21. januar 2023
Nye momsregler for omtvistede krav
Fra nyttår slipper entreprenørene å innbetale moms dersom byggherren krangler.
Nye regler fra 1. januar 2023
Til nå har en entreprenør måtte innberette utgående merverdiavgift selv om byggherren bestred kravet og ikke betalte. Dette har representert en betydelig likviditetsulempe for entreprenører.
Fra 1. januar 2023 skal entreprenørens innbetaling av merverdiavgift på omtvistede krav ved tilvirkningskontrakter utsettes til tvisten er avklart eller kravet er betalt. Dette betyr at merverdiavgiften skal tas med i mva-meldingen i den terminen betalingen gjøres, eller kravet er avklart. Dette gjelder både for entreprenør og for kundens fradragsrett.
Bakgrunn
Utgangspunktet er at en selger – eksempelvis en entreprenør – skal utstede faktura med tillegg av merverdiavgift etter hvert som arbeidene utføres. Selgeren er forpliktet til å innbetale merverdiavgiften til staten, selv om kjøperen – eksempelvis en byggherre – ikke betaler.
Den såkalte «hoppeplikten» – at entreprenøren er forpliktet til å fullføre selv om han krangler med byggherren – har medført at entreprenøren ikke har kunnet «legge ned spaden» å fremtvinge en betaling. Avgiftsreglene har således vært en betydelig likviditetsmessig ulempe for entreprenører i bygge- og anleggsbransjen.
For å komme entreprenørene i bygge- og anleggsbransjen i møte ble det fra 2021 innført nye regler i bokføringsforskriften. Disse nye reglene åpnet for en utsettelse for plikten til å utstede faktura til fullføringstidspunktet. En slik utsettelse av faktureringstidspunktet medførte dermed også en utsettelse av plikten til å innbetale merverdiavgiften. Dersom det ble foretatt delbetalinger underveis i byggeprosessen, måtte imidlertid entreprenøren utstede faktura.
Disse reglene viste seg imidlertid ikke å løse alle merverdiavgiftsproblemene for entreprenørene. Eksempelvis ville jo en tvist om sluttoppgjøret ikke frita entreprenøren fra å måtte innbetale merverdiavgiften til staten. En tvist om sluttoppgjøret kan i verste fall versere i rettsapparatet i årevis.
De nye reglene
De nye reglene går altså enda lengre i å imøtekomme entreprenørenes behov. Den nye bestemmelsen er inntatt i merverdiavgiftsforskriftens § 15-9-3 og fastsetter følgende:
«Omtvistede beløp som har sitt grunnlag i tilvirkningskontrakter og hvor det objektivt sett er rimelig tvil om kreditor har rett på vederlaget, skal oppgis i skattemeldingen for den termin kravet er avklart eller betalt. Dette gjelder ikke dersom debitor og kreditor er å anse som nærstående etter skatteforvaltningsloven § 8-11 fjerde ledd.»
Ordlyden kunne kanskje vært noe klarerer, men poenget er å regulere tidspunktet for entreprenørens innbetaling av avgift.
Bestemmelsen regulerer altså ikke tidspunkt for når entreprenøren skal utstede faktura. Disse reglene finner man i bokføringsforskriften – og disse er ikke endret. Dette betyr at salgsdokumentasjon fortsatt skal utstedes snarest mulig og senest en måned etter levering.
En entreprenør skal derfor utstede faktura med merverdiavgift – selv der han forventer at byggherren vil krangle. Den nye regelen fritar imidlertid entreprenøren fra å innbetale avgiften til krangelen er over.
Hvor lenge utsettes plikten til å innbetale avgiften?
Forskriften sier at entreprenøren må innbetale avgiften når «kravet er avklart eller betalt». Det er på det rene at dette i praksis kan innebære en utsettelse på flere år. Dersom det inngås forliksavtale mellom entreprenør og byggherre, så plikter entreprenøren å innbetale avgiften. Hva skjer dersom byggherren ikke oppfyller sin betalingsplikt i forliksavtalen? Forskriften er taus om dette og konsekvensen antas å være at det ikke gir entreprenøren rett på ytterligere utsettelse for plikt til å innbetale avgiften. Dersom det er avsagt dom for entreprenørens krav – antas at avgiften forfaller til betaling når dommen er rettskraftig. Det er først på dette tidspunkt at kravet kan anses «avklart».
Når er et krav omtvistet?
Den nye regelen gjelder kun omtvistede krav. Dessverre er ikke dette definert i forskriften. Det er imidlertid grunn til å anta at det ikke foreligger et omtvistet krav bare fordi byggherren ikke har betalt ved forfall. Manglende betalingsvilje eller evne er ikke nok. Disse situasjonene reguleres i reglene om tap på utestående fordringer – og kommenteres ikke her.
Forskriften krever at det må være «objektivt sett…rimelig tvil» om hvorvidt entreprenøren får betalt. De situasjoner man tenker på er der byggherren mener at det er en mangel ved det som er levert,og han derfor ikke har plikt til å betale for hele/deler av entreprenørens leveranse. Det må videre være noenlunde hold i byggherrens mangelskrav. Åpenbart grunnløse krav fra en byggherre om prisavslag etc. vil nok ikke gi entreprenøren en rett til å utsette innbetalingen av avgiften. Forskriften er klar på at det er objektive vurderinger som skal ligge til grunn. Så en lettskremt entreprenør og en litt brysk byggherre, gir ikke entreprenøren rett på utsatt innbetaling av avgiften.
Men det kreves ikke at entreprenøren er 100% sikker på at byggherren ikke vil betale. Det er heller ikke et krav om sannsynlighetsovervekt, det er tilstrekkelig at han er i «rimelig tvil».
Forskriften har ingen særskilt regulering av dokumentasjonskrav. Det er imidlertid grunn til å anta at entreprenører som påberoper seg regelen vil kunne bli møtt med et krav fra skatteetaten om å fremlegge dokumentasjon som viser at vilkårene for utsatt innbetaling av avgiften er oppfylt.
Dersom entreprenør og byggherre tilhører samme konsern, må man være oppmerksom på regelen i skatteforvaltningsloven § 8-11 fjerde ledd. Regelen vil kunne medføre at entreprenøren ikke kan påberope seg rett til utsatt innbetaling av avgiften dersom han krangler med en byggherre i samme konsern.
Hva er en tilvirkningskontrakt?
Den nye regelen gjelder utelukkende for tilvirkningskontrakter. Dette er dessverre ikke definert i forskriften, men vi antar at NS kontraktene for entreprise i alle fall omfattes. Tilsvarende vil gjelde for standardkontraktene for offshore-bransjen. Man kan også tenke seg at visse kontrakter vedrørende utvikling av software vil kunne omfattes. På den annen side vil kjøp av en ferdigprodusert hyllevare/tjeneste ikke anses som en tilvirkningskontrakt. Heller ikke ordinære regningsarbeider vil anses som en tilvirkningskontrakt. Grensedragningene er dessverre noe uklare og det er en risiko for at en selger påberoper seg regelen, men avgiftsmyndigheten sier at det ikke dreier seg om en tilvirkningskontrakt – og at avgiften derfor likevel må innbetales.
Hva med byggherrens fradragsrett for omtvistede krav?
Tidligere var det slik at en byggherre hadde rett til fradrag for inngående merverdiavgift selv om han ikke betalte fakturaen fra entreprenøren. Dette er nå endret. Dersom entreprenøren påberoper seg den nye regelen om utsatt innbetaling, så har nå byggherren ikke fradragsrett. Byggherrens fradragsrett utsettes også til den avgiftstermin da kravet er avklart eller betalt – altså et symmetriprinsipp. Dette poenget er dessverre ikke veldig klart formulert i forskriften, så her må byggherrene være oppmerksomme slik at de ikke foretar uberettiget fradragsføring.
Forfatter
