16. mai 2022
Regjeringen strammer grepet om privat konsum i selskap
Regjeringen sendte denne uken ut på høring forslag til nye særregler om skattlegging av privat konsum i selskap. Høringsfristen er 1. august 2022.
Vil forhindre at selskaper dekker eiernes private kostnader
Finansdepartementet skriver i høringsnotatet at personlig eier og selskapet kan oppnå en urettmessig gunstig beskatning ved å la selskapet dekke eierens kostnader. Det gjøres typisk ved at selskapet erverver eiendeler eller tjenester som eieren benytter privat, eller som selges videre til eieren uten at selskapet får dekket sine kostnader
Dette har lenge vært et prioritert kontrollområde for Skatteetaten og Skatteetaten anslår at uoppgitt inntekt ved privat konsum i selskap i 2019 utgjorde om lag 1,45 mrd. kroner. Når Finansdepartementet nå foreslår nye særregler, er disse hovedsakelig begrunnet i manglende etterlevelse av regelverket og at de gjeldende reglene er ressurskrevende for Skatteetaten.
For å forhindre at selskaper dekker private eierens kostnader til bolig- og fritidseiendom, båt, fly, eller helikopter, foreslås det en utvidet uttaksbeskatning av selskapet og utbyttebeskatning av eieren.
Ikke alle personer omfattes av forslaget
De nye reglene vil etter forslaget gjelde for aksjeselskaper, ansvarlige selskaper, og enkelt andre selskap med samme likhetstrekk.
For eiere foreslås det en minimumsterskel på minimum 50 pst. direkte eller indirekte eierskap eller kontroll. Det skal ved denne vurderingen ses vekk fra selskapets egne aksjer, og aksjer som eies eller kontrolleres av nærstående skal inngå i vurderingen. Dette for å forhindre vridninger og uønskede tilpasninger.
Kun enkelte formuesobjekter
Finansdepartementet uttaler at kun formuesobjekter med høy verdi som er egnet til privat bruk, bør omfattes av reglene. De nevner i denne sammenhengen formuesobjekter som bolig- og fritidseiendom, båt, fly, eller helikopter, og peker på at erverv av denne typen formuesobjekter i mange tilfeller hovedsakelig er anskaffet på bakgrunn av eierens interesse og ikke ut fra selskapets behov.
Det kunne tenkes at andre formuesobjekter som biler, bobiler, campingvogner, snø- eller vannscootere også kunne har vært omfattet av reglene, men det er de ikke. Finansdepartementet nevner i denne sammenhengen at det for privat konsum av formuesobjekter som ikke er omfattet av forslaget, uansett gjelder de alminnelige reglene om uttaksbeskatning av selskapet og beskatning av utdeling eller utbytte for aksjonærene.
Hvordan skattlegges selskapet og aksjonæren?
Finansdepartementet foreslår en sjablongmessig beskatning. Det er antatt å gi større forutsigbarhet for skattyterne og enklere håndhevelse for Skatteetaten.
Den skattepliktige fordelen ved å disponere bolig- og fritidseiendom er foreslått satt til 0,5 % per uke av det høyeste av eiendommens omsetningsverdi eller anskaffelseskostnad tillagt påkostninger. For båt, fly og helikopter er den sjablongmessige fordelen foreslått satt til 2 % per uke av anskaffelseskostnad tillagt påkostninger.
En viktig forskjell fra de alminnelige reglene om uttaks- og utbyttebeskatning er at det foreslås at det er disposisjonsretten og ikke faktisk bruk som skattlegges. Det betyr at eieren vil bli skattlagt for å ha tilgang til eiendelen. Dette kan medføre en stor økning i beskatningen av både selskapene og eierne.
Fradrag for inntektsbringende aktivitet og egenbetaling
I mange tilfeller kan formuesobjektet være brukt dels i selskapets inntektsgivende aktivitet, og dels av aksjonæren. For perioder der formuesobjektet er benyttet til inntektsgivende aktivitet, foreslår Finansdepartementet at perioden ikke skal medregnes ved fastsettelsen av den sjablongberegnede fordelen. Dette innebærer at selskapet og aksjonæren ikke skattlegges for disse periodene.
Departementet foreslår også at dokumenterte inntekter knyttet til bruk og drift av formuesobjektet fra aksjonæren og aksjonærens nærstående til selskapet, skal redusere den skattepliktige fordelen krone for krone. Aksjonæren har i slike tilfeller helt eller delvis betalt for disposisjonsretten og den skattepliktige fordelen må da reduseres tilsvarende.
Formålet bak unntaksreglene synes god, men reiser flere praktiske problemstillinger som vil bli diskutert før endelig vedtak foreligger. For eksempel vil det ved utleie av formuesobjekter kunne være flere perioder der objektet ikke er utleid, enten fordi en leieperiode nylig er utløpt, det foretas vedlikehold eller oppdrageringer av objektet, eller det enda ikke har lykkes å skaffe ny leietaker. Selv om objektet i utgangpunktet utnyttes fullt ut i inntektsbringende aktivitet, vil det ved slike tilfeller være nødvendig å trekke en grense mot når formuesobjektet er til eierens disposisjon.
Virkning fra inntektsåret 2023
Reglene er foreslått å få virkning fra inntektsåret 2023, men det er enda en lang vei igjen før et endelig lovvedtak foreligger.
Vi vil nok uansett se en økende grad av transaksjoner mellom selskap og eiere i tiden frem mot årsskiftet, da det vil bli mindre gunstig å eie slike formuesobjekter gjennom selskap hvis forslaget blir vedtatt.
Videre vil det også være viktig at selskapene gjennomgår og evt. forbedrer rutinene på dokumentasjon av faktisk bruk av formuesobjektene, slik at selskapene og eierne for eksempel unngår uttaks- og utbyttebeskatning når formuesobjektene benyttes i inntektsbringende aktivitet. Det kan se ut som Finansdepartementet er i ferd med å lukke døren helt for privat konsum i selskaper og samtidig pålegge selskapene økte dokumentasjonsforpliktelser for å lette eget kontrollarbeid.
