Pasienters ytringsfrihet er viktigere enn legers personvern

Oslo Tingrett fattet nylig en dom hvor de stadfestet Personvernnemndas vedtak i saken mellom legelisten.no og Den Norske Legeforening. Nettstedet kan derfor fortsette å publisere anonyme brukeromtaler av behandlere i helsevesenet, uten at behandlerne får en generell mulighet for å reservere seg.

IT & Media

«Nettby» for leger

Vi har skrevet tidligere om det kommersielle nettstedet legelisten.no som oppretter profiler på leger, tannleger, psykologer og kiropraktorer basert på allerede offentlig informasjon, som navn, alder og kjønn, uten samtykke fra behandlerne. Når profilen er opprettet, kan hvem som helst anonymt kommentere og gi brukeromtaler av behandlere. Nettstedet ble lansert i mai 201. Siden den gang har det ifølge legelisten.no blitt publisert 67.000 brukeromtaler.

 

[lenke til artikkel: https://finansavisen.no/nyheter/naeringsliv/2019/04/legelisten-no-overlever-gdpr-gjennomgang]

 

Ytringsfrihet versus retten til privatliv

I utgangspunktet er både legelisten.no selv, og brukerne som deler sine vurderinger av behandlerne, beskyttet av ytringsfriheten. Behandlerne som er omtalt på legelisten.no, har imidlertid også et vern mot uforholdsmessige inngrep i sin personlige integritet, blant annet gjennom lovfestet vern mot urettmessig offentliggjøring av deres personlige forhold, av vern mot å bli utsatt for udokumenterte beskyldninger (ærekrenkelser).

 

Hva gjaldt saken?

Å legge ut informasjon om personer på åpne nettsider, anses som en behandling av personopplysninger som faller under personopplysningsloven (som gjennomfører GDPR i norsk rett). Behandlingen av personopplysninger som skjer på legelisten.no, omfattes derfor i utgangspunktet av loven.

 

Personopplysningsloven krever et lovlig behandlingsgrunnlag: enten samtykke fra den personen det dreier seg om (den registrerte, dvs. legen, tannlegen osv.), særskilt lovhjemmel, eller at behandlingen er nødvendig for nærmere angitte formål. Saken gjaldt hvorvidt slik behandlingsgrunnlag forelå og om den berettigede interessen til legelisten.no i å formidle brukernes subjektive ytringer veide tyngre, enn hensynet til helsepersonellets personvern.

 

Offentlig gapestokk eller reelt hjelpemiddel for pasienter?

Saken har vært gjenstand for mye diskusjon. Blant annet har det blitt argumentert med at upopulære avgjørelser, som å nekte noen medisiner eller sykemelding, kunne føre til negative omtaler på nettstedet. Legeforeningen har påpekt at det foreligger en fare for at nettstedet blir en offentlig gapestokk, mer enn et reelt hjelpemiddel for pasienter på leting etter ny fastlege. Når minst 25 % av ytringene er negative, er det klart at den nevnte faren er reell og ytringene oppleves belastende for vedkommende helsepersonell.

 

Tingrettens avgjørelse

Tingretten kom i dommen til at de personvernulempene som er fremhevet må vike for de allmenne interessene som legelisten.no ivaretar. Disse allmenne interessene inkluderer en anonym måte å gi anmeldelser på om helsepersonell. Videre mente retten at ytringene som pasientene ønsket å komme med, og som ligger innenfor retningslinjene til legelisten.no, er ytringer helsepersonell må tåle.

 

Når det gjaldt spørsmålet om legelisten.no skulle pålegges å innføre en generell reservasjonsrett for legene, mente tingretten at en slik generell reservasjonsadgang ville resultere i at legelisten.no mistet sin informasjonsverdi.

 

Det kan stilles spørsmål ved hvor god informasjonsverdi et slikt nettsted har, når det er grunn til å anta at misfornøyde pasienter er de som er mest opptatt av å legge igjen anmeldelser av helsepersonell. Det er heller ingenting som hindrer pasienter fra å kamuflere usaklig kritikk som saklige, negative anmeldelser. Avslutningsvis står pasientene fri i sin kritikk, mens legene på den annen side er begrenset av taushetsplikten. Det er med andre ord flere betenkeligheter ved den informasjonsverdien som tingretten vektlegger.

 

Avslutningsvis, konkluderte tingretten som følger:

 

«Retten legger etter dette til grunn at den berettigede interessen til Legelisten i å formidle brukernes subjektive ytringer veier tyngre samlet sett enn hensynet til helsepersonellets personvern. Legelisten har behandlingsgrunnlag for å samle inn og publisere subjektive vurderinger av helsepersonell, jf. artikkel 6 nr. 1 bokstav f, uten at helsepersonell gis en allmenn reservasjonsrett.

 

Personvernnemdas vedtak av 21. januar 2019 [PVN-2018-14] er gyldig».

 

Behandlere må finne seg i at de ikke kan reservere seg fra å bli oppført på legelisten.no, og at anonyme brukere vurderer dem.

 

De spørsmål som saken reiser er såpass interessante og prinsipielle, at det kunne være interessant å se hva en høyere domstol kommer til. Det blir derfor spennende å se om dommen ankes.

Artikkelen er publisert på Finansavisen.no.

 

Bildet er tatt av estableman fra Pixabay .

Forfatter

Hermon Melles

  • advokatfullmektig

John Steffen Gulbrandsen

  • partner | advokat (H)