9. oktober 2022
Regjeringen utsetter innføringen av regler om privat konsum i selskap
De nye reglene for privat konsum i selskap ble ikke framlagt i årets statsbudsjett. Regjeringen varsler imidlertid at de vil komme i løpet av 2023. Men privat konsum i selskap er likevel skattepliktig.
Bakgrunn
Regjeringen publiserte et høringsnotat med forslag til sjablongmessige regler om privat konsum i selskap, som ble sendt på høring 9. mai 2022, med høringsfrist 1. august 2022.
Bakgrunnen for forslaget er at både personlig eier av et selskap og selskapet kan oppnå en urettmessig gunstig beskatning ved å la selskapet dekke eierens kostnader. Dette typisk ved at selskapet kjøper eiendeler eller tjenester som eieren benytter vederlagsfritt privat, eller som selges videre til eieren uten at selskapet får dekket sine kostnader. Privat konsum i selskap er etter gjeldende regler skattepliktig utbytte for eieren, og uttaksskattepliktig for selskapet. Men reglene er vanskelig å praktisere. For å forhindre at selskaper dekker private eierens kostnader til bolig- og fritidseiendom, båt, fly eller helikopter, foreslo Finansdepartementet en sjablongmessig utvidet uttaksbeskatning av selskapet og utbyttebeskatning av eieren.
Regjeringen har mottatt mange høringssvar, og det vil ta tid for departementet å gjennomgå disse og utarbeide justeringer av forslaget. Departementet uttaler at det er bred støtte for strengere regler for privat konsum, men bekrefter samtidig at det er nødvendig å målrette de foreslåtte reglene bedre. Kritikken av det opprinnelige forslaget synes å være at reglene treffer for bredt, og at det er et behov for unntaksregler – særlig for selskap som driver med utleievirksomhet av nettopp de gjenstandene som omfattes av forslaget.
Regjeringen vil legge frem et justert forslag om skattlegging av privat konsum i selskap i 2023, med sikte på ikrafttredelse i 2024. Frem til eventuelt nye regler foreligger skal privat konsum i selskap fortsatt rapporteres og beskattes etter gjeldende regler.
Gjeldende regler om privat konsum i selskap
Privat konsum i selskap er skattepliktig både for selskapet og for eieren. For selskapet er det aktuelt med uttaksbeskatning, mens for eieren er det utbyttereglene som gir hjemmel for beskatning.
Uttaksbeskatningen av selskapet reguleres av skatteloven § 5-2. Etter bestemmelsen skal selskap uttaksbeskattes for «fordel ved uttak til egen bruk og gaveoverføring […] av formuesgjenstand, vare eller tjeneste.»
Uttaksbeskatning forutsetter at det finner sted «uttak til egen bruk» eller «gaveoverføring». Skatteplikt kan blant annet utløses ved at et formuesobjekt eller en tjeneste tas ut til eget bruk, overføres som gave eller utdeles som utbytte/utdeling. At et formuesobjekt tas i bruk privat av selskapets eier uten at det svares markedsmessig vederlag, er derfor omfattet. Rettspraksis åpner også for at aksjonærs disposisjonsrett til et formuesobjekt som selskapet eier, kan utløse uttaksbeskatning etter skatteloven § 5-2.
Inntekten på selskapets hånd settes til det beløpet som ville ha blitt regnet som skattepliktig inntekt ved en gjennomføring av transaksjonen til omsetningsverdi, jf. skatteloven § 5-2 første ledd fjerde punktum. Regelen må ses i sammenheng med skatteloven § 13-1, som åpner for at uttaksfordelen kan fastsettes ved skjønn, slik at inntekten på selskapets hånd kan settes høyere enn antatt omsetningsverdi. Dette er særlig aktuelt for slike investeringer som er selskapsfremmede, det vil si investeringer som selskapet har gjort hovedsakelig ut fra aksjonærens, og ikke selskapets, interesse.
På eierens hånd er et uttak av eiendeler og tjenester der det ikke betales markedsmessig vederlag, skattepliktig som ordinært utbytte eller utdeling, jf. skatteloven §§ 10-11 og 10-42. Grunnlaget for beskatningen er differansen mellom omsetningsverdien på formuesobjektet eller tjenesten som eieren nyter godt av, og det vederlaget som eieren eventuelt betaler til selskapet. Tilsvarende vil gjelde ved bruk og leie av formuesobjekter. Markedsverdien som legges til grunn vil være den samme verdien som legges til grunn for uttaksbeskatningen av selskapet.
Hvilke formuesobjekter omfattes av det nye lovforslaget?
Til forskjell fra dagens generelle regler om uttaksbeskatning, omfatter Finansdepartementets forslag til nye regler i høringsnotatet kun formuesobjekter med høy verdi som er egnet til privat bruk. Formuesobjektene som omfattes av lovforslaget, er bolig- og fritidseiendom, båt, fly og helikopter. Dette begrunnes med at selskapets anskaffelse av denne typen formuesobjekter, regelmessig er anskaffet på bakgrunn av eierens interesse, og ikke ut fra selskapets interesse, altså at dette regelmessig er såkalte selskapsfremmede investeringer.
Lovforslaget omfatter ikke andre formuesobjekter enn de omtalte, slik som biler, bobiler, campingvogner og snø- eller vannscootere. Alle andre typer formuesobjekter er imidlertid omfattet av de alminnelige reglene om uttaksbeskatning av selskapet og beskatning av utdeling eller utbytte for eierne.
Hvordan skal selskapet og eieren skattlegges?
For å forenkle Skatteetaten sin håndhevelse av reglene, samt gi større forutsigbarhet for skattyterne, foreslo Finansdepartementet en sjablongmessig beskatning av de formuesobjektene som omfattes av forslaget.
Det legges opp til ulike sjablonger for de ulike typene formuesobjekter. For bolig- og fritidseiendom skal den skattepliktige fordelen utgjøre 0,5 % per uke av det høyeste av eiendommens omsetningsverdi eller anskaffelseskostnad tillagt påkostninger. For båt, fly og helikopter er den sjablongmessige fordelen satt til 2 % per uke av anskaffelseskostnad tillagt påkostninger.
Sjablongreglene legger opp til at det er disposisjonsretten, og ikke faktisk bruk, som skattlegges. Dette innebærer at selskapet og eieren kan bli beskattet selv om eieren ikke benytter eiendelen. Dette er en viktig forskjell fra de alminnelige reglene om uttaksbeskatning, der det er faktisk bruk som er utgangspunktet for skattleggingen av eieren og selskapet.
Forslag om fradrag for inntektsbringende aktivitet og egenbetaling
I mange tilfeller kan formuesobjektet være brukt dels i selskapets inntektsgivende aktivitet, og dels av aksjonæren. For perioder der formuesobjektet er benyttet til inntektsgivende aktivitet, foreslo Finansdepartementet i høringsnotatet at perioden ikke skal medregnes ved fastsettelsen av den sjablongberegnede fordelen. Dette innebærer at selskapet og aksjonæren ikke skattlegges for disse periodene.
Departementet foreslo også at dokumenterte inntekter knyttet til bruk og drift av formuesobjektet fra aksjonæren og aksjonærens nærstående til selskapet, skal redusere den skattepliktige fordelen krone for krone. Aksjonæren har i slike tilfeller helt eller delvis betalt for disposisjonsretten og den skattepliktige fordelen må da reduseres tilsvarende.
Formålet bak unntaksreglene synes godt, men forslaget har reist flere praktiske problemstillinger. For eksempel vil det ved utleie av formuesobjekter kunne være flere perioder der objektet ikke er utleid, enten fordi en leieperiode nylig er utløpt, det foretas vedlikehold eller oppdrageringer av objektet, eller det enda ikke har lykkes å skaffe ny leietaker. Selv om objektet i utgangpunktet utnyttes fullt ut i inntektsbringende aktivitet, vil det ved slike tilfeller være nødvendig å trekke en grense mot når formuesobjektet er til eierens disposisjon.
Virkning fra inntektsåret 2024?
Regjeringen opplyser i statsbudsjettet for 2023 at de nå gjennomgå alle høringssvarene og vil komme med et nytt lovforslag i lys av disse. Det forventes at et nytt forslag vil blir klart i løpet av 2023 og Regjeringen tar sikte på at de vil tre i kraft fra 1. januar 2024.
Det blir spennende å se hvilke endringer som kommer i nytt lovforslag. Det er imidlertid klart at det vil bli enda mindre gunstig å eie «private» formuesobjekter som omfattes av reglene gjennom eget aksjeselskap, og at det må utformes bedre unntaksregler for selskap som driver ordinær utleievirksomhet, mv.
Artikkelen er også publisert på Finansavisen.
