Misbruker du arbeidsgivers kredittkort?

Kredittkortmisbruk

Eventuelt misbruk av kredittkort tiltrodd fra arbeidsgiver til arbeidstakere kan få både arbeidsrettslige og eventuelt strafferettslige konsekvenser. Slik bruk i strid med interne retningslinjer eller forventninger, vil normalt innebære et brudd på arbeidsavtalen og de vilkår som gjelder for stillingen. Misbruk av kredittkort kan være av ulik alvorlighetsgrad og omfang, fra tilfeller basert på misforståelser, via uberettiget kreditt, og til misbruk som skjer i vinnings hensikt.

Rent arbeidsrettslig kan kredittkortmisbruk føre til sanksjoner som advarsel, oppsigelse og avskjed. Dersom forholdet også anmeldes kan det føre til straff som følge av brudd på straffebestemmelser i straffeloven. I mange tilfeller kan det være aktuelt med både arbeidsrettslige og strafferettslige sanksjoner. Det har i en rekke saker fremstått delvis uklart hva slikt misbruk rent strafferettslig skal anses som. Det vil si hvilken strafferegel som skal anvendes ved tiltale og dom i slike saker.

Høyesterett tok tidligere denne måneden i en straffesak stilling til et forhold hvor en arbeidstaker hadde misbrukt kredittkortet som var utstedt henne fra selskapet. Hun hadde benyttet kortet til flere uberettigede innkjøp av varer og tjenester til private formål som senere ble belastet arbeidsgiver. Selskapet kvinnen var ansatt i hadde retningslinjer om bruk av kredittkortet som tilsa at kortet skulle benyttes for reiser og/eller foreta utlegg på vegne av selskapet. Selskapet stilte videre strenge formkrav til utfylling av reiseregninger og refusjonsskjemaer.

I egenskap av å være administrerende direktør var kvinnen én av få ansatte i selskapet som var betrodd et slikt kort. Hun hadde imidlertid ikke fulgt selskapets retningslinjer og benyttet firmakortet til private innkjøp. Dette skjulte hun ved å levere inn bilag som inneholdt uspesifiserte kvitteringer eller ingen dokumentasjon til firmaet. Totalt var kvinnen tiltalt for urettmessig bruk av firmakortet ved 218 korttransaksjoner tilsvarende en totalsum på ca. 850 000 kroner.

Utroskap eller underslag?

Det var ikke tvil om at kvinnens kredittkortbruk var rettsstridig, og hun måtte fratre stillingen som administrerende direktør med umiddelbar virkning da selskapet ble oppmerksom på kortmisbruken. Forholdet ble anmeldt og spørsmålet som ble behandlet av retten var om kortbruken falt inn under straffelovens bestemmelser for utroskap eller underslag. Siden innkjøpene ble gjort før ikrafttredelsen av straffeloven av 2005 fikk den eldre straffeloven av 1902 anvendelse for behandlingen av saken.

For å kunne bli straffet i norsk rett må gjerningen som er utført falle inn under én eller flere av straffelovens gjerningsbeskrivelser av straffbare handlinger. Underslags- og utroskapsbestemmelsene er begge bestemmelser hvor gjerningspersonen skaffer seg en fordel de ikke er berettiget til gjennom bruk av midler eller løsøre. Et tilfelle som foreliggende vil derfor kunne tenkes å falle inn under begge gjerningsbeskrivelser.

Det foreligger et underslag når en person rettsstridig selger, forbruker eller på annen måte tilegner seg andres ting han besitter, eller når personen ulovlig forføyer over penger innkrevd på andres vegne eller som er betrodd ham, og personen utfører denne handlingen med forsett om å skaffe seg en fordel. Bestemmelsen omfatter to typer underslag, enten i form av tilegnelse av en ting gjerningspersonen besitter, eller ved å rå over penger som er innfordret for en annen eller på annen måte betrodd gjerningspersonen.

Der en person forsømmer en annens anliggender som denne styrer eller har tilsyn med, eller handler mot den annens behov og har forsett om å skade eller å skaffe seg selv en fordel foreligger et økonomisk utroskap. Dette innebærer gjerne at gjerningspersonen har en representasjonsmyndighet overfor den andre i form av et forhold av permanent karakter, som f.eks. verge eller bobestyrer.

Idømt underslag i lavere rettsinstanser

Kvinnen ble dømt for underslag i tingretten og lagmannsretten. Hun anket til Høyesterett på alle grunnlag, men Høyesterett tillot kun anken over lovanvendelsen under skyldspørsmålet fremmet til behandling. Under dette punktet hevdet kvinnens forsvarer at handlingene ikke kunne anses som underslag og heller ikke som utroskap, med den følge at lagmannsrettens dom måtte oppheves.

Høyesterett vurderte om kortmisbruket var innenfor underslagsbestemmelsen, og problematiserte om det å ha tilgang til en kreditt kunne anses som en «betroelse av penger». Begrepet «penger» omfatter naturligvis kontanter, men også betalingsmidler som likestilles med dette. Det er midlertid en forskjell på et betalingskort som gir en direkte rådighet over penger slik som et debet-kort, og tilgang til en kreditt gjennom et kredittkort. Høyesterett fant det likevel ikke tvilsomt at «…tilgang til et debet-kort som belaster eierens konto direkte, innebærer å være «betrodd» noens penger. Jeg ser ingen grunn til å vurdere dette annerledes om vedkommende gis tilgang til et kredittkort». Ettersom kredittkortet ga arbeidstakeren en lett tilgjengelig likviditet på firmaets vegne, måtte også dette likestilles med «penger» i straffelovens § 255.

Videre vurderte Høyesterett om tiltaltes bruk av kredittkortet var en rettstridig «forføyning» over firmaets penger. Det er et krav om at det må ha skjedd en eller annen form for tilegnelse ved bruk av begrepet «forføyning», typisk ved at pengene brukes til eget formål. Dette fant retten lite tvilsomt siden kvinnes kortbruk utløste et krav mot firmaet tilsvarende den kreditten som var benyttet. I realiteten forføyde kvinnen dermed over firmaets penger.

Høyesterett uttalte at «[v]ed å bruke kredittkortet til kjøp av varer og tjenester til eget formål, skjer det en tilegnelse.» I Lagmannsrettens dom ble det problematisert på hvilket tidspunkt underslagshandlingen ble fullbyrdet. Lagretten hevdet at dette først skjedde ved firmaets etterfølgende betaling, og at kortmisbruken bare måtte anses som forsøk på underslag. Høyesterett sa seg uenig i denne betraktningen og anså underslagsgjerningen fullbyrdet (…) «i det tiltalte med uberettiget vinnings hensikt betaler for varen eller tjenesten ved bruk av kredittkortet og gjennom dette stifter en forpliktelse for selskapet til å betale i henhold til kortavtalen.»

Høyesterett konkluderte enstemmig med at misbruket av kredittkortet oppfylte vilkårene om underslag om å «forføye over penger» som «er betrodd [henne]» med hensikt om å skaffe seg en uberettiget vinning, og idømte kvinnen fengsel i 10 måneder.

Kredittkortmisbruk er underslag

Gjennom denne dommen har Høyesterett nå slått fast at også misbruk av kredittkort kan være underslag etter straffelovens bestemmelse. Det at midlene som forføyes over gir en tilgjengelig likviditet på vegne av en annen er tilstrekkelig.

Denne artikkelen er publisert på Hegnar.no