8. november 2021

Regjeringens tilleggsnummer til Statsbudsjettet for 2022

Støre-regjeringen la i dag frem tilleggsnummer til statsbudsjett for 2022. I dette nyhetsbrevet gjennomgås de viktigste forslagene til endringer innen inntekts- og formuesskatt. Enkelte forslag fra Solberg-regjeringen er foreslått reversert. De viktigste endringene er etter vår vurdering forslaget til økt skatt på aksjeinntekter (utbytte og aksjegevinster), samt skjerping av formuesskatten.

Inntektsskatt

Økt skattesats på aksjeinntekter

Fysiske personer er skattepliktig for aksjeinntekter, det vil si utbytte og aksjegevinster som overstiger skjermingsgrunnlaget. Slike inntekter inngår i alminnelig inntekt, men for å sikre mest mulig lik beskatning av lønnsinntekter og aksjeinntekter, og således motvirke såkalt inntektsskifting, blir aksjeinntekter oppgrosset med en faktor. Denne faktoren har de seneste årene vært 1,44, og innebærer at gevinster etter fradrag for skjerming, skattlegges med en skattesats på 31,68 %. Samlet skatt for selskapet og aksjonæren sett under ett er da 46,71, som er 6,5 % lavere enn marginalskattesatsen på lønn medregnet arbeidsgiveravgift.

Regjeringen foreslår å øke oppjusteringsfaktoren til 1,6, slik at skattesatsen på aksjeinntekter øker til 35,2 %, og samlet skatt for selskapet og aksjonæren dermed øker til 49,46.

Oppheving av ordningen med skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer i arbeidsgiverselskapet

Det følger av skatteloven § 5-14 første og andre ledd at fordel ved underkurs ved ansattes erverv av aksjer i arbeidsgiverselskapet kan være skattefri dersom tilbud om aksjekjøp omfatter alle ansatte i selskapet. Skattefritaket er begrenset til en fordel på kr 7 500 per ansatt per år.

Mens Solbergregjeringen foreslo å utvide ordningen, foreslår Støre-regjeringen å oppheve ordningen i sin helhet. Forslaget er blant annet begrunnet med at det uheldig at avlønning i form av aksjer skattefavoriseres framfor kontantlønn.

Regjeringen foreslår å fjerne verdsettelsesrabatten for elbil ved firmabilbeskatningen

Fordelen ved å bruke arbeidsgivers bil til private formål er skattepliktig. Inntekten beregnes etter en sjablongmetode, der faktorer som bilens listepris, alder, mv., spiller inn. Elbiler har hatt en særskilt verdsettelsesrabatt ved at kun 60 % av listeprisen legges til grunn ved beregning av fordelen, mot 100 %. for øvrige biler.

Regjeringen foreslår å oppheve den særskilte rabatten for elbiler i firmabilbeskatningen. Begrunnelsen for forslaget er behovet for et bredt skatte- og avgiftsgrunnlag, og det vises samtidig til at halvparten av de drøyt 11 500 skattyterne med elfirmabil i 2019 hadde en bruttoinntekt på over 1 million kroner.

Reduksjon av sparebeløpet i skattefavorisert individuell sparing til pensjon

I 2017 ble det innført en ordning for skattefavorisert individuell sparing til pensjon, som innebærer at det gis det fradrag i alminnelig inntekt for innskudd i individuell sparing til pensjon på inntil 40 000 kroner per år. Formålet med ordningen er å legge til rette for økt sparing til pensjon, hvor også skattefordelene bidrar til å øke avkastningen etter skatt på pensjonssparing i ordningen. Utbetalinger fra ordningen beskattes som kapitalinntekt.

Regjeringen foreslår at maksimalt årlig sparebeløp reduseres til 15 000 kroner. I denne sammenheng vises det til at høyinntektsgrupper i gjennomsnitt sparer mest i ordningen. Videre argumenteres det for at slike fradragsordninger reduserer den reelle progressiviteten i skattesystemet, og at det å stramme inn ordningen bidrar til omfordeling uten at arbeidsinsentiver svekkes.

Øvrige justeringer

Trygdeavgift, trinnskatt og personfradrag

Regjeringen foreslår å redusere trygdeavgiftsatsene for lønn/trygd og næringsinntekt med 0,1 prosentenhet, til henholdsvis 8,1 og 11,3 prosent.

Regjeringen foreslår videre å øke skattleggingen på trinnskattens trinn 3 og 4 med 0,1 prosentenhet. Dette foreslås for å utligne virkningen på marginalskatten av redusert trygdeavgift på lønn/trygd og næringsinntekt for høyere inntekter. For å motvirke øvrige lettelser for høye inntekter fra økt personfradrag og redusert trygdeavgift, foreslår departementet å videreføre innslagspunktet for trinn 3 nominelt på 651 250 kroner, i stedet for forslaget i Prop. 1 LS (2021–2022) om å lønnsjustere grensen.

Regjeringen trekker også Solberg-regjeringens forslag om lønnsjustering av personfradraget.

Regjeringen trekker forslaget om økt foreldrefradrag for hvert barn utover det første

Det gis fradrag i alminnelig inntekt for utgifter til pass og stell av barn under 12 år, og barn over 12 år med særlig behov for omsorg og pleie. Det er to grenser i foreldrefradraget. For første barn gis det inntil 25 000 kroner i fradrag. For hvert barn ut over det første gis det inntil 15 000 kroner i fradrag.

Solberg-regjeringen foreslo i Prop. 1 LS (2021–2022) å erstatte de to grensene i foreldrefradraget med én grense på 25 000 kroner som skal gjelde for hvert barn. Dette forslaget trekker nå Regjeringen og henviser til at det å øke foreldrefradraget er et lite målrettet tiltak mot barnefattigdom. Foreldre som ikke har høy nok inntekt til å utnytte fradraget, er avskåret fra støtten som gis gjennom dette.

Fradrag for fagforeningskontingent mv.

Regjeringen foreslår å øke maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent til 5 800 kroner for 2022. Regjeringen forespeiler en videre økning for 2023, slik at maksimalt fradrag blir doblet fra nivået i 2021 til totalt 7 700 kroner.

Formuesskatten

Regjeringen reverserer Solberg-regjeringens nedtrapping av formuesskatten på aksjer og driftsmidler.

Regjeringen foreslår å øke verdsettelsen av aksjer og driftsmidler mv til 65 % av formuesgrunnlaget. Dagens sats er 55 %.

Regjeringen opprettholder Solberg-regjeringens forslag om progressiv formuesbeskatning av primærboliger, men nedjusterer innslagspunktet til 10 millioner kroner. Forslaget innebærer at primærboliger med en markedsverdi som overstiger 10 millioner kroner skal økes til 50 % av den delen som overstiger 10 millioner kroner.

Formuesverdien for fritidsboliger oppjusteres med 25 %.

Regjeringen foreslår å øke formuesskattesatsen fra 0,85% til 0,95%.

Bunnfradraget økes til 1 650 000 kroner.

MVA

Regjeringen Støre har tidligere varslet moms på elbiler som koster over NOK 600 000, men dette er ikke foreslått i tilleggsnummeret til statsbudsjettet.