Omgåelse og forvirring

Nå skal skattereglene også gjelde for momsen. Det kan skape forvirring og usikkerhet for de næringsdrivende.

Skatt & Avgift

Lovfesting av en generell omgåelsesregel

Det er forskjell på skatteregler og momsregler – og de har hver sin lov. Men nå skal skatteregler også skal gjelde for momsen. Med virkning fra 1. januar 2020 innføres nemlig en lovfesting av den skatterettslige omgåelsesregelen. Det spesielle er at denne nye skatteregelen også skal gjelde for momsen. Merverdiavgiftsloven § 12-1 skal nå lyde: «Skattelovens § 13-2 får tilsvarende anvendelse for merverdiavgift». På skatteområdet har man en lang rekke dommer om omgåelse, og det foreligger fagartikler og doktoravhandling om skatterettslig omgåelse. Det er derfor mye erfaring om omgåelsesproblematikk på skatterettens område.

 

På merverdiavgiftens område er kildematerialet lang mer begrenset – og det er faktisk nokså nylig at man erkjente at det faktisk fantes en ulovfestet omgåelsesregel på avgiftsrettens område. Noen vil kanskje hevde at skatt og moms er så vidt beslektede rettsregler at kan være praktisk å ha likelydende regler. Men dessverre er det bare deler av sannheten.

 

 

Begrunnelse

På den ene siden sier Finanskomiteen – med tilslutning fra departementet –  det at: «en lovfesting ikke skal medføre noen endret rettsanvendelse eller hindre rettsutviklingen knyttet til merverdiavgiftsrettens øvrige deler, og at utgangspunktet for å løse slike spørsmål fortsatt skal være en tolkning av bestemmelsene i merverdiavgiftsloven. Likevel antar departementet at det også på dette rettsområdet kan oppstå uakseptable tilpasninger som ikke kan motvirkes ved formålsorientert tolkning. Komiteen slutter seg til dette, og at det derfor bør lovfestes en omgåelsesregel for merverdiavgift»

 

Samtidig uttales det at: «Komiteen mener det gir mer forutsigbarhet for skattyterne at omgåelsesregelen for merverdiavgiften lovfestes. Tidligere var det noe usikkerhet om omgåelsesregelens eksistens for merverdiavgift, og det er fortsatt noe usikkerhet knyttet til det nærmere innholdet i normen. Lovfesting av regelen vil dermed klargjøre vilkårene for og virkningene av omgåelse for merverdiavgift.»

 

Man sier altså at innholdet i eksisterende omgåelsesnorm på avgiftsrettens område er usikkert. Samtidig sier man at en lovfesting ikke skal endre på dette. Mener de sa at innholdet altså fortsatt skal være usikkert? Til tross for dette uttaler komiteen at en lovfesting av skatteregelen vil gi mer forutsigbarhet og virke klargjørende også på avgiftsrettens område. Når det nærmere innholdet vil kunnen fargelegges av praksis på et annet rettsområde (skatterett), er det ikke gitt at alle henger med på et slikt resonnement. Mange vil nok mene at lovforarbeidene på dette punkt med fordel kunne vært noe grundigere og gitt noe mer veiledning.

 

Vesentlige forskjeller

Det er svært mange forskjeller på skatt og moms. Det er ulike hensyn som begrunner skatteregler og som begrunner avgiftsregler. En klok mann sa engang at den eneste likheten er at begge bringer klingende mynt inn i statskassa. Et særlig kjennetegn ved vårt merverdiavgiftssystem er at det er selvdeklarerende. Dermed stilles det store krav til forutberegnelighet. Reglene må være enkle å praktisere for de næringsdrivende, med færrest mulig snublefeller. Dette trekker klart i retning av å lovfeste en omgåelsesnorm. Imidlertid trekker det samtidig klart i retning av at avgiftsretten bør ha sin egen omgåelsesregel  – ikke dele ordlyd med et fremmed rettsområde.

 

Komiteen er imidlertid overbevist om at det enkle er det beste og uttaler at: «Selv om regelen i skatteloven og merverdiavgiftsloven benytter felles lovtekst, vil det materielle innholdet i omgåelsesregelen på de to rettsområdene ikke nødvendigvis være identisk i alle sammenhenger, men tilpasset den enkelte skattarts behov og systematikk»

 

Vider sies de at de «finner derfor ingen grunn til at det bør nedfelles et generelt prinsipp om at om at terskelen for bruk av omgåelse på de to områdene skal være lik eller ha bestemte avvik».

 

For de næringsdrivende kan det muligens se noe annerledes ut.

 

Økt usikkerhet for de næringsdrivende

De fleste avgiftssakene som hittil har aktualisert omgåelsesproblematikk, har i realiteten dreiet seg nærmest om kjeltringstreker. Typiske situasjoner er grov illojalitet i konkurssituasjoner. Man trenger ingen ny regel for å komme disse til livs. Samtidig er enkelte avgiftstransaksjoner nærmest eventyrlig kreative. Det er derfor gode grunner til at man har en omgåelsesregel på momsrettens område. Den nye regelen er imidlertid ikke begrenset til bestemte transaksjoner, men vil kunne komme til anvendelse overfor enhver transaksjon. Når «innholdet fortsatt vil være usikkert» sier det seg selv at regelen vil øke usikkerheten for de næringsdrivende. Hvor går grensen mellom legal optimalisering og ulovlig omgåelse? Mange har nok en snikende følelse av at straks noe blir lovfestet til ugunst for de næringsdrivende – så utvides regelens nedslagsfelt i statens favør. Noe som derimot er sikkert er at en felles omgåelsesregel for skatt og avgift vil øke den næringsdrivendes behov for kompetent og løpende avgiftsrådgivning.

 

Selv om komiteen anfører at innføringen av en ny omgåelsesregel ikke skal endre gjeldende praksis, har de likevel funnet grunn til å fremheve ordningen med bindende forhåndsuttalelse. Ordningen innebærer at en næringsdrivende – mot å betale et gebyr – kan få skattekontoret til å vurdere om en konkret fremtidig planlagt disposisjon rammes av omgåelsesregelen. Enkelte vil mene at 2020 vil kunne bli et rekordår for bindende forhåndsuttalelser.

 

Dokumentavgiften – den neste som blir omfattet?

En fast etablert praksis for å unngå dokumentavgift er å operere med såkalte hjemmelsselskap.  Selskapets eneste eiendom er grunnbokshjemmelen og dokumentavgift unngås ved å selge aksjer i hjemmelsselskapet. Arrangementet er formålsløs utover å unngå dokumentavgift. Til tross for dette er praksisen velsignet av departementet og dermed legal. Men kanskje innlemmes også denne avgiften i denne fellesregelen en gang i fremtiden?

Artikkelen er publisert på Finansavisen.no.

Bildet er tatt av edar fra Pixabay

 

Forfatter

Frode Heggdal Larsen

  • partner | advokat