23. juli 2022
Regjeringen foreslår åpning for utbygging i flere flodbølgeutsatte områder
Lyngen, Storfjord og Odda er blant områdene som vil påvirkes hvis regjeringens forslag til justeringer av regelverket knyttet til utbygging i flodbølgeutsatte områder blir vedtatt.
Krav til sikkerhet mot skred og flodbølge som følge av fjellskred
Innenfor plan- og bygningsretten er det fastsatt et overordnet utgangspunkt om at det ikke skal oppføres bygningsmasse i områder som er utsatt for ras, eller for flodbølge som følge av ras.
Det første kalles for primærvirkning av raset, der sten, jord eller sne kan rase og treffe bygningmassen direkte. Det andre kalles for sekundærvirkning av raset, og er særlig aktuelt der det er risiko for at store sten- og fjellmasser raser ut i vann eller sjø med en etterfølgende flodbølge. En slik flodbølge kan gjøre betydelig skade – også relativt langt unna der raset går.
I vårt langstrakte land, med bratte fjellsider og smale fjordarmer, har dette ikke bare skjedd på film slik det gjorde i «Bølgen» (2015), men også i det virkelige liv – med brutale konsekvenser blant annet i Ulvik (1780) og Tafjord (1934).
Bakgrunnen for reglene om forbud mot bygging i områder utsatt for slike konsekvenser er sammensatt: vern av liv og vern av verdier.
Flodbølgeunntaket
«Ingen regel uten unntak» er en salgs klisjé, men for risko knyttet til ødeleggelse som følge av flodbølge ved ras eksisterer det allerede i dag nettopp et slikt unntak.
Unntaket er fastsatt i Byggteknisk forskrift (TEK17) § 7-4, og angir at det på nærmere vilkår likevel kan tillates utbygging «i områder med fare for flodbølger som skyldes fjellskred» – forutsatt at en serie med vilkår er oppfylt.
Vilkårene er særlig knyttet til krav om kontinuerlig overvåkning og tilhørende system for varsling og evakuering som sikrer at ikke liv går tapt. Det er NVE, Norges vassdrags- og energidirektorat, som forestår slik overvåkning.
Forslagets innhold
Regjeringens forslag til endringer i TEK17 (§§ 7-3 og 7-4) om krav til sikkerhet mot skred og flodbølge som følge av fjellskred er på høring nå i sommer.
Forslaget inneholder i hovedsak tre endringer. Unntaket skal først og fremst utvides slik at det omfatter fjellområder under periodisk overvåkning i tillegg områder med sanntidsovervåkning. Videre foreslås det at totalforbudet mot plassering av storulykkevirksomheter, en betegnelse på virksomheter som håndterer farlige stoffer, skal oppheves og at forbud om plassering av bygninger knyttet til nasjonal eller regional beredskap skal justeres og kombineres med en unntaksregel om sikringstiltak.
Det tredje hovedelementet i forslaget er en praktisk og regelteknisk nødvendig konsekvens av både eksisterende og foreslått flodbølgeunntak, og åpner for etablering av midlertidige brakkerigger i tilknytning til oppføring av permanent bygningsmasse i de samme områdene.
Ny kunnskap gir nye dilemma
Regjeringens forslag er blant annet begrunnet med det dilemma som oppstår etter hvert som man får stadig bedre kunnskap om fjellsidene rundt omkring i landet. Nye fjellsider vurderes jevnlig som rasutsatte – normalt med en begrenset risiko på både kort og mellomlang sikt – og fjellsiden underlegges en periodisk overvåkning fra NVE.
Samtidig vil områder som kan bli utsatt for en flodbølge dersom den aktuelle fjellsiden skulle gå ned i fjorden bli angitt som fareområde, og forbudene knyttet til bygging trer i kraft.
Det gir den noe uventede situasjon at et område med – relativt sett – lavere risiko for flodbølge som følge av skred får et byggeforbud da den aktuelle fjellsiden ikke er under sanntidsovervåkning, samtidig som et område der det er høyere risiko for en flodbølge faller inn under eksisterende unntaksregel som følge av det er etablert sanntidsovervåkning og varslingsrutiner.
Ved forslaget åpnes det for at også områder med flodbølgefare underlagt periodisk overvåkning kan komme inn under unntaket.
Begrunnelsen for unntaket – og den foreslåtte utvidelsen
Det er Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) som på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet har sendt ut forslaget på høring.
Høringen angir at det er hensyn til behov for å «tilrettelegge for å opprettholde verdiskaping, utvikling og levedyktige lokalsamfunn» som er bakgrunnen for at det foreslås en utvidelse av det eksisterende unntaket. Forutsetningen er, slik det også er i dag, at personsikkerheten er ivaretatt.
Det fremheves at det for en rekke lokalsamfunn er eller vil bli en tilnærmet fullstendig byggestans, med tilhørende begrensning for ny og eksisterende næring, og at det vil gi konsekvenser som er større enn den økonomiske konsekvensen av at bygningsmasse som tilføres et flodbølgeutsatt område vil gå tapt en gang i fremtiden.
Lokalmiljøer, kommuner, næringsliv og plan- og bygningsinteresserte oppfordres til å ta høringen i sin helhet som sommerlektyre.
Forfatter
