NYTT SKATTEPOLITI?

 

Skatt & Avgift

Bevissikring

I straffesaker har politiet hjemmel i straffeprosessloven § 192 til blant annet å foreta bevissikring. Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff, kan det foretas ransaking av hans bolig, rom eller oppbevaringssted for å søke etter bevis. Ransaking besluttes av retten. I kravet skjellig grunn til mistanke ligger et krav om sannsynlighetsovervekt.

Etter lovendringen som trer i kraft 1. juli, kan skattemyndighetene med tingrettens samtykke «forsegle forretningslokaler, bøker, forretningspapirer eller elektroniske lagringsmedier så lenge undersøkelsen varer og dette anses nødvendig». Skattemyndighetene kan også «ta med ting, herunder kopi av dokumenter og annen informasjon og elektronisk lagret informasjon, som kan ha betydning som bevis». Dette kan i klar tekst også defineres som rassia. Formålet med lovendringen er at skattemyndighetene skal bli bedre i stand til å avdekke alvorlige skatteunndragelser.

Kobling til tilleggsskatt

Den nye bestemmelsen om bevissikring er tatt inn i skatteforvaltningsloven § 10-15. Vilkåret for å gjennomføre bevissikring er at det er «rimelig grunn til å anta» at det foreligger en overtredelse av skatteforvaltningsloven § 14-3. Sistnevnte bestemmelser regulerer tilleggsskatt, og det er derfor en kobling mellom den nye bestemmelsen om bevissikring og regelen om tilleggsskatt. Tilleggsskatt kan etter § 14-3 ilegges dersom det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger som kan føre til skattemessige fordeler. Etter § 14-3 er det ikke krav om skyld og bestemmelsen omfatter også merverdiavgift. Bevissikring kan derfor gjennomføres i ordinære skattesaker og merverdiavgiftssaker.

Kravet om at det skal foreligge «rimelig grunn til å anta» at det foreligger en opplysningssvikt som kan sanksjoneres med tilleggsskatt, er en lavere terskel enn i straffesaker hvor det altså kreves skjellig grunn til mistanke som kan medføre frihetsstraff.

I tillegg må det foreligge «tilstrekkelig grunn» og bevissikring kan ikke foretas når det etter «sakens art og forholdene ellers» vil være et «uforholdsmessig inngrep». Dette er svært skjønnsmessige vilkår. Det skal ikke mye til før skattemyndighetene kan påvise «tilstrekkelig grunn». Antakelig vil det avgjørende i praksis bli om bevissikringen er et uforholdsmessig inngrep. Bevissikring i skattyters private bolig vil typisk gjerne være et uforholdsmessig inngrep.

Ikke strenge vilkår

Lovens vilkår er ikke strenge. Finansdepartementet la i proposisjonen til grunn at bevissikring fra en kontrolletat som Skatteetaten, normalt vil være noe mindre inngripende enn at politiet foretar ransaking eller beslag. Terskelen bør da etter departementets syn være lavere.

Det er ikke helt lett å se at en bevissikring utført at Skatteetaten er mindre belastende enn når politiet foretar ransaking og beslag. Oslo politidistriktuttalte i sin høringsuttalelse at den foreslåtte terskelen var for lav og la til grunn følgende:

«Departementet legger i høringsnotatet til grunn at bevissikring fra skatteetaten er mindre belastende enn ransaking. Vår erfaring er at for den som utsettes for inngrepet vil terminologien være av liten betydning.»

Oslo politidistrikt påpekte også at skatteetatens nedslagsfelt er samtlige virksomheter og borgere i Norge. Oslo politidistrikt har unektelig et poeng i sin høringsuttalelse.

Begjæring om adgang til bevissikring fremsettes av skattemyndighetene for tingretten. Det er derfor krav om samtykke fra domstolen før skattemyndighetene kan sikre bevis med tvang. Retten skal treffe sin beslutning og skal angi hvor bevissikringen skal gjennomføres, og hvilke type overtredelse som antas å foreligge.

Når lovens vilkår ikke er så strenge som i straffesaker er det selvfølgelig all grunn til å tro at skattemyndighetene i skattesaker vil få flere godkjenninger fra domstolen til å gjennomføre bevissikring enn politiets adgang etter straffeprosesslovens regler. Hvilke konsekvenser dette får, gjenstår å se.

Ikke ubetinget krav om bistand fra politi

Slik den nye lovbestemmelsen er utformet er det ikke noe absolutt krav til at politiet skal bistå skattemyndighetene. Skattemyndighetene kan krevebistand av politiet til å iverksette en beslutning om bevissikring, men de er altså ikke pliktig til å få bistand fra politiet. Unntaket gjelder ved bevissikring i skattyters bolig. Da er det et krav om at politiet skal bistå.

Stort ansvar for skattemyndighetene

I skattesaker er det i praksis ofte avgjørende at det er gjensidig tillit mellom skattyter og skattemyndighetene. En overivrig skattefunksjonær kan ødelegge tilliten ved å fremsette påstander som ikke har grunnlag i virkeligheten eller bryte grunnleggende saksbehandlingsregler. Da kan skatteprosessen vanskeliggjøres fordi skattyter gjerne ikke vil bidra til sakens opplysning. Når skattemyndighetene nå får et nytt virkemiddel som i stor grad kan håndteres på egen hånd, påhviler det også skattemyndighetene et stort ansvar. Ved tingrettens samtykke kan det gjennomføres omfattende bevissikringstiltak. Hvorvidt Skatteetaten er tilstrekkelig trent og sitt ansvar bevisst til å gjennomføre dette får tiden vise.

Bevissikring har en åpenbar side mot privatlivets fred og slik sett skulle en tro at Stortingspolitikerne viste interesse og engasjement. I innstillingen fra finanskomiteen var det ingen kommentarer til regjeringens forslag om å gi skattemyndighetene anledning til å foreta bevissikring. Ingen av medlemmene hadde kommentarer til at det er mindre strenge vilkår til å gjennomføre bevissikring i skattesaker enn i straffesaker. Medlemmene hadde heller ingen betenkeligheter til at bevissikring i stor grad kan gjennomføres uten politiets medvirkning. Når formålet er å avdekke mulige skatteunndragelser, er det tydelig at målet helliger middelet. Det første steget mot et eget skattepoliti er tatt. Spørsmålet er hva som blir neste. Mer omfattende spaning?

Denne artikkelen er også publisert på Hegnar.no.

Illustrasjon: https://pixabay.com/photos/car-police-cars-caravan-sirens-red-1531277/
Forfatter

Rune Andersen

  • partner | advokat