Statsbudsjettet 2019

Regjeringen Solberg la i dag – 8. oktober 2018 –  frem sitt forslag til Statsbudsjett for 2019. Nedenfor omtaler vi kort de vesentligste endringsforslagene innen skatte- og avgiftsområdet.

SKATT

Satser

Regjeringen foreslår at skattesatsen på alminnelig inntekt reduseres fra 23 til 22 prosent.

Finansskatten på 25 prosent foreslås videreført.

Satsene på trinnskatten foreslås økt. Trinn 1 økes fra 1,4 til 1,9 prosent, trinn 2 økes fra 3,3 til 4,2 prosent, trinn 3 økes fra 12,4 til 13,2 prosent og trinn 4 økes fra 15,4 til 16,2 prosent.

Skatt på utbytte til personlige aksjonærer økes ved at oppjusteringsfaktoren for utbytte økes fra dagens 1,33 til 1,44 i 2019.

Regjeringen foreslår å oppheve særreglene for tips, slik at arbeidsgiver plikter å innrapportere, foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift også for lønn i form av tips. Forslaget innebærer at arbeidsgiver må holde oversikt over hvor mye tips som tilfaller de ansatte, og fordelingen av tipsen mellom de ansatte.

Formuesskatt

I 2017 ble det innført en verdsettelsesrabatt for aksjer og driftsmidler og tilordnet gjeld. For 2018 er rabatten 20 prosent. Regjeringen foreslår at denne verdsettelsesrabatten skal økes til 25 %. Det foreslås også at bunnfradraget økes fra MNOK 1,48 til MNOK 1,5 (MNOK 3 for ektefeller).

Aksjesparekonto

Ordningen med aksjesparekonto ble innført 1. september 2017 for personlige skattytere. Innskudd på kontoen kan benyttes til å investere i børsnoterte aksjer og egenkapitalbevis i selskap hjemmehørende i EØS, og andeler i aksjefond hjemmehørende i EØS. Gevinster ved realisasjon av verdipapirer skattlegges ikke på realisasjonstidspunktet, men først når midlene tas ut av kontoen. Utbytte omfattes ikke av dagens ordning, men tilordnes aksjonæren direkte.

Regjeringen foreslår å utvide ordningen til også å omfatte utbytte. Det gis derfor gjennom ordningen utsatt skatt på utbytte til midler utover tilbakebetaling av innskudd, tas ut fra aksjesparekontoen. Skattepliktig uttak etter skjerming skal oppjusteres med 1,44. Det foreslås også at midler kan overføres fra en aksjesparekonto til en annen aksjesparekonto som skattyter eier, uten beskatning.

Rentebegrensingsregelen

I 2014 ble det innført en rentebegrensningsregel som innebærer at fradragsretten på interne renter, det vil si på lån mellom nærstående, kan begrenses. Etter gjeldende rett vil fradrag for interne renter bli avskåret dersom netto rentekostnader overstiger 25 % av en skattemessig resultatstørrelse (EMITDA), og netto rentekostnad ellers er over kr 5 mill. Det er bare interne renter som rammes av bestemmelsen, mens det er full fradragsrett for eksterne renter, det vil si renter på lån fra andre enn nærstående, typisk renter på banklån.

Regjeringen foreslår at det innføres en rentebegrensingsregel for konserner der også eksterne renter regnes med. Bakgrunnen for forslaget er at flernasjonale konserner kan redusere skatten ved å plassere uforholdsmessig stor andel av konsernets gjeld til uavhengige långivere i normalskatteland.

Regelen gjelder for selskaper som inngår i et konsern. Et selskap anses for å inngå i et konsern når selskapet som regnskapsåret er konsolidert linje for linje i utgående balanse i et konsernregnskap som er utarbeidet etter nærmere angitte regnskapsstandarder, eller som i regnskapsåret før ville ha vært konsolidert linje for linje i utgående balanse i et konsernregnskap dersom IFRS hadde vært anvendt.

Regelen kommer til anvendelse dersom netto rentekostnader for konsernet i Norge overstiger kr 25 mill. Terskelbeløpet har blitt satt så vidt høyt for å begrense de administrative kostnadene både for skattytere og skatteforvaltningen.

Siden formålet med reglene er å hindre at flernasjonale konserner plasserer uforholdsmessig andel av konsernets gjeld til Norge, gjøres det unntak fra reglene dersom egenkapitaldelen i selskapet er lik eller høyere enn egenkapitaldelen i konsernet globalt. Unntaksregelen kan gjøres gjeldende for det enkelte selskap, eller for de norske selskapene som inngår i det flernasjonale konsernet, samlet. Reglene for sammenligning av regnskapsstørrelser for å sammenligne gjeldsgraden i den norske delen og på konsernnivå, er omfattende og detaljerte.

Siden det er gjeldsgraden skal sammenlignes med konsernet globalt, vil helnorske konserner falle utenfor den nye regelen som også omfatter eksterne renter. Helnorske konsern vil imidlertid fortsatt være omfattet av gjeldende regler om rentebegrensning for lån mellom nærstående.

Hjemmehørende begrepet

Regjeringen foreslår endringer i hjemmehørende begrepet for selskaper. Etter dagens bestemmelse i skatteloven § 2-2 er selskap hjemmehørende i Norge skattepliktig for sin globalinntekt. I vurderingen av om selskapet er hjemmehørende i Norge, legges det hovedsakelig vekt på styrefunksjonene i selskapet.  Regjeringen foreslår et nytt syvende ledd som strammer inn reglene om når et selskap er hjemmehørende. Det foreslår at selskap som er stiftet i henhold til norsk selskapsrett eller har reell ledelse i Norge, skal anses hjemmehørende her. Det foreslås videre at det tas inn en nærmere veiledning av relevante momenter i vurderingen av om selskapet har reell ledelse i Norge.

Det foreslås også at det tas inn et nytt åttende ledd i § 2-2 som skal regulere forholdet til bostedsvurderingen i skatteavtalene. Det foreslås at det tas inn at et selskap likevel ikke anses hjemmehørende i Norge, dersom selskapet er hjemmehørende i en annen stat etter skatteavtale. Bestemmelsen er en anbefalt alternativ regel i OECD/G20s «Base Erosion and Profit Shifting» prosjekt (BEPS). Selv om et selskap vil være hjemmehørende i et annet land etter skatteavtale, vil det ha plikt til å levere skattemelding.

Bevissikring

Regjeringen foreslår at skattemyndighetene skal få adgang til å foreta bevissikring. Dette innebærer at skattemyndighetene ved tvang kan kreve adgang til lokaler mv for å sikre bevis til bruk i skattesaker. Det foreslås et vilkår for bevissikring at det foreligger rimelig grunn til mistanke om at den skattepliktige har overtrådt reglene om tilleggsskatt. Det kan bare foretas når det er tilstrekkelig grunn til det og det ikke er et uforholdsmessig inngrep. Ved bevissikring i hjemmet og hos tredjepart kreves det i tillegg at det er særlig grunn til å tro at bevis oppbevares der.

Skattyter skal ha de samme rettssikkerhetsgarantiene som når politiet foretar beslag etter straffeprosessloven. Bevissikring må besluttes av tingretten og beslutningen kan ankes.

Forslaget om å gi Skatteetaten anledning til å foreta bevissikring er et anmodningsforslag fra Stortinget. Vi er kritisk til at et så radikalt forslag tas inn i forbindelse med budsjettbehandlingen.

EIENDOMSSKATT

Redusert maksimal eiendomsskattesats

Regjeringen foreslår at maksimal skattesats for bolig- og fritidseiendom reduseres fra syv til fem promille. Dette vil bidra til å senke skattetrykket i kommuner med høy eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendom. Endringen vil også forhindre at kommuner med lavere sats setter denne opp til dagens maksimum. Regjeringen foreslår at endringen trer i kraft fra og med 2020.

Redusert eiendomsskattegrunnlag

Regjeringen foreslår at det innføres et tak på skattegrunnlaget ved at det innføres en regel med bruk av obligatorisk reduksjonsfaktor i markedsverdien. Dette planlegges gjennomført ved at den frivillige ordningen med verdsettelse basert på formuesgrunnlag gjøres obligatorisk, jf. eigedomsskattelova § 8 C-1. Forslaget betyr også at skattegrunnlagene vil bli oppdatert årlig med utviklingen i boligprisene. Det blir enklere for skattyterne fordi eiendomsskatten og eventuell formuesskatt vil bygge på samme anslåtte markedsverdi. Når det gjelder størrelsen på en obligatorisk reduksjonsfaktor, foreslår Regjeringen at denne settes til 30 pst., det vil si en økning på ti prosentenheter sammenlignet med dagens frivillige ordning.

Eksisterende takster for fritidseiendom videreføres inntil videre, samtidig som det innføres en obligatorisk reduksjonsfaktor på 30 pst. også for disse eiendommene.

Regjeringen foreslår at endringene trer i kraft fra og med 2020.

MERVERDIAVGIFT

I budsjettet for 2019 foreslås det ingen regelendringer på merverdiavgiftsområdet.

Finansdepartementet arbeider imidlertid med å utforme forslag til regelendringer både når det gjelder elektroniske tidsskrift og bøker, og med å notifisere fritakene til ESA. Både regelarbeidet og notifikasjonsprosessen vil ta noe tid. Regjeringen tar derfor sikte på å innføre merverdiavgiftsfritak for elektroniske tidsskrift og elektroniske bøker fra 1. juli 2019.

For øvrig nevnes at Regjeringen har vurdert avgiftsfritaket for varesendinger fra utlandet med verdi under 350 kroner. Fritaket innebærer at det ikke skal svares merverdiavgift, og eventuelle særavgifter og toll, ved forsendelser av varer fra utlandet med verdi under 350 kroner. Enkelte har kritisert ordningen da den forskjellsbehandler den norske handelsnæringen. Regjeringen foreslår ingen endringer i denne grensen, men foreslår i stedet å redusere avgiften på sjokolade- og sukkervarer. Denne endringen antas å ville kunne redusere det økonomiske insentivet til å handle slike varer fra utenlandske tilbydere, da prisforskjellen mellom avgiftsfri og avgiftsbelagt vare vil bli mindre.

Regjeringen varsler at det skal utrede nærmere konsekvensene av å utvide merverdiavgiftsgrunnlaget til å omfatte skadeforsikring.

SÆRAVGIFTER

El-avgiften

For 2019 foreslå Regjeringen at særavgiften på elektrisk kraft reduseres med 1 øre per kWh ut fra prisjustert sats. Den reduserte satsen for industri mv. foreslås satt opp til 0,5 øre per kWh på grunn av svak krone. Det foreslås videre at virksomheter som driver produksjon eller omforming av energiprodukt generelt omfattes av den reduserte satsen.

Sjokolade- og sukkervarer

I statsbudsjettet for 2018 ble avgiftssatsen økt med 80 pst. reelt. Avgiften ble etter dette påklaget til EFTAs overvåkingsorgan (ESA). Økningen har ført til at forbrukerne kjøper mer avgiftspliktige produkter fra utenlandske nettbutikker og stimulert til økt grensehandel av disse varene. Regjeringen foreslår at avgiften på sjokolade- og sukkervarer reduseres til prisjustert 2017-nivå. Dette omfatter ikke saft- og brus. Forslaget innebærer at avgiften settes til 20,82 kroner per kg i 2019.

 

 


 

Vår faggruppe for skatt og avgift består av dyktige advokater med bred og allsidig bakgrunn fra privat og offentlig virksomhet. Vi har i en årrekke bistått klienter med optimalisering av skatte- og avgiftsbelastningen, både i forbindelse med transaksjoner og gjennom generell rådgivning. I tillegg bistår vi ved tvister med skatte- og avgiftsmyndighetene på alle nivåer, både kontrollsaker, klagesaker og saker for domstolene. Våre advokater er også ettertraktede forelesere, kursholdere og forfattere av fagartikler.

Vi dekker alle sentrale områder innen nasjonal og internasjonal skatte- og avgiftsrett, og vi bistår klienter innen alle bransjer. 

Ta gjerne kontakt i dag for en uforpliktende samtale hvis du har spørsmål – så finner vi sammen den beste løsningen.

Kontaktpersoner

Frode Heggdal Larsen – Rune Andersen – Camilla Fiskevoll

Forfattere

Frode
Heggdal Larsen

partner | advokat

Rune
Andersen

partner | advokat

Camilla
Fiskevoll

partner | advokat

Hanne
Reese Holm

advokat

Kategori
nyheter
Krediteringer

Illustrasjon: https://pixabay.com/en/calculator-calculation-insurance-723925/