Privat på Facebook?

Hvor private er private grupper på Facebook? Kan vi dele bilder og informasjon fritt så lenge det kun er til et begrenset antall gruppemedlemmer?

IT & Media

Greit å dele bilder dersom det er i en privat gruppe?

Foreldregrupper, idrettslag, familier og andre benytter lukkede eller private grupper på Facebook for å kommunisere, diskutere og dele innhold.

 

Slike «private» grupper – tidligere kalt «lukkede» eller «hemmelige» av Facebook – kan ha ulike formål. Gruppene kan f.eks. brukes for kommunikasjon med vennegjengen, for logistikk rundt et fotballag eller for deling av bilder og gullkorn fra barnemunn med besteforeldre.

 

I slike grupper deles gjerne både opplysninger og bilder av en mer privat karakter enn på offentlige sider. I tillegg er terskelen for å dele for mange lavere når det som deles, kun blir tilgjengelig for et begrenset antall medlemmer som man selv har en relasjon til. Men kan du dele bilder og informasjon om andre enn deg selv så lenge gruppen er privat?

 

Dersom vi deler bilder av og personopplysninger om andre, må vi være oppmerksom på at det finnes regler om dette. Men gjelder disse reglene for private Facebookgrupper? Selv om en gruppe på Facebook er kategorisert som «privat» og har et begrenset antall medlemmer, kan deling av innhold være omfattet av flere personvernregler. Særlig er det grunn til å være oppmerksom på GDPR (EUs generelle personvernforordning) og åndsverklovens regel om retten til eget personbilde.

 

Personopplysning – men innenfor unntak for rent private formål?

Å legge ut en personopplysning (for eksempel navn, bilde, adresse o.l. om noen) på nett er i henhold til GDPR en «behandling» av personopplysningen. For å gjøre dette lovlig, må man ha et behandlingsgrunnlag.

 

Det mest praktiske behandlingsgrunnlaget for de tilfellene vi omtaler her, er samtykke fra den personen opplysningen gjelder til publisering i slik privat gruppe. Siden dette ofte ikke skjer i praksis, er det grunn til å nevne det såkalte privathetsunntaket.

 

Privathetsunntaket går ut på at behandling av personopplysninger som utføres som rent personlige eller familiemessige aktiviteter, ikke omfattes av GDPR. For eksempel vil en privatpersons korrespondanse og føring av adresselister ikke være omfattet.

Privathetsunntaket kan også gjelde private grupper på Facebook. Har du en Facebook-gruppe med dine 10 nærmeste venner hvor aktiviteten i gruppen bare gjelder vennegjengens interne og private relasjoner, vil ikke GDPRs krav gjelde for informasjon som deltakerne i denne gruppen deler i gruppen.

Dersom en lærer for en skoleklasse deler bilder av en eller flere elever fra skoledagen med elevenes foresatte i klassens private Facebook-gruppe, vil slike behandlinger ikke falle inn under unntaket. En foresatt som deler bilder eller historier fra podens fotballkamp som inneholder personopplysninger om andre barn med alle som har tilgang til fotballklubbens Facebookgruppe, kan heller ikke nødvendigvis lene seg på privathetsunntaket.

Det må vurderes konkret om en privat gruppe på Facebook kan omfattes av privathetsunntaket. Dersom gruppen har en tilstrekkelig privat karakter, kan det være at gruppens aktiviteter ikke vil omfattes av GDPR. Det er ikke nok at formålet med gruppen er rent privat. Det avgjørende er om aktiviteten på gruppen utelukkende er av privat karakter.

 

Personbilder og privatlivets fred – gjelder unntak også her for det helt private?

I tillegg finnes en egen regel om offentliggjøring av personbilder i åndsverkloven. Dette er egentlig også en personvernbestemmelse, men knytter seg kun til selve offentliggjøringen av personbildet og ikke til det å ta eller lagre bildet. Etter denne regelen, kalt retten til eget personbilde, er det som hovedregel ikke tillatt å publisere bilde av en person uten at vedkommende har samtykket til det.

 

Videre kan deling av bilder eller opplysninger på nett også være straffbart dersom handlingen faller inn under straffelovens regel om krenkelse av privatlivets fred «gjennom offentlig​ meddelelse».

 

Både retten til eget personbilde og privatlivets fred er erstatningsrettslig vernet. For begge gjelder det et slags privathetsunntak.

 

For at deling av et bilde skal omfattes av retten til eget bilde etter åndsverkloven, kreves det at dette regnes som en offentliggjøring, siden bildet må «gjengis eller vises offentlig». Tilsvarende begrensing gjelder for privatlivets fred som angir at krenkelse forutsetter at det har skjedd en «offentlig meddelelse». Dersom gruppen du deler bildet eller opplysningen med er liten og av helt privat karakter, vil dette neppe regnes som offentlig etter disse to regelsettene.

 

Vår anbefaling: Innhent samtykke

Det tryggeste er alltid å innhente samtykke dersom du skal laste opp bilder eller informasjon om andre personer på nett. Bruk av gode samtykkeskjema er lurt dersom du har en gruppe av en viss størrelse eller som ikke vil være utelukkende av privat karakter, og hvor det er behov for å dele bilder eller informasjon som inneholder personopplysninger.

 

Dersom det dreier seg om bilder eller informasjon om barn, er det grunn til å være ekstra varsom med hva man legger ut. Fra fylte 15 år vil barn normalt ha nær full kompetanse til å samtykke på egne vegne til andres bruk av deres personopplysninger. For barn mellom 13 og 15 år kan det være nok å få samtykke fra barnet, mens for alle barn under 13 år må foresatte samtykke på vegne av barnet.

 

Skoler og annen offentlig eller privat virksomhet må også være forsiktig med å velge kommunikasjonskanaler hvor personopplysninger vil deles. Som behandlingsansvarlig er det flere plikter som må oppfylles – det er ikke nok å bare innhente samtykke fra de personene bildene eller opplysningene gjelder.

Denne artikkelen er publisert på Finansavisen.no.

 

Illustrasjon:

https://pixabay.com/no/photos/twitter-facebook-sammen-292994/

https://pixabay.com/no/photos/twitter-facebook-sammen-292989/

Forfatter

Sunniva Lange

  • advokatfullmektig

Magnus Ødegaard

  • partner | advokat