«NORDAVIND FRA ALLE KANTER» FOR HUNDERFOSSEN OG AUKRUSTSTIFTELSEN

 

IT & Media

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert 16.01.2017

Sjuogtredve mil nordover, litt øst og oppover

Der ligger Flåklypa, Kjell Aukrusts velkjente univers med skapninger som Solan Gundersen, Ludvig og Reodor Felgen. I tillegg til Aukrusts bøker forbinder mange universet med Ivo Caprinos filmatisering Flåklypa Grand Prix fra 1975. Filmen er en av Norges aller mest sette kinofilmer.

De senere år har forholdet mellom Aukruststiftelsen, som forvalter rettighetene til Aukrusts arbeider, og Caprino Filmcenter AS, som tidligere var eiet av Ivo Caprino, surnet. Kjernen til krangelen har vært rettighetene til Reodor Felgens kjente racerbil, i filmen kalt Il Tempo Gigante.

Bakgrunn for tvisten

I Hunderfossen Familiepark er det laget en berg- og dalbane med en vogn basert på den kjente racerbilen, kalt Il Tempo Extra Gigante (heretter omtalt som berg- og dalbanen). Familieparken hadde innhentet Aukruststiftelsens samtykke til å basere seg på Aukrusts tegninger av Reodor Felgens kjente racerbil.

Aukrust har utvilsomt opphavsrett til sine tegninger av bilen. Selve filmbilen slik vi kjenner den fra filmatiseringen var det likevel Caprino-ansatte Bjarne Sandemose som videreutviklet, basert på Aukrusts tegninger, og tilpasset til filmlerretet. Sandemoses rettigheter er ifølge lagmannsrettens dom overført til Caprino Filmcenter.

Spørsmålet i rettssakene har vært om også Caprino Filmcenter via Sandemoses arbeid har opphavsrettigheter til filmbilen, og hvorvidt berg- og dalbanen krenker disse rettighetene. Dette vil i så fall bety at Hunderfossen måtte ha samtykke også fra Caprino Filmcenter for å lage berg- og dalbanen.

I korte trekk anførte Hunderfossen og Aukruststiftelsen at berg- og dalbanen var en bearbeidelse av Aukrusts tegning av bilen, mens Caprino Filmcenter mente at den også var basert på filmbilen, og at deres opphavsrettigheter dermed var krenket.

Mandag denne uken kom dommen fra Eidsivating lagmannsrett som ga Caprino Filmcenter medhold i deres anførsler, som innebar man ikke kunne lage berg- og dalbanen uten samtykke fra både Caprino Filmcenter og Aukruststiftelsen. Dommen gjør dermed om på resultatet fra tingretten, der Caprino Filmcenter tapte.

Verkshøyde og krenkelsesvurdering

En frembringelse, enten det er tale om en tekst, et musikkstykke, en tegning eller en modellbil, må ha såkalt verkshøyde for at det skal være beskyttet som et åndsverk. Verkshøyde har å gjøre med hva opphavsmannen har tilført verket av egen «åndsinnsats», det må altså være noe originalt som er skapt av opphaveren og som kommer til uttrykk i verket.

Den som har opphavsrett til et verk, har enerett til det. Dette innebærer at opphaveren alene kan bestemme om og hvordan det skal fremstilles eksemplar av verket, og om og hvordan verket skal offentliggjøres. Dette gjelder uavhengig av hvilken form eller skikkelse verket fremstilles eller gjøres tilgjengelig i.

Når man skal vurdere om en ny frembringelse (for eksempel en berg- og dalbanevogn) innebærer en krenkelse av et beskyttet verk (for eksempel en modellbil eller en tegning), må man se på hva i originalverket som har verkshøyde, og om dette gjenfinnes i den nye frembringelsen. Dersom verkshøyden fra verk 1 ikke er å finne i verk 2 er det ikke en opphavsrettslig krenkelse, selv om verk 2 kan være basert på eller inspirert av verk 1.

Caprino Filmcenters bidrag til filmbilen

I spørsmålet om hvorvidt berg- og dalbanen var en ulovlig bearbeidelse av filmbilen Il Tempo Gigante, kompliseres vurderingen av at filmbilen ikke er originalverket, men en bearbeidelse av originalverket – tegningen til Kjell Aukrust.

Hvis man bearbeider et åndsverk, kan man få opphavsrett til selve bearbeidelsen. En oversetter kan for eksempel få opphavsrett til sin norske oversettelse av en engelsk tekst, men kan selvsagt ikke hindre originalforfatteren i å bruke originalteksten som hun vil, herunder å la noen andre oversette teksten til norsk på nytt. Hvis en tredjepart vil bruke den norske oversettelsen, for eksempel i en film, må man ha samtykke fra både den opprinnelige opphaveren (forfatteren), og fra oversetteren. Den som bearbeider et åndsverk, har likevel kun opphavsrett til det vedkommende har tilført, ikke til originalverket.

I denne saken var det derfor nødvendig å klarlegge om det Sandemose hadde tilført i utformingen av filmbilen hadde verkshøyde, slik at Caprino Filmcenter har opphavsrettigheter i filmbilen. For at berg- og dalbanen skulle krenke Caprino Filmcenters rettigheter, måtte Caprino Filmcenters bidrag som eventuelt hadde verkshøyde, dessuten gjenfinnes i berg- og dalbanen.

Tingretten – «det helhetlige kunsthåndverksmessige uttrykk»

Tingretten sammenlignet Aukrusts tegninger og Caprinos filmbil, og fant at Kjell Aukrust i stor grad hadde gitt føringer og instruksjoner for hvordan bilen skulle se ut da den ble tilpasset filmlerretet. Dermed var det ikke så mange av ulikhetene mellom filmbilen og tegningene som kunne tilskrives Sandemose alene. Likevel kom tingretten til at «det helhetlige kunsthåndverksmessige uttrykk i filmbilen» som var tilført av Sandemose, hadde opphavsrettslig vern som bearbeidelse.

Lagmannsretten – «det vennlige og skikkelige Caprino-uttrykket»

Lagmannsretten delte seg i et flertall og et mindretall. Flertallet i Lagmannsretten mente at verkshøyden i filmbilen rakk lenger enn dette, og at Sandemose tilførte mer originalitet enn tingretten kom til. Lagmannsretten fant etter en vurdering av sakkyndige rapporter at det var selve helhetsinntrykket ved filmbilen som gjorde at Caprino Filmcenter hadde opphavsrettslig vern til bearbeidelsen.

Flertallet støttet seg dermed til Caprinos sakkyndige som blant annet la vekt på dekorelementer som ga bilen et «nasjonalromantisk uttrykk». De sakkyndige mente at det «lappete» og «skrøpelige» uttrykket i Aukrusts tegning, i filmbilen var «omformet til det vennlige og skikkelige Caprino-uttrykket», og jevnt over er blitt «langt mer av et kvalitetsprodukt», samt at «vennligheten og robustheten» som var tilført «gir bilen en annen karakter og personlighet».

Flertallet synes å legge mindre vekt enn tingretten på at flere elementer som fantes i filmbilen, og som ikke fantes i den opprinnelige tegningen, var å finne andre steder i Aukrusts univers og tidligere tegninger. Flertallet synes heller ikke å mene at Kjell Aukrusts aktive rolle og innspill under byggingen av bilen hadde betydning for Caprino Filmcenters opphavsrett til filmbilen.

Kort fortalt mente lagmannsrettens flertall at det opphavsrettslige vernet til Caprino Filmcenter omfattet mer enn det tingretten la til grunn. Dette fikk også betydning for vurderingen av om attraksjonen krenket Caprino Filmcenters rettigheter.

Var berg- og dalbanen for lik?

Som nevnt er det i utgangspunktet det som har verkshøyde ved bearbeidelsen som er beskyttet av bearbeiderens opphavsrett, ikke det som allerede eksisterte i originalverket. Når tingretten kom til at det kun var «det helhetlige kunsthåndverksmessige uttrykk i filmbilen» som hadde verkshøyde, og at Caprino Filmcenters rettigheter var «avgrenset til filmuttrykket fra Flåklypa Grand Prix», måtte nettopp dette uttrykket gjenfinnes i berg- og dalbanen for at den skulle utgjøre en krenkelse av Caprinos opphavsrett.

Tingretten fant at dette ikke var tilfellet, og at berg- og dalbanen var en lovlig bearbeidelse av Kjell Aukrusts tegning. Det kunsthåndverksmessige uttrykket som karakteriserte filmbilen kunne etter rettens mening ikke gjenfinnes i den «trauste, industrifremstilte attraksjonen» Il Tempo Extra Gigante, og det var dermed heller ikke snakk om noen krenkelse av Caprinos rettigheter.

Lagmannsrettens flertall kom til en annen konklusjon. Som nevnt mente flertallet at «helhetsinntrykket» ved filmbilen var beskyttet av opphavsrett, og følgelig Caprino Filmcenters rettigheter strakk seg lenger enn det tingretten la til grunn. Flertallet mente videre at dette helhetsinntrykket kunne gjenfinnes i berg- og dalbanen. Berg- og dalbanens utforming lå ifølge lagmannsretten for nær uttrykket til filmbilen, og man hadde ikke benyttet seg av de variasjonsmuligheter som fantes. Berg- og dalbanen utgjorde dermed en krenkelse av Caprino Filmcenters opphavsrettigheter til filmbilen.

Lagmannsrettens mindretall mente at flertallet ikke tok nok hensyn til originalitetskravet, og at det som var tilført filmbilen enten ikke hadde tilstrekkelig originalt ved seg, eller var rene idéer som alle måtte kunne benytte seg av. Mindretallet sluttet seg til tingrettens vurdering om at det opphavsrettslige vernede elementet var filmbilens håndverksmessige utførelse og finish, elementer som ikke var brukt i berg- og dalbanen, og at filmbilen og berg- og dalbanen hadde vesentlig forskjellige helhetsinntrykk.

Høyesterett neste stopp?

Lagmannsrettens dom gir et godt eksempel på hvor vanskelig det kan være å vurdere opphavsrettslige spørsmål i praksis: både sakkyndige og dommere kom til ulike konklusjoner på en rekke spørsmål som måtte besvares underveis. Både hvor særpreget Sandemoses bidrag var, samt hvor lik berg- og dalbanen var til filmbilen, var gjenstand for uenighet.

Man kan nok spørre seg i hvor stor grad Caprino Filmcenter burde få et så sterkt vern som i dette tilfellet. Gis bearbeidere et for sterkt vern vil det kunne blokkere for den opprinnelige opphaverens mulighet til å bruke verket i nye bearbeidelser, og mindretallet kan ha et poeng i at det ble stilt noe lave krav til originalitet av lagmannsrettens flertall.

Samtidig kan det tenkes at Hunderfossen ønsket en assosiasjon med det visuelle uttrykket Il Tempo Gigante fikk nettopp gjennom Caprinos filmatisering, ettersom det er i denne formen mange må antas å kjenne til bilen. Det er i så fall kanskje ikke urimelig at Caprino Filmcenter også høster fruktene av en slik assosiasjon.

Om man ikke skulle nå frem med opphavsrettslige anførsler kan markedsføringsloven ramme urimelig utnyttelse av andres innsats. Det ville altså vært mulig for Caprino Filmcenter å nå frem selv om de ikke fikk medhold i anførselen om opphavsrett. Lagmannsretten vurderte ikke dette, ettersom de kom til at Caprino Filmcenter uansett hadde opphavsrettigheter til hinder for berg- og dalbanen.

Aukruststiftelsen har besluttet å anke til Høyesterett, så det gjenstår å se hva som blir enden på visa for berg- og dalbanen basert på Reodor Felgens kjære racerbil.

 

Artikkelen er også publisert på Hegnar.no.

Forfatter