8. april 2023

Når er styret erstatningsansvarlig ovenfor investorene?

Ved emisjoner mottar investorene informasjon om selskapet fra styret, ansatte og rådgivere. Informasjonen er ofte en kombinasjon av faktiske opplysninger samt prognoser og vurderinger. Ny rettspraksis gir anvisninger om grensen for når styret blir ansvarlig for investors tap dersom informasjonen eller prognosene er feil.

Styrets erstatningsansvar – utgangspunktet
Aksjeloven pålegger personlig ansvar for styrets medlemmer under visse forutsetninger. Det rettslige utgangspunkt er aksjeloven § 17-1 første ledd som angir at «Selskapet, aksjeeier eller andre kan kreve at daglig leder, styremedlem … erstatter skade som de i den nevnte egenskap forsettlig eller uaktsomt har voldt».

Dersom en investor har besluttet å delta i en emisjon i et selskap, og investeringsbeslutning er basert på feilaktige opplysninger eller prognoser om selskapet, vil investoren kunne bli påført tap. Tapet oppstår enten ved at investeringen går tapt i sin helhet ved at selskapet går konkurs, eller ved at aksjene må realiseres til en vesentlig lavere kurs enn tegningskurs.

Styret vil regelmessig være de som står for innholdet i prospekt eller annen presentasjon som gis til potensielle investerer, om det er eksisterende aksjonærer eller nye. Om prospektet er utarbeidet av styret eller om styret har godkjent innholdet blir i denne sammenheng av mindre betydning.

Nyere rettspraksis har klargjort grensene for hva slags opplysninger styret kan holdes ansvarlig for, og i hvilken grad investorene selv må ta ansvar for sine egne vurderinger.

Høyesterett – feilvurderinger ikke det samme som feil opplysninger
Høyesterett avsa rett før jul 2022 dom i en sak hvor en gruppe investorer hadde tegnet aksjer for i overkant av 14 millioner ved en rettet emisjon i selskapet Spiro Medical AS. Selskapet skulle utvikle og selge et medisinsk produkt for å utrede og behandle ulike søvnforstyrrelser. Selskapets utvikling ble ikke som forespeilet, og det ble åpnet konkurs i selskapet.

Investorene reiste deretter erstatningssak mot de tidligere styremedlemmene i Spiro Medical AS på grunn av angivelig uriktig eller villedende informasjon i forbindelse med emisjonen, jf. aksjeloven § 17-1.

Først gjorde Høyesterett en vurdering av hvilken terskel som skal legges til grunn for at det må anses å være gitt feil opplysninger om faktiske forhold, og uttalte at det må «være en forutsetning at det dreier seg om feil eller utelatelser – som sett i lys av de øvrige opplysningene som er gitt og etter en samlet vurdering – er av vesentlig betydning for bedømmelsen av selskapet». Med dette vesentlighetskravet som et utgangspunkt kom Høyesterett til at opplysningene styremedlemmene hadde gitt om faktiske forhold knyttet til selskapet, produktet og produktutviklingen i det vesentlige var korrekte.

Styret hadde imidlertid på grunn av utilstrekkelig testing av produktet feilvurdert mulighetene for gjenbruk av produktet. Styret hadde lagt til grunn at prototypen egnet seg til masseproduksjon av et produkt som tålte 20 gangers gjenbruk, mens dette viste seg urealistisk.

Høyesterett uttalte at feil vurdering ikke er det samme som feil opplysninger, og la til grunn at det «må sondres mellom uriktig faktisk, historisk informasjon og prognoser og uttalelser om en forventet fremtidig utvikling. Investoren må som hovedregel ‘selv bære risikoen for egne forventninger om markedsutviklingen og lignende antagelser om fremtiden, så langt disse ikke er basert på villedende informasjon fra motparten’».

Høyesterett skiller altså her mellom feil i faktiske opplysninger og feilvurderinger. At styret gjør feilvurderinger basert på riktige opplysninger innebærer ikke at styret i denne konkrete situasjonen ble ansvarlig. Investorene må selv bære risiko for at forventninger om fremtidig slår til, selv om disse forventningene er skapt av de vurderingene styret har gjort. Styremedlemmene ble dermed frifunnet.

Borgarting lagmannsrett – investorene må selv ta ansvar for å gjøre vurderinger
Høyesteretts avgjørelse ble i mars 2023 fulgt opp av Borgarting lagmannsrett i sak reist av en gruppe investorer i etterkant av emisjon i et nyetablert selskap. Selskapet hadde som forretningside å etablere seg som et internasjonalt spillselskap med oddstipping på sport og øvrige pengespill som poker mv. Et konkurransefortrinn for selskapet skulle være å tilby oddstipping på rally etter eksklusiv avtale med det internasjonale rallyforbundet.

Investorene anførte blant annet at det var gitt feilaktige opplysninger i investorpresentasjonen og fremmet søksmål på 35 millioner i erstatning.

Lagmannsretten la til grunn at når det gjeldt selskapets potensiale med hensyn til fortjeneste og verdiutvikling, var det udiskutabelt – og heller ikke bestridt– at fremstillingen, både i investorpresentasjonen, og i andre sammenhenger var preget av sterk optimisme. Det var videre på det rene at verken det beskrevne potensialet med hensyn til antall spillere, eller inntektspotensialet pr spiller, slo til.

Lagmannsretten fant imidlertid at dette ikke innebar at styrets medlemmer kunne holdes erstatningsansvarlig. Lagmannsretten viste her til den ovenfor angitte dommen fra Høyesterett om at investorer som hovedregel har risikoen for at egne antakelser og forventninger om markedsutviklingen og fremtiden slår til, gitt at de av styret presenterte prognoser og uttalelser bygger på et korrekt faktum. Retten peker dessuten her på at «de svært optimistiske prognosene og fortjenestepotensiale som presentert i denne saken, gir etter lagmannsrettens syn et klart signal om usikkerhet og høy risiko». Retten mente at høye prognoser dette tilsa en ytterligere aktsomhet fra investorene, og en særlig oppfordring til å gjøre egne vurderinger.

Styrets medlemmer ble etter dette fullt ut frifunnet, i likhet med den tidligere avgjørelsen fra tingretten. For ordens skyld opplyses at artikkelforfatteren var prosessfullmektig for styrets leder.

Optimisme basert på riktige fakta er tillatt
Det som kan utledes av disse to siste dommer er at styret – uten å bli erstatningsansvarlige – kan gi uttrykk for optimisme, og til og med svært høy optimisme. Forutsetningen er at prognoser, tro og håp for selskapets utvikling er basert på riktige faktiske opplysninger og grunnlagsdata som også gjøres tilgjengelig for investorene. Investorene kan og må forventes å gjøre egne analyser og vurderinger. Gjør ikke investorene dette kan de ikke etterpå gå på styrets medlemmer med krav om erstatning.