22. mars 2021

Nynazister møter finkulturen i retten

70 år etter opphaverens dødsår er et åndsverk ikke lenger opphavsrettslig vernet. Men det betyr ikke nødvendigvis at det at er fritt frem å bruke de gamle klassikerne som man selv vil. Vi har et klassikervern i norsk lovgivning. I Sverige har nettopp en sak om deres klassikervern kommet opp for retten.

Nordiska motståndsrörelsen møter motstand
Nordiska motståndsrörelsen – som svenske medier omtaler som en nazistisk organisasjon – har blitt stevnet av Svenska Akademien for å ha publisert tekster av svenske 1800-talspoeter på nettstedet Nordfront. Dikt av kjente diktere som Esaias Tegnér, Verner von Heidenstam og Viktor Rydberg. Bland annet er deler av dikt fra Heidenstam benyttet sammen med en video av terrorattentatet i Christchurch, New Zealand.

 

Klassikerskyddet
I Sverige har Svenska Akademien rett til å beskytte klassiske verk som ingen lenger har rettighetene til, gjennom det såkalte klassikerskyddet. Svenska Akademien kan anmelde bruk av slike verk som «kränker den andliga odlingens intressen» (fritt oversatt: «bryter med interessene til åndelig kultivering»).

 

Nasjonalromantikk er noe annet enn nasjonalsosialisme
I stevningen hevder Svenska Akademien blant annet at Nordiska motståndsrörelsen har påberopt seg dikternes politiske og nasjonalromantiske budskap til støtte for egen ideologi, og at dette krenker «den andliga odlingens intressen». Det er en ulovlig kobling av forfatterens politiske budskap med Nordfronts ideologi. Den Svenska Akademien utdyper: ”Betydande delar av det innehåll som finns på Webbplatsen (Nordfront) i anslutning till verken – förintelseförnekelse, antisemitism, hets mot folkgrupp och olaga våldsskildring – är av sådan karaktär att de står i stark konflikt i förhållande till vad som kan anses vara allmänt accepterade, samhälleliga värdegrunder”.

 

Kan ikke nekte å sitere
Nordiska motståndsrörelsen har svart at klassikerskyddet ikke kommer til anvendelse, fordi det kun er snakk om sitat fra verk, ikke bruk av hele verk. Klassikervernet kan ikke forstås slik at det kan nedlegges et generelt forbud mot å sitere fra eldre verk. Til sist er det anført at siteringen har foregått i tråd med god sitatskikk.

 

Spørsmål som domstolen må avgjøre
Patent- och marknadsdomstolen ved Stockholms tingsrett må først ta stilling til om de aktuelle verkene kan klassifiseres som «klassikere». Er diktene i den kategorien det utdannede publikum anser være kulturarv eller et klassisk mesterverk? Deretter om bruken på Nordfront er krenkende i klassikervernets betydning. Partene avventer i skrivende stund avgjørelse.

 

Aldri før prøvd av domstolen
Det blir sagt at klassikervernet i Sverige utvikler seg med samfunnet ellers, men at det uansett vil være interessant med en avklaring for rekkevidden av klassikervernet. Spørsmålet har visstnok aldri blitt prøvd av en svensk domstol før.

 

Hvordan er rettstilstanden i Norge?
Når et verk er under opphavsrettslig vern, må man som hovedregel spørre opphaveren om lov for å bruke et vern. Har det gått mer enn 70 år siden opphaver døde, er verket ikke lenger opphavsrettslig vernet, med mindre det omfattes av klassikervernet.

 

Åndsverkloven § 108
Etter åndsverkloven kan et åndsverk, selv om opphavsrettens vernetid er utløpt, «ikke gjøres tilgjengelig for allmennheten på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for opphaverens eller verkets anseelse eller egenart eller på annen måte antas å kunne skade allmenne kulturinteresser».

Når opphaveren er død, kan Kulturdepartementet beskytte opphaveren og verket ved å forby at åndsverket gjøres tilgjengelig for allmennheten på en slik krenkende måte som beskrevet ovenfor.

 

Det sakkyndige råd
Bestemmelsen gir Kulturdepartementet hjemmel til å forby en konkret versjon av et verk. Før skulle departementet konsultere «Det sakkyndige råd for åndsverker» før et mulig forbud. Konsultasjonsplikten ble fjernet fra loven i 2015, blant annet fordi det hadde vært få saker for rådet.

 

Edvard Grieg «Song of Norway»
Klassikervernet har vært lite brukt de siste årene. Går man lenger tilbake i tid finnes det eksempler på forbud mot bruk av klassiske verker. F.eks. kom rådet til at Edvard Griegs musikk var presentert på en krenkende måte i den amerikanske filmen «Song of Norway» – en musikal basert på Edvard Griegs liv og musikk.

 

Ren vandalisme
Godt støttet av sakkyndigs uttalelse («…en syngemåte som absolutt ingensomhelst stemningsmessig tilknytning til Griegs original har. Det er ren vandalisme»), kom rådet til at grensen for hva som er krenkende var overskredet, filmen ble ansett skadelig for allmenne kulturinteresser, og det ble nedlagt forbud.

 

Theodor Kittilsen i bokform
Et eksempel hvor det ikke ble nedlagt forbud er saken om utgivelse av Kittelsens verk «Jomfrulandserien” i bokform. Sønnen krevde forbud nedlagt på grunn av det som etter hans mening var dårlig kvalitet på reproduksjonene. Klager fikk ikke medhold av Rådet: «Reproduksjonene holder god standard etter det som er vanlig i bøker og andre publikasjoner som gjengir billedkunst. Bortsett fra små farge – avvik i 2-3 av reproduksjonene, er likheten med originalene god. Helhetsvurderingen er klart at vi ikke kan se at publikasjonen virker krenkende for Th. Kittelsens minne som kunstner.»

 

Frekvensen er nedadgående
Sist forbud ble visstnok nedlagt av departementet i 1978. Det ble imidlertid behandlet saker utover 1990-tallet, blant annet om bruk av «Skrik». Klassikervernet er altså lite påberopt de senere år, og det er uttalt i forarbeidene til gjeldende åndsverklov at «det bare unntaksvis vil være behov for at det offentlige griper inn etter opphaverens død», og at virkningene av et forbud må veies mot hensynet til ytringsfrihet og kulturpolitiske hensyn.

 

Fugl Føniks eller svanesang?
Spørsmålet er om rettssaken i Sverige er starten på en renessanse eller om det blir bare klassikervernets svanesang? Uansett vil avgjørelsen fra Stockholms tingsrett bli møtt med stor interesse også her til lands.