykten for viruset allerede har medført.

 

Force majeure innebærer i praksis at en kontraktsforpliktelse suspenderes eller bortfaller. På arbeidsrettens område har hovedavtalen en kortere varselsfrist for permitteringer ved såkalte uforutsette hendelser, som også bygger på samme prinsipp.

 

Overført til dagens situasjon innebærer en rekke av regjeringens tiltak, herunder stenging og forbud av ulike arrangementer og tilbud, at det foreligger force majeure. Dette synet deler også arbeidslivsorganisasjonen Virke. For de som rammes vil dette ha store faktiske og økonomiske konsekvenser, med mulige katastrofale følger. Per i dag er følgende rammet:

 

  • Kulturarrangementer
  • Idrettsarrangementer og organisert idrettsaktivitet både innendørs og utendørs
  • Alle virksomheter i serveringsbransjen, med unntak av serveringssteder der det foregår servering av mat, det vil si kantiner og spisesteder som kan legge til rette for at besøkende kan holde minst 1 meters avstand.
  • Treningssentre
  • Virksomheter som tilbyr frisørtjenester, hudpleie, massasje og kroppspleie, tatovering, hulltaking(piercing) og liknende
  • Svømmehaller, badeland og liknende

 

På sikt kan det tenkes at denne listen utvides. Leverandører innenfor alle deler av næringslivet som ikke klarer å levere i tide, tjenesteleverandører som ikke har kapasitet eller arbeidskraft til å oppfylle forpliktelser eller entreprise- og tilvirkningsavtaler som ikke lar seg fullføre til avtalt tid vil kunne påberope seg force majeure. En forutsetning er at disse kan påvise at vilkårene for force majeure er oppfylt.

 

Vilkårene for Force Majeure

Force majeure-klausuler inntas regelmessig i kontrakter i næringslivet. I tillegg følger force majeure av både en rekke lover, samt ulovfestet rett. Dette betyr at force majeure også kan komme til anvendelse der en avtale er taus eller uklar, uavhengig av hvorvidt en force majeure-klausul er nedfelt skriftlig i avtalen.

 

For at en part skal kunne påberope seg force majeure som grunnlag for endringer i avtaleforholdet, kreves det at:

 

  • Hindringen anses som en force majeure situasjon.
  • Den rammede ikke kunne forutse hindringen da kontrakten ble inngått.
  • Den rammede ikke med rimelighet kunne ha unngått eller overvunnet hindringen og dens konsekvenser.

 

Et vesentlig poeng er altså at hindringen ikke kunne forutses da kontrakten ble inngått. Spørsmålet i kjølvannet av dette blir hvor lenge etter at hindringen inntrådte man kan påberope seg hindringen som grunnlag for force majeure. Etter vår oppfatning må det avgjørende være at man kan påvise sammenheng mellom hindringen, konsekvensene av den og at dette faktisk er bakgrunnen for at det er blitt umulig å oppfylle. Dette kan ligne på vilkårene for å kreve erstatning i norsk rett.

 

Innen arbeidslivet har det vært reist spørsmål ved om et virus i seg selv er upåregnelig. Det er det nok ikke. Det som er upåregnelig er konsekvensene av viruset, nemlig de tiltakene som er satt i verk for å hindre spredning. En konsekvens av disse tiltakene kan være at de fører til et saklig behov for permitteringer eller nedbemanninger. Når det gjelder redusert varselsfrist ved permitteringer fra 14 til 2 dager, er dette noe som følger av hovedavtalen og som kun skal benyttes ved såkalte «uforutsette hendelser». Virkningene må med andre ord ikke være mulig å forutse når man for eksempel inngår en ansettelsesavtale.  Dersom man inngikk en ansettelsesavtale før tiltakene ble iverksatt, og oppdragsmengden avtar som følge av tiltakene, er dette fortsatt uforutsett i forhold til situasjonen da avtalen ble inngått. Hvor lang tid det tar før virkningene inntrer for den ene eller andre aktør i markedet er irrelevant. Det viktige er her å kunne påvise sammenhengen mellom tiltakene og markedssvikten.

 

Hastearbeid med kontrakter lønner seg sjelden

Vi ser nå at det er en del næringsaktører som i all hast endrer kontrakter, kjøpsvilkår, leveringsvilkår mv. som følge av Coronaviruset. Dette kan være uheldig, da en forutsetning for at det foreligger force majeure er at den som rammes ikke må ha kunnet forutse virusets konsekvenser da kontrakten, med en slik klausul ble inngått.

 

De som inngår kontrakter etter at coronautbruddet og konsekvensene av dette er kjent, bør heller konkret ta forbehold om virusets potensielle konsekvenser f.eks. transporthindringer eller pålegg fra myndighetene. Dette fordi viruset konsekvenser nå er kjent og til en viss grad kan forventes.

 

Det vi ser nå er at enkelte sitter med mindre gode avtaler hvor force majeure-klausulen er for snever eller dårlig utformet. I mange av disse tilfellene hadde nok disse virksomhetene vært bedre tjent med at dette ble regulert av bakgrunnsretten som gir et godt vern enn en konkret force majeure-klausul.

 

Høyt spill med millioner i potten 

Force majeure kan være et tveegget sverd. På den ene siden kan det føre til at man får flyttet hele eller deler av sitt tap på kontraktsparten. På den annen side kan det slå tilbake dersom det ikke er berettiget. Et eksempel er dersom det finnes en annen måte å levere tjenesten på eller oppfylle kontrakten.

 

Noen kontraktsparter vil sitte igjen med store tap, med mindre de har forsikring som kan dekke hele eller deler av tapet. Oppgjør med forsikringsselskap kan også skape problemer, da disse avtalene kan inneholde vilkår om unntak fra dekning ved force majeure.

 

Spredningen av Coronaviruset og tiltakene som er iverksatt er allerede av et slikt omfang at det vil sette kontrakter, kontraktsforhold og lojalitet i næringslivet på prøve. Det samme gjelder kunnskap hos de som forvalter kontraktene – og i mange tilfeller, deres advokater. Det spesielle er at det faktiske grunnlaget, som for Coronaviruset, endrer seg fra dag til dag. Det som hevdes å være en force majeure-situasjon den ene dagen, kan innen et kort tidsrom rent faktisk være fullstendig endret. Dette enten viruset sprer seg saktere eller raskere, eller det helt eller delvis kan begrenses eller stanses. Her kan også ulike tiltak og/eller anbefalinger fra myndighetens side spille inn i henhold til mulighetene for å faktisk kunne oppfylle forpliktelsene.

 

Det eneste som er sikkert er at problemstillingene allerede diskuteres og vurderes fortløpende på en rekke områder i takt med utviklingen av viruset og styringsmaktenes tiltak. Mange næringsdrivende ønsker å være føre var, og har allerede satt i gang forberedelser og undersøkelser. Andre vil trolig overraskes av avlysninger, utsettelser og endringer som følge av Coronavirusets spredning, og de tiltak som iverksettes underveis.

 

Vi anbefaler alle som ønsker å påberope seg force majeure om å søke juridisk bistand før det kreves. Både for å få vurdert klausulen eller bakgrunnsretten, men også for å gå frem på korrekt måte i forhold til varsling av force majeure.

 

Foto: Bing Hodneland advokatselskap v/Mateo Radic.

Forfatter

John Steffen Gulbrandsen

  • partner | advokat (H)

Hermon Melles

  • advokatfullmektig