Statsbudsjettet 2018

Merverdiavgift

Økning av satsen

Regjeringen foreslår å øke den lave merverdiavgiftssatsen fra ti prosent til tolv prosent. Den lave satsen omfatter persontransport, overnatting, kringkastingsavgiften, adgang til kino, museer, fornøyelsesparker og store idrettsarrangement. Satsøkningen vil gjelde fra 1. januar 2018.

Utvidelse av avgiftsfritak for visse typer skip

Omsetning av bergings- og redningsfartøy på minst 15 meter er fritatt for merverdiavgift. Regjeringen foreslår å utvide fritaket slik at også omsetning av bergings- og redningsfartøy under 15 meter fritas for merverdiavgift. Regelen foreslås å gis virkning allerede fra 1. januar 2018.

Utvidelse av fritaket for elektrisk kraft

Elektrisk kraft levert til husholdningsbruk i Nord-Norge er fritatt for merverdiavgift, mens elektrisk kraft levert til studenthybler uten egen strømmåler ikke er fritatt. Regjeringen foreslår å utvide fritaket slik at også elektrisk kraft levert til studentsamskipnadenes hybler omfattes av fritaket. Regelen foreslås i kraft fra 1. januar 2018.

Utvidelse av fritaket for veldedige og allmennyttige organisasjoner

Veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoners omsetning av varer ved enkeltstående og kortvarige salgsarrangementer er unntatt fra den generelle merverdiavgiftsplikten. Etter merverdiavgiftsforskriften § 3-12-5 er det vilkår om at arrangementet ikke varer i mer enn tre dager. Regjeringen foreslår å utvide unntaket til å gjelde for arrangementer på inntil fire dager. Forskriftsendringen foreslås i kraft 1. januar 2018.

Ingen ytterligere fritak for digital journalistikk

Stortinget har bedt regjeringen om å vurdere en utvidelse av merverdiavgiftsfritaket for elektroniske nyhetstjenester til å omfatte all digital journalistikk. Regjeringen foreslår imidlertid at fritaket ikke utvides.

Merverdiavgiftskompensasjon

Regjeringen varsler en praksisendring for så vidt gjelder reglene om merverdiavgiftskompensasjon for rus- og psykiatriboliger. Etter dagens praksis kan det på visse vilkår kreves kompensasjon for boliger som er «særskilt tilrettelagt» – typisk fysisk tilrettelegging ved brede dører, ingen dørstokk etc. Det har vært uklart i hvilke utstrekning regelen kunne anvendes overfor personer med psykiske lidelser/ rusproblematikk. Regjeringen ber Skattedirektoratet påse at regelen også omfatter boliger som er «særskilt tilrettelagt» for også denne type lidelser.

Finansskatt

Regjeringen varsler at den vil vurdere mulige endringer i reglene om finansskatt for å motvirke uheldige tilpasninger gjennom reglene om fellesregistrering av konsernselskaper etter merverdiavgiftsloven. Regjeringen tar sikte på å sende ut et høringsforslag.

Eiendomsskatt

Satsen

Regjeringen foreslår å redusere satsen ved førstegangsutskriving av eiendomsskatt, samt maksimal årlig satsøkning, fra to til én promille fra 2019.

Verk og bruk

Etter dagens regler vil arbeidsmaskiner og tilbehør til næringseiendommer som er kategorisert som «verk og bruk» inngå i eiendomsskattegrunnlaget. Reglene er krevende å praktisere. Regjeringen foreslår å fjerne eiendomsskatt på produksjonsutstyr og -installasjoner i verk og bruk. Forslaget vil redusere eiendomsskattegrunnlaget. Vannkraft, vindkraft og anlegg som skattlegges under særskattereglene for petroleum omfattes ikke av forslagene. Regelen foreslås å tre i kraft fra 2019 med en overgangsperiode på 5 år.

Skatt – selskapsbeskatning

Begrensning av mulighet for tapsfradrag når utbytte er skattefritt

Regjeringen foreslår en endring i reglene om beregning av gevinst og tap ved realisasjon av aksjer. Endringen gjelder tilfeller hvor det er delt ut utbytte som er skattefritt i Norge etter skatteavtalen.

I enkelte skatteavtaler har Norge frasagt seg retten til å beskatte mottatt utbytte fra skatteavtalestaten. Samtidig kan Norge ha beskatningsretten i behold for gevinster ved realisasjon av aksjer i selskaper hjemmehørende i skatteavtalestaten. Motstykket er at skattyter vil ha fradragsrett for tap. Etter norsk intern rett kan imidlertid skatteplikt for gevinst være fritatt etter fritaksmetoden. Tap vil i så fall ikke være fradragsberettiget.

For lavskatteland utenfor EØS gjelder ikke fritaksmetoden. Uten reguleringen i skatteavtalen vil utbytte fra selskap hjemmehørende i lavskatteland i slike tilfeller bli skattepliktig i Norge.

Skattefritaket for utbytte etter skatteavtalen og fradragsrett for tap ved salg av aksjer, kan gi tilpasningsmuligheter. Ved skattefri utbytteutdeling uten nedjustering av inngangsverdien på aksjene kan det oppstå et tap som er fradragsberettiget fordi fritaksmetoden ikke gjelder. Regjeringen foreslår å nedjustere et eventuelt tapsfradrag med utdelinger som har vært fritatt for beskatning etter skatteavtalene i aksjonærens eiertid, men begrenset til de siste ti år. Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med 12. oktober 2017.

Regelendringen vil kun gjelde de tilfeller hvor Norge har beskatningsrett for gevinster (fradragsrett for tap) etter norsk intern rett, dvs at fritaksmetoden ikke gjelder, samtidig med at utbytte ikke skattlegges i Norge på grunn av skatteavtalen. Den vil derfor ha begrenset rekkevidde. I forslaget er det vist til at skatteavtalen med Singapore kan være et aktuelt tilfelle.

Justering i konsernbidragsreglene

Etter gjeldende rett må konsernbidrag som gis fra et selskap til et annet, være skattepliktig inntekt i Norge for mottakeren for at giverselskapet skal få fradrag for det avgitte konsernbidraget. Begrunnelsen for dette vilkåret er å hindre at konsernbidragsreglene blir brukt til å flytte overskudd ut fra norsk beskatningsområde uten beskatning.

Det har vært reist tvil om nektelse av fradrag for konsernbidrag til utenlandsk selskap er forenlig med EØS-avtalen i de tilfeller der det utenlandske selskapet har udekket underskudd fra tidligere virksomhet i Norge.

Regjeringen forslår at dersom det utenlandske selskapet har et framførbart underskudd knyttet til tidligere virksomhet i Norge, kan et norsk selskap i samme konsern gi konsernbidrag og få fradrag for dette. Det er et vilkår at den utenlandske mottakerens skattemessige framførbare underskudd reduseres tilsvarende. De øvrige vilkårene i konsernbidragsreglene, må være oppfylt på vanlig måte.

Reduksjon av skatt på alminnelig inntekt og økning av skatt på utbytte

Regjeringen foreslår å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt for personer og selskap fra dagens 24 til 23 prosent for 2018. For å motvirke at eiere som arbeider i eget selskap tar ut faktisk arbeidsinntekt som aksjeutbytte, økes skatten på utbytte mv. slik at den samlede marginalskatten på utbytte er omtrent uendret. Den samlede marginalskatten på utbytte mv. opprettholdes ved at oppjusteringsfaktoren for utbytte mv. økes fra 1,24 til 1,33 i 2018.

Skatt – personer

Skattlegging av opsjoner i arbeidsforhold for små, nyetablerte selskap

Opsjoner i arbeidsforhold blir etter dagens regler beskattet på det tidspunktet opsjonen utøves (selges eller innløses). Den skattepliktige fordelen settes til differansen mellom aksjenes verdi på innløsningstidspunkt og innløsningsprisen. Fordelen er skattepliktig selv om den ansatte beholder aksjene, enten fordi det er bindingstid før de kan selges, eller den ansatte ønsker å beholde aksjene. Senere verdistigning ved realisasjon av aksjene, skattlegges som kapitalinntekt/aksjegevinst og ikke som lønn.

Arbeidsgiver plikter å betale arbeidsgiveravgift av fordelen når opsjonen innløses. Innløsningen av opsjonen kan således innebære likviditetsmessige utfordringer både for den ansatte og for selskapet.

Regjeringen forslår en ny begrenset ordning som innebærer at opsjonsfordelen ikke beskattes på innløsningstidspunktet, og at skattelegging og plikt til å betale arbeidsgiveravgift først inntrer på det tidspunktet aksjene selges.

Ved innløsningen av opsjonen må arbeidsgiver beregne en opsjonsfordel som vil være differansen mellom markedsverdien på aksjene på innløsningstidspunktet og innløsningsprisen på aksjene. Dette er nødvendig for å sørge for at det bare er opsjonsdelen som blir skattlagt som lønn. Den etterfølgende verdistigningen fra innløsningstidspunktet til aksjene realiseres, skal skattlegges som kapitalinntekt. Arbeidsgiveren betaler arbeidsgiveravgift på opsjonsfordelen på det tidspunktet aksjene realiseres.

Særregelen kommer bare til anvendelse for samlet opsjonsfordel for den ansatte er opptil kr 30 000. Dersom samlet opsjonsfordel til en ansatt er større enn kr 30 000, skal det overskytende lønnsbeskattes ved innløsning av opsjonen med tilhørende arbeidsgiveravgiftsplikt for arbeidsgiveravgiftselskapet.

Forslaget knytter en rekke vilkår for når ordningen kommer til anvendelse, både til arbeidsgiverselskapet, den ansatte og til opsjonen.

Når det gjelder opsjonen, er det et vilkår for å omfattes av ordningen at den ansatte er ansatt i tre år etter inngåelse av opsjonsavtalen før den kan innløses i aksjer. Aksjene under opsjonen må innløses til aksjer innen ti år etter tildelingstidspunktet.

Arbeidsgiverselskapet må være et norsk aksjeselskap, eller et EØS-selskap med begrenset skatteplikt i Norge. Selskapet må ha i gjennomsnitt ti eller færre årsverk, og selskapets årlige driftsinntekter og balansesum kan ikke overstige kr 16 mill. Videre må selskapet være 6 år eller yngre på tidspunktet for tildeling av opsjonen, og det må offentlige organer må ikke direkte eller indirekte kontrollere mer enn 24% av selskapet.

Den ansatte må jobbe minst 25 timer for selskapet per uke beregnet gjennomsnittlig per år i hele opsjonsfasen. Videre er det et vilkår at den ansatte, eventuelt med nærstående, ikke direkte eller indirekte eier eller kontrollerer aksjer som tilsvarer 5% eller mer kapital- eller stemmeandelene i arbeidsgiverselskapet.

Ordningen er forslått for ansatte som tiltrer stilling i selskapet etter 1. januar 2018. Det betyr at opsjoner til ansatte som tiltrer før dette tidspunktet, ikke omfattes av ordningen selv om arbeidsgiverselskapet oppfyller vilkårene for å være i oppstartsfasen.

Ordningen innebærer statsstøtte etter EØS-regelverket, og forutsetter godkjenning fra ESA før den kan tre i kraft.

Økning av trinnskatten

Trinnskatten på personinntekt ble innført i 2016, til erstatning for toppskatt. For å begrense det samlede provenytapet ved reduksjonen av skattesatsen på alminnelig inntekt foreslår regjeringen å øke satsene i trinnskatten mellom 0,47 og 0,89 prosentenheter for 2018. De samlede endringene i trinnskatt og alminnelig inntekt gjør likevel at marginalskattesatsen på lønnsinntekt reduseres. Reduksjonene i marginalskatten er størst for personer på lavere inntektsnivåer.

Endringer i minstefradraget

Forslaget fra regjeringen innebærer at prosentsatsen for minstefradraget i lønns-, trygde- og pensjonsinntekt økes fra 44 til 45 prosent i 2018. Videre justeres maksimalt minstefradrag i lønn og trygd fra kr 94 750 til kr 97 610, i tråd med anslått lønnsvekst. Økningen i prosentsatsen for minstefradraget får dermed betydning for personer med årlig lønns- og trygdeinntekt på under  kr 216 900. Maksimalt minstefradrag i pensjonsinntekt økes til kr 83 000.

Fradragsregler for kost og losji endres

Regjeringen foreslår å begrense fradragsmulighetene for kost og losji for pendlere som bor utenfor hjemmet på grunn av sitt arbeid lengre enn 24 måneder fra 2018. Videre vil ikke pendlere som kan tilberede mat i tilknytning til pendlerboligen få fradrag for utgifter til kost. Det foreslås ingen endringer i gjeldende regler om at pendlerutgifter som dekkes av arbeidsgiver er skattefrie for arbeidstaker. Forslaget om tidsbegrensning for fradrag for kost og losji vil ikke få virkning for eksisterende pendlere før tidligst fra 1. januar 2020.

Endring av personfradrag og avvikling av skatteklasse 2

Personfradraget i skatteklasse 1 for 2018 økes fra kr 53 150 til kr 54 750, i tråd med forventet lønnsvekst. Lønnsjusteringen av personfradraget innebærer en lettelse for pensjonister fordi lønnsveksten er noe sterkere enn veksten i alderspensjon. Dermed vil pensjonister bli overkompensert.

Skatteklasse 2 foreslås avviklet fra 2018 og dette innebærer at det høyere personfradraget for ektefeller som skattlegges under ett, bortfaller. Å få fastsatt skatt i skatteklasse 2 er en fordel dersom den ene ektefellen har for lav inntekt til å få utnyttet eget personfradrag. Maksimal skattefordel for et ektepar av å bli skattlagt i skatteklasse 32 var ca. kr 6 000 i 2017.

Avvikling av særskilt rabatt for elbiler i firmabilbeskatningen

Fordelen ved å bruke arbeidsgivers bil til private formål er i utgangspunktet skattepliktig inntekt. Fordelen av å bruke elbil har imidlertid vært satt lavere skattemessig, da elbilene tidligere har hatt lavere komfort og rekkevidde, sammenlignet med ordinære bilder. Nå vurderes elbiler som reelle alternativer til mange bensin- og dieselbiler, og fordelen av firmaelbil skal derfor fra 2018 verdsettes på samme måte som andre biler.

Korttidsutleie av egen bolig blir skattepliktig

Utleieinntekter fra egen bolig er etter dagens regler skattefri dersom eieren bruker minst halvparten av boligen selv (regnet etter utleieverdien), og omfanget av utleien ikke er så stort at utleien regnes som næringsvirksomhet. Regjeringen foreslår å avvikle skattefritaket for korttidsleie av egen bolig fra og med 2018, slik at boliger som leies ut for kortere perioder enn 30 dager skal beskattes som kapitalinntekt (med skattesats på 23 prosent). Det foreslås et sjablongfradrag for kostnader, slik at 85 % av inntekten som overstiger kr 10 000, regnes som skattepliktig inntekt. Kortidsutleie av egen bolig vil for 2018 dermed beskattes på samme måte som utleie av fritidseiendom. Endringen skal motvirke at boligeiere trekker sine utleieenheter fra det tradisjonelle utleiemarkedet (langtidsutleie) for å drive korttidsutleie, som kan gi større leieinntekter. Videre skal endringen hindre ulike konkurransevilkår mellom privat korttidsutleie, som kan ha likhetstrekk med hotellvirksomhet, og annen tradisjonell overnattingsvirksomhet, som er skattepliktig.

Formuesskatt

Skattesatsen for formuesskatt beholdes uendret på 0,85% og bunnfradraget på kr 1 480 000 per person videreføres for 2018. For verdsettelsen av aksjer og driftsmidler ble det i 2017 innført en verdsettelsesrabatt på 10%. Rabatten omfatter slike eiendeler som den formuesskattepliktige eier direkte. Verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler, samt tilordnet gjeld, i formuesskatten foreslås nå økt fra 10% til 20%. Verdsettelsesrabatten kommer norske eiere til gode og skal gjøre det mer lønnsomt å kanaliserer privat sparing til investeringer i næringsvirksomhet. Verdsettelsesrabatten skal også bidra til å dempe skattefavoriseringen av bolig relativt til næringsvirksomhet.

For å unngå at næringseiendom (driftsmiddel) som er eid gjennom selskap får rabatt i både formuesverdien av selve eiendommen og i aksjeverdien, avvikles verdsettelsesrabatten for slik eiendom med virkning fra 2018. Verdsettelsesrabatten for sekundærboliger og næringseiendom direkte eid av formuesskattepliktige opprettholdes på hhv. 10% og 20%.

Kontaktpersoner:

Frode Heggdal LarsenCamilla FiskevollRune Andersen

 

Kategori
nyheter
Krediteringer

Illustrasjon: https://pxhere.com/no/photo/669787