ØKONOMISKE TILTAK – KORONAVIRUSET

(Finansdepartementets Prop.53 LS (2019-2020))

Regjeringen la i dag, 13. mars 2020, frem Prop.53 LS med forslag til økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet. Det foreslås endringer innen skattereglene og reglene om permittering av ansatte. Forslaget skal behandles av Stortinget, og det antas at dette vil skje raskt. Men det må presiseres at forslagene ikke formelt er vedtatt ennå.

Arbeidsrett

PERMITTERING

Ved permittering løper først en ulovfestet varselsfrist som i normale tilfeller er 14 dager. Deretter løper en periode der arbeidsgiver må betale lønn i 15 dager, før det offentlige overtar.

Varselsfristen er et prinsipp som følger av hovedavtalen mellom NHO og LO. Ved uforutsette hendelser kan fristen reduseres til 2 dager. Det synes som om de fleste aktører i arbeidslivet nå aksepterer at Koronaviruset og konsekvensene av det, er en slik hendelse. Tiltakene som er satt i verk for å begrense spredning av viruset er definitivt uforutsette for alle, og med vidtrekkende konsekvenser for næringslivet og samfunnet.

Etter utløpet av denne varselsperioden (der den ansatte fortsatt er ansatt med lønn), starter en periode med plikt for arbeidsgiver til å betale lønn (arbeidsgiverperioden) etter at den ansatte faktisk er blitt permittert. Det er denne perioden regjeringen foreslår å endre.

Det foreslås endringer i loven som regulerer arbeidsgivers lønnsplikt ved permittering (permitteringslønnsloven). Endringen som foreslås er at arbeidsgiverperioden endres fra 15 til 2 dager. Etter utløpet av denne perioden overtas ansvaret av det offentlige i form av dagpenger.

Det antas at saken vil bli raskt behandlet i Stortinget, og det er foreslått umiddelbar iverksettelse. For de tilfeller der permittering allerede er iverksatt og løper vil vedtakelsestidspunktet avbryte lønnsperioden der denne har gått ut over to dager.

 

MIDLERTIDIG TILBAKEFØRING AV SELSKAPSUNDERSKUDD

Regjeringen foreslår å innføre en midlertidig adgang til å tilbakeføre underskudd i 2020 mot skattlagt overskudd de to foregående årene. Forslaget bygger på tilsvarende ordning som ble innført under finanskrisen.

Forslaget omfatter aksjeselskaper som har gått med overskudd i 2018 eller 2019 og som får underskudd i 2020. Forslaget omfatter også utenlandske selskaper som er begrenset skattepliktig til Norge.

Forslaget omfatter ikke personlig næringsdrivende, dvs enkeltpersonforetak eller personlig deltaker i selskap med deltakerfastsetting (for eksempel ANS, DA, KS mv). (For personlig næringsdrivende gis det en utsettelse av innbetaling av forskuddsskatt jf nedenfor).

Skatteverdien av underskuddet for 2020 vil først bli utbetalt ved skatteoppgjørene i 2021, men regjeringen forventer at tiltaket vil gjøre at banker vil være mer villig til å yte kortsiktig lån.

Regjeringen foreslår at det settes en beløpsgrense på MNOK 30 og at tilbakeføringsadgangen skal være begrenset til positiv alminnelig inntekt for de to foregående inntektsårene. For selskap som har fisjonert i underskuddsåret, dvs 2020, skal det skje en fordeling av beløpsgrensene mellom overdragende og overtakende selskap i fisjonen. Det gis for øvrig også særregler for fisjons- og fusjonstilfellene.

Tilbakeføringsadgangen foreslås gjennomført etter en modell med skattefradrag i inntektsåret 2020 for underskudd oppstått i 2020. Det beregnes et skattefradrag på 22 % på grunnlag av årets underskudd, begrenset til positiv alminnelig inntekt for de to foregående årene og begrenset til et underskudd på MNOK 30. Dette innebærer at skattefradraget vil være maksimalt MNOK 6,6 for de to årene.

Fradraget skal gis automatisk uten noe krav fra skattyter.

 

UTSETTELSE AV BETALING AV FORMUESKATT – BETYDNING FOR FORSKUDDSKATT

 

Innledning

 

Regjeringen foreslår mulighet for utsatt betaling av formuesskatt for eiere av virksomheter som går med underskudd i 2020. For at dette skal være en reell lettelse allerede i 2020, åpner en opp for at eiere kan kreve fritak i utskrevet forskuddsskatt for hele eller deler av formuesskatten som kan utsettes.

 

Vilkårene for utsettelse

 

Formuesskatt skal betales av eiere selv om bedriften går med underskudd. For å kunne betale formuesskatten er de fleste eiere avhengig av å ta ut utbytte fra selskapet. Utbytteutbetalinger påvirker likviditeten i selskapet.

 

Regjeringen foreslår å innføre utsatt betaling av formuesskatt på formue i virksomhet med negativt årsresultatet i 2020, slik at bedrifter med underskudd skal slippe å utbetale utbytte til eierne for å dekke formuesskatten. Dette er en tilsvarende ordning som ble gitt i inntektsårene 2016 og 2017.

 

Dersom skattyter eier aksjer i et morselskap som utarbeider konsernregnskap, gjelder ordningen kun dersom konsernregnskapet viser negativt resultat i 2020. Ordningen gjelder videre bare dersom formuesskatten som kan utsettes basert på underskudd i årsregnskapet for 2020, er minst 30 000 kroner.

 

For å benytte seg av ordningen må skattyter selv i 2021 søke om utsettelse innen innleveringsfristen for skattemeldingen 2020. Dette gjelder også om skattyter har søkt og fått innvilget redusert forskuddsskatt, jf. straks nedenfor.

 

Ordningen gjelder både for eiere i aksjeselskaper, og selvstendig næringsdrivende.

 

Den som benytter seg av ordningen skal betale rente. Rentesatsen er foreløpig ikke satt.

 

Betydningen for forskuddsskatten at vilkårene for utsettelse er oppfylt

 

Forskuddsskatten, som betales 4 ganger hvert år, og første gang 15. mars, utskrives på grunnlag av tidligere års inntekt og formue. Mange eiere vil være avhengig av utbetaling av utbytte fra selskapet for å dekke forskuddsskatten.

 

For å avhjelpe dette, foreslår Regjeringen at det kan gis helt eller delvis fritak for resterende forskuddsskattebetalinger for 2020. Fritaket skal tilsvare forventet utsatt formuesskatt. Skattyter må selv søke om fritak, og skattyter må sannsynliggjøre at virksomheten forventes å gå med underskudd i 2020. Skattyter kan basere søknaden på foreløpige regnskapstall, kvartalsrapporter mv.

 

UTSETTELSE AV INNBETALING AV FORSKUDDSSKATT FOR SELVSTENDIG NÆRINGSDRIVENDE

 

Personlig næringsdrivende som skal betale første termin av forskuddsskatten 15. mars, får utsettelse med betaling til 1. mai.

 

Denne utsettelsen gir både rom for likviditet i tillegg til at selvstendig næringsdrivende kan få endret forskuddsskatten med virkning allerede fra første termin 2020. Selvstendig næringsdrivende som ser at 2020 kan gi en vesentlig inntektsreduksjon, bør snarest mulig søke om endret forskuddsskatt.

Foto: Bing Hodneland advokatselskap v/Mateo Radic

Forfatter

John Steffen Gulbrandsen

  • partner | advokat (H)

Rune Andersen

  • partner | advokat

Camilla Fiskevoll

  • partner | advokat