Portrettintervju til studentmagasinet Pacta

Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra CF Pacta.

Mathias Lilleengen har en mangfoldig karriere bak seg. Han har blant annet jobbet for Norges Fotballforbund, FNs spesialiserte organ for immaterialrett (WIPO) i Sveits og den Norske Forleggerforeningen. I tillegg er han en ivrig musikkentusiast og tennisspiller. Vi møter han på kontoret hos Advokatfirmaet Bing Hodneland.

Det har ikke alltid vært jus som var planen, forteller Lilleengen.

Lilleengen har alltid hatt likt sport. Han har vært nestleder i Ankeutvalget i Norges Fotballforbund fra 2003 til 2014. Oppgaven var å håndheve reglene til fotballforbundet. Sakene varierte fra spilleroverganger, karantener og fotballagenter som brøt regelverket. Kanskje det var her interessen for jus startet – det var nemlig ikke alltid planen.

Jeg hadde et rikt indre liv. Jeg var veldig systematisk og arrangerte store hopprenn med Casino sjetonger. Sjetongene slapp jeg ned sklia ved siden av trappen i entreen. Jeg målte hvor langt de hoppet, også ga jeg stilkarakterer og regnet poengsum. Jeg arrangerte renn etter renn, hele sesonger med World Cup. Rart ikke barnevernet grep inn. Det var alltid Roger Rud som vant, sier Lilleengen med et lurt smil, når jeg møter ham på kontoret.

Hvordan klarte du å gjøre hobbyen din til en jobb?
Det var en plikt. Jeg gjorde det for fotballen og idrettens beste. Jeg fikk betalt i sesongkort til fotballkamper og en kasse med tvilsomme, brune Umbro klær. Det ga meg en unnskyldning til å se fotballkamper på søndagene.

Har du alltid visst at det var jus du ville drive med?
Nei, jeg gjorde ikke det. Utover i 20-årene forstod jeg at sjansene for å bli fotballproff ble mindre og mindre.

Jeg gikk egentlig ikke rundt og tenkte på at jeg ville bli jurist. Jeg begynte først på Handelshøyskolen i Bergen, men det var den høsten det regnet i over 100 dager i Bergen, og jeg hadde med meg lite klær. I frykt for å få fuktskader på kroppen måtte jeg flytte vekk fra Bergen, siden jussen i Oslo var det nest vanskeligste å komme inn på etter Handelshøyskolen, ønsket jeg å utnytte videregåendekarakterene mine så mye som mulig. I tillegg er jeg veldig opptatt av rettferdighet da, legger Lilleengen til.

Hvor startet du din karriere?
Jeg tok en LLM på London School of Economics and Political Science etter endt studie, for å kombinere studier og kulturinteresse. London er en kul by, og LSE er en god skole.

Mathias har hengt opp diplomet sitt på en hedersplass på kontoret, som til og med er plassert over lagbilde av favorittlaget Leeds.

Etter at jeg kom hjem fra London begynte jeg i advokatfirmaet Schjødt som fullmektig i IP-avdelingen, under Peter Nitter. I 2000 fikk jeg permisjon fra Schjødt i ett år for å dra til Genève og jobbe med IT-kontrakter og lignende derfra. Etter et par uker hvor jeg satt og så ut på Jurafjellene og Mont Blanc fant jeg ut at det ikke gikk å sitte der alene. Da kjøpte jeg meg en sykkel, dro ned til World Intellectual Property Organization (WIPO) og fikk jobb der som Senior Legal Officer.

Har du noen tips til de som ønsker å jobbe med juss i utlandet?
For det første er det et viktig å kunne engelsk godt. For det andre må man være nysgjerrig og ha lyst til å reise ut og omgås andre folk og kulturer. I WIPO var det bare ansatt et par nordmenn, i et system med over tusen ansatte.

I tillegg bør man være bevisst på at noen emner er lettere å anvende internasjonalt enn andre. Man må være åpen for å prøve nye ting, og se jussen fra et annet perspektiv. Man må sette seg inn i internasjonale regler, og være villig til å sammenligne med det norske rettssystemet og revurdere det man tar for gitt.

Planen var å være i WIPO i to år, men det ble til slutt seks år. Jeg har vært veldig heldig med både Schjødt og WIPO ved at jeg kom inn på «riktig» tidspunkt. Da jeg startet i 2000 var jeg den fjerde ansatte i voldgiftavdelingen til WIPO. Seks år senere hadde jeg ansvar for 20 saksbehandlere under meg.

Med han til Sveits var platespilleren han har hatt i nærmere 20 år. Denne er i dag installert på kontoret hans.

Hva er favorittplata?
Nei, det er vanskelig å svare på. Det er jo som å spørre om hvem som er favorittbarnet mitt. Men jeg liker godt The Clash og Permafrost. Permafrost er lett depressiv synth-rock fra Møre- og Romsdal.

Mathias setter The Clash på det analoge anlegget.

Dette hører jeg på når jeg fører timer!

Lilleengens kulturelle interesse reflekteres også gjennom hans mangeårige erfaring med å gi juridisk bistand til forlagsbransjen. Han har jobbet, som advokat for den Norske Forleggerforeningen i mange år.

Jeg har hørt rykter om at du er Harvey Spector innenfor forleggerbransjen, stemmer det?
Nei, jeg er mye høyere enn han tassen der… Det er uansett neppe plass til en slick rabagast som Harvey Spector i norsk bokbransje. Når det er sagt, norsk bokbransje er en herlig bransje! Flotte folk. De aller fleste er veldig anstendige folk med utviklet kulturinteresse og verdighet. Jeg har vært så heldig å få arbeide med flere forlag, blant annet i tvister om ulovlig etterligning, æreskrenkelser og inngrep i privatlivets fred.

Har du noen tips til hvordan man kan lykkes som advokat?
Tenk langsiktig. Husk at «what goes around comes around». Du skal jobbe i mange år, og den beste reklamen du kan få er å gjøre en god jobb. Det dummeste du kan gjøre er å legge deg ut med folk uten god grunn. Det er et ganske lite marked der ting blir kjent. Man må være anstendig, en god medborger og pusse tennene hver kveld.

Er det slik man også blir partner?
Tja, det er ulike veier dit. Det er viktig med bred erfaring, flest mulig kontakter og å være skikkelig.

Da jeg begynte hos Bing Hodneland fikk jeg inntrykk av at de andre partnerne var mest opptatt av to ting: om jeg hadde eller kunne få omsetning, og at jeg ikke var en kødd.

Helt avslutningsvis; Hvis noen skulle skrive en biografi om deg, hva ville tittelen vært?
Mathias Lilleengen – «legenden med et rikt indre liv».

Mathias Lilleengens tips til studenter:

1. Husk alltid at det er mye morsommere å jobbe med jus enn å studere det, så ikke gi opp!
2. Tenk over hvilke bransjer og mennesker du vil omgås med når du velger fagområder. Man må ikke alltid være som skjæra og ta alt som glimrer. Det er viktig å finne et miljø hvor man trives, da man skal være der i lang tid.
3. Velg noe som du er interessert i. For å slippe å piske deg selv i gang, er det viktig å velge noe som faktisk interesser deg, for da går ting lettere. Det kommer nok ting i livet som man må motivere seg for, og den daglige jobben burde ikke være en av dem.

Foto: Ragnhild Rekve