Viktig dom om ansvar for ytringer i sosiale medier

Vår partner Jon Wessel-Aas har representert Dennis Vareide i et ærekrenkelsessøksmål mot en person som hadde publisert flere videoer på YouTube, der han fremsatte grove beskyldninger om til dels straffbare forhold mot Vareide. Disse videoene har hatt over 100 000 visninger på YouTube.

Vareide gikk til søksmål av to grunner: For å få fastslått at beskyldningene var usanne, og for å få slått fast mer generelt at folk som publiserer omtale og påstander om andre mennesker på YouTube eller andre sosiale medier, er underlagt akkurat de samme reglene om personvern som ellers i samfunnet.

I dag falt Oslo tingretts dom i saken (sak nr 17-151387TVI-OTIR), der vår klient, Vareide, gis medhold.

Vi og vår klient er fornøyde med at retten for det første slår fast at

«Etter bevisførselen er det på det rene at Foss ikke har bevist – ei heller forsøkt å bevise – at beskyldningene inneholder et snev av sannhet. Samtlige av de omstridte utsagn er udokumenterte og kan synes som oppkonstruerte.»

Med tanke på det prinsipielle formålet med søksmålet, er vi og vår klient også fornøyde med at retten uttaler følgende om den generelle rettstilstanden:

«Etter saksøktes forklaring i retten, sitter retten med inntrykk av at saksøkte og andre unge youtubere kan se ut til å være av den oppfatning at det foreligger en form for utvidet ytringsfrihet på YouTube og andre sosiale medier. På denne bakgrunn finner retten det innledningsvis nyttig kort og overfladisk å fremheve den uomstridte og overordnede regel på dette området, nemlig at det gjelder de samme regler om ærekrenkelser og privatlivets fred på internett som i samfunnet for øvrig. De samme regler om ytringsfrihetens grenser som for eksempel aviser og NRK i utgangspunktet er bundet av, gjelder også for eksempel på YouTube, Facebook, Snapchat, Twitter og Instagram. Å beskylde noen for straffbare forhold, eller å fremsette andre ærekrenkende beskyldninger på en åpen YouTube- eller Facebookside, kan være forbudt og føre til erstatningsansvar. Det samme gjelder for straffelovens bestemmelse om krenkelse av privatlivets fred (straffeloven $ 267), som har en strafferamme på fengsel inntil ett år, og for diskriminerende og hatefulle ytringer fremsatt på internett (straffeloven $ 185), som har en strafferamme på fengsel inntil tre år.»

Vårt firma har lang erfaring med medierett, herunder forholdet mellom ytringsfriheten og den enkeltes personvern. Vi bistår og representerer blant annet mange av de største mediene i Norge, i saker der presse- og informasjonsfriheten skal forsvares. Vi bistår også enkeltpersoner som opplever at andre krenker deres personvern. Vi mener at det er viktig for demokratiet at både ytringsfriheten og personvernet respekteres, og i den sammenheng vil det kunne virke undergravende for respekten for pressefriheten generelt, dersom nye «publisister» på Internett ikke følger de spilleregler som gjelder ellers i samfunnet. I dette perspektivet er dagens dom fra Oslo tingrett etter vårt syn et viktig bidrag.

For ordens skyld nevnes at dommen ikke er rettskraftig ennå, men den domfelte har uttalt til flere medier i dag, at han ikke vil anke dommen.