Registrer domenenavn, men ikke glem varemerkebeskyttelse

Internett er en essensiell plattform for markedsføring og handel. Under koronapandemien har mye av handelen naturlig nok foregått på nett og mange vil fortsette med dette også etter pandemien. Betydningen av domenenavn og registering av varemerkerettigheter har derfor kanskje aldri vært viktigere enn nå.

IT & Media

Domenenavn kan angi kommersiell opprinnelse

Et domenenavn er en unik adresse på internett, vanligvis knyttet til nettsider eller e-postadresser. I domenenavnet vil innehaveren ofte ha integrert sitt foretaksnavn eller varemerke. Kunder oppfatter derfor slike domenenavn som en angivelse av kommersiell opprinnelse for produkter og tjenester. Utover adressefunksjonen, vil derfor et domenenavn ha en viktig kjennetegnsfunksjon. For eksempel vil de fleste som går inn på nettstedet www.finansavisen.no gjør dette for å finne Finansavisen. Og Finansavisen har også registrert FINANSAVISEN som varemerke, samt domenenavnet <finansavisen.no>.

Norske domenenavn

Norske domenenavn ender med det geografiske toppdomenet .no, og det er forbeholdt norske bedrifter og privatpersoner. Det norske toppdomenet er kjent for god kvalitet og folk har generelt tillit til disse nettstedene. Domenenavn under .no registreres hos Norid, gjennom en av Norids godkjente registrarer. På nettsidene til Norid og registraren er det mulig å sjekke om domenenavnet allerede er registrert. Det er verdt å merke seg at verken Norid eller registraren undersøker om domenet griper inn i andres rettigheter utover andre domenenavn. Før registrering må man derfor selv undersøke om man krenker andres rettigheter.

Registrering av domenenavn gir ikke i seg selv en beskyttelse

Selv om domenenavnet er registrert, gir det ikke juridiske rettigheter til navnet. Det gis kun en bruksrett. Det vil ofte være behov for ytterligere registering, for eksempel som varemerke, for å sikre beskyttelse mot andres bruk av domenenavnet. Domenenavn kan også over tid innarbeides som varemerke eller sekundært forretningskjennetegn uten registrering.

Registrering av domenenavn medfører ikke noen innskrenkning i andres rettigheter i navnet. Dette innebærer at andre kan registrere det samme domenenavnet under et annet toppdomene som .com eller .org.

Domener i kollisjon med andres rettigheter

Et domenenavn kolliderer med andre rettigheter når noen har registrert eller innarbeidet det samme navnet som varemerke eller som foretaksnavn.

Det er ikke uvanlig at noen «stjeler» domenenavnet til andre varemerker. Formålet kan være å utnytte merkevaren, sjikanere innehaveren eller selge det til den som eier varemerket. Virksomheter som ønsker å kjøpe «tilbake» et domenenavn som reflekterer eget varemerke kan bli nødt til å grave dypt i lommeboken.

Det foreligger konflikt – hva nå?

Et naturlig startsted er å kontakte innehaver av domenenavnet. En del konflikter kan løses ved at innehaver frivillig overdrar domenenavnet. Hvor dette ikke er mulig, kan saken tas videre til domeneklagenemda eller domstolene.

Domeneklagenemda

Domeneklagenemnda er et uavhengig organ med kompetanse innen domenetvister under .no. Under behandling av klager sperres domenenavnet, slik at det ikke kan overføres eller slettes.

Klage til domeneklagenemda er en rask og kostnadsbesparende løsning. Behandlingen er basert på skriftlig innlegg fra hver part. Vedtak sendes så fort som mulig til sekretariatet, og senest 15 dager etter nemda har mottatt saken. Gebyret er på 5 995 kroner, som betales tilbake hvis klager vinner saken. Domeneklagenemda er designet for å håndtere «clear cut-cases».

For å få medhold i klagen må klager dokumentere at klager selv har rettigheter til navn som er identisk eller forvekselbart med det registrerte domenenavnet.

I tillegg må klager dokumentere at innehaver av domenenavnet har registrert eller bruker domenenavnet i ond tro. Med ond tro menes at domeneinnehaveren visste eller burde ha visst at registreringen eller bruken kunne gripe inn i andres rettigheter. Ond tro kan foreligge blant annet når registreringen av domenenavnet har skjedd i den hensikt å selge det til varemerkeinnehaver eller domenet er registrert for å forlede noen til å tro at navnet er tilknyttet en annen virksomhet.

Fristen for klage for domeneklagenemda er tre år etter registreringen av domenenavnet.

Hvor klagen gis medhold, treffes det vedtak om at navnet slettes eller overføres til klager. Nemdas avgjørelse binder ikke retten i en eventuell senere prosess.

Behandling i domstolene

Dersom man ikke går via domeneklagenemnda, eller ikke er fornøyd med nemndas avgjørelse, kan tvisten bringes for domstolene.

Det har vært flere saker for domstolene knyttet til domenenavn. I en dom fra lagmannsretten ble «hpshop.no» ansett å krenke det registrerte og innarbeidede varemerket «HP» til Hewlett-Packard Company. Det ble lagt vekt på stor forvekslingsfare, mulighet for økt omsetning som følge av forvekslingsfaren, og at innehaveren av domenet ikke drev direkte salg av produkter under HP-konsernet. Tilsvarende vant Volvo Personbiler AS frem i Høyesterett med at domenenavnet krenket selskapets varemerke. Retten fremholdt at bruken av «Volvo» skapte en sterk forventning hos publikum om tilhørighet, eller i alle fall en forretningsmessig forbindelse mellom innehaver av nettsiden og Volvokonsernet. Selv om varemerket brukes med et tillegg, er dette altså ikke alltid egnet til å hindre forveksling.

Det tar en viss tid før saken er behandlet av domstolene og endelig avgjørelse foreligger. For å unngå tap, kan det derfor være klokt å begjære midlertidig forføyning. På denne måten kan man få en midlertidig rettsavgjørelse om at bruk av domenet nektes frem til endelig rettsavgjørelse.

Heller føre var enn etter snar

Rådet er klart: Registrer varemerket før eller senest samtidig med registreringen av domenenavnet. Dette særlig for å unngå at noen andre registrerer varemerket i mellomtiden. Registrerte varemerker får som regel vern allerede fra søknadsdagen for varemerket.

Hvis en tvist om et .no domene ikke er å unngå, så må man vurdere om man skal gå rett til domstolene eller først klage til Domeneklagenemda. Har man en relativt klar sak hvor motpartene ikke har egne rettigheter til et forvekslebart domenenavn, og domenenavnet er registrert for å snylte på ditt varemerke, kan det være en idé å gå til nemnda. Det vil lønne seg å be en ekspert vurdere dette først, for selv om det virker opplagt for deg som varemerkeinnehaver, så er det ikke gitt at nemnda er enig. Statistikken viser at 60 prosent av klagerne har fått medhold. Det er forskjellige grunner til at 2 av 5 klager gis avslag, ofte er vilkårene rett og slett ikke innfridd. I blant har ikke klageren klart i ett skriftlig innlegg å dokumentere at vilkårene er møtt. I tilfeller hvor det kan være vanskelig å dokumentere skriftlig rettigheter og ond tro, anbefales det å ta saken direkte for domstolen hvor det er en videre adgang for å presentere bevis, inkludert «krysseksaminere» motparten.

Artikkelen er publisert på Finansavisen.no.

Bildet er tatt av Free-Photos fra Pixabay

Forfatter

Mathias Lilleengen

  • partner | advokat