Midlertidig lov om rekonstruksjon – nytt verktøy for virksomheter i økonomiske vanskeligheter

Generelt
Stortinget foretok i dag førstegangsbehandling av forslag til midlertidig lov om rekonstruksjon. Lovforslaget har allerede vært behandlet i justiskomiteen, og det er liten sannsynlighet for at den formelle annengangs- behandlingen vil medføre endringer.

Hovedformålet med lovforslaget er å redusere risikoen for unødige konkurser i levedyktige virksomheter som er rammet av en akutt svikt i inntektene som følge av covid-19 utbruddet. Loven er midlertidig og oppheves 1. januar 2022.

Selv om loven bygger på en tidligere utredning, har loven karakter av å være en hastelov. Dette er også påpekt i innstillingen, hvor det fremgår at loven er en hasteløsning, men det vises også til at regjeringen signaliserer at man på sikt kan få på plass et varig, forbedret gjeldsforhandlingsregelverk etter en grundig utredning. Det er derfor grunn å regne med den midlertidig loven vil bli erstattet av nye regler som fraviker dagens system med gjeldsforhandling.

Nye regler om gjeldsforhandling og nye begreper

Den midlertidige loven vil erstatte konkurslovens regler om gjeldsforhandling. Begrepet gjeldsforhandling erstattes av «rekonstruksjon» og «rekonstruksjonsforhandling». Formålet med den nye terminologien er å understreke at det er tale om nødvendig omlegging av virksomheten og måten den drives på, hvor en sanering av gjelden bare er en del av løsningen.

Både skyldneren selv og en kreditor kan begjære rekonstruksjonsforhandlinger. En skyldner kan begjære rekonstruksjonsforhandling når skyldneren «har eller i overskuelig fremtid vil få alvorlige økonomiske problemer». Skyldneren kan derfor begjære rekonstruksjonsforhandlinger selv om det er likvide midler igjen dersom skylderen vil få alvorlige økonomiske problemer.

For en kreditor er vilkårene for begjæring av rekonstruksjonsforhandlinger strengere. En kreditor må sannsynliggjøre at skylderen ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller.

Det er flere sentrale forskjeller mellom dagens system med gjeldsforhandling og en rekonstruksjon.

• Forhandlinger om rekonstruksjon vil kunne innledes på et tidligere tidspunkt enn i dag. I dag kan gjeldsforhandling først begjæres når skyldneren ikke kan oppfylle forpliktelsene sine etter hvert som de forfaller. Det gjør at skyldneren ofte har lite eller ingen likvide midler på det tidspunktet det begjæres gjeldsforhandling, og at forholdet til kreditorene ofte er fastlåst. Det er også behov for likviditet til driften i rekonstruksjonsperioden. Etter rekonstruksjonsloven kan rekonstruksjonsforhandlinger innledes mens skyldneren fortsatt har midler igjen.

• For å legge til rette for at skyldneren kan få lån til å finansiere driften under rekonstruksjonen og til å finansiere selve rekonstruksjonsforhandlingen, kan slike lån etter den nye loven sikres med pant med prioritet foran alle andre panthavere i driftstilbehør, varelager og utestående fordringer. Det gis også en viss legalpanterett for slike lån. Dette er rettslig gjennomført ved en endring i panteloven hvor det fremgår at panteretten går foran annet lovbestemt pant og alle andre heftelser i formuesgodet. Dette er i innstillingen omtalt som «superprioritet».

• En rekonstruksjonsplan vil lettere kunne bli vedtatt. Som i dag legges det opp til to former for ordning av gjelden: frivillig ordning og tvangsakkord. En frivillig rekonstruksjon forutsetter – som i dag – at ingen av kreditorene stemmer mot forslaget, men prosedyren for vedtakelse forenkles. For vedtakelse av tvangsakkord stiller loven i dag krav om kvalifisert flertall. Dette er nå endret til et krav om simpelt flertall. Det vil da ikke lenger være slik at et mindretall av kreditorene kan hindre et resultat som er ønsket av et flertall av skyldnerens kreditorer. Samtidig er det vedtatt å oppheve dagens krav til at en tvangsakkord må gi kreditorene minst 25 pst. dividende. Reglene bør ikke stenge for løsninger som er ønsket av et flertall av kreditorene når alternativet ofte er konkurs. Et rekonstruksjonsforslag med tvangsakkord må stadfestes av retten, og det er i ny lov en adgang til at retten kan nekte slik stadfestelse hvis det vil virke støtende å stadfeste det eller retten finner at forslaget ikke er rimelig og rettferdig overfor kreditorene. Slik vernes et eventuelt mindretall mot urimelige utfall.

• Det gis adgang til flere rekonstruksjonstiltak enn i dag. Rekonstruksjonsloven åpner bl.a. for at en rekonstruksjon med tvangsakkord kan innebære omgjøring av gjeld til aksjekapital. Med dette oppnås større spillerom til å finne hensiktsmessige løsninger. En gjeldskonvertering krever i utgangspunktet 2/3 flertall på generalforsamlingen, men rekonstruksjonsloven legger opp til at en rekonstruksjon ved gjeldskonvertering kan vedtas med simpelt flertall. Dette er et sentralt punkt i rekonstruksjonsloven.

• Det åpnes for å kunne gjøre midlertidig unntak fra det offentliges fortrinnsrett for krav på skatt og merverdiavgift for å avhjelpe negative konsekvenser som følge av utbruddet av covid-19. I en frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord må alle fortrinnsberettigede krav dekkes før andre krav. Offentlige krav på skatt og merverdiavgift er fortrinnsberettigede krav. En av dagens hovedutfordringer ved gjeldsforhandling, er at fortrinnsreglene sammen med pantsettelsesreglene medfører at det i svært mange tilfeller er få midler igjen til de øvrige kreditorene slik at de kan være villige til å gå med på en ordning med nedskriving av gjelden. Unntak fra det offentliges fortrinnsrett kan gis i forskrift. Finansdepartementet vil ha forskriftskompetansen, og det kan ventes nye forskrifter i løpet av kort tid.

• Skyldnerens beskyttelse mot åpning av konkurs og gjennomføring av tvangsdekning under rekonstruksjonsforhandling styrkes i den nye loven. I dag er denne beskyttelsen som hovedregel tidsbegrenset. I den nye loven er tidsbegrensningen opphevet. Den nye loven sikrer større grad av ro i perioden med rekonstruksjonsforhandling og har på dette punktet likhetstrekk med konkursbeskyttelse i amerikansk rett (Chapter 11). Flere kreditorer vil likevel sammen kunne begjære konkurs hvis de utgjør minst en halvdel av skyldnerens gjeld. Rekonstruktøren kan samtykke til tvangsdekning under rekonstruksjonsforhandlingen.

Enkelte formelle regler

• En begjæring om åpning av rekonstruksjonsforhandling fremsettes skriftlig for tingretten. Det er i loven nærmere krav til hva redegjørelsen skal inneholde. Hvis en skyldner fremsetter begjæringen, skal det blant annet gis en redegjørelse for de økonomiske problemene, hvordan rekonstruksjonen skal gjennomføres og en skisse til hvordan gjelden tenkes ordnet. Hvis en kreditor fremsetter begjæringen, skal kreditor sannsynliggjøre kravet, at skyldneren ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, og gi en redegjørelse for hvordan driften under forhandlingen skal finansieres. En begjæring fremsatt av en kreditor skal forelegges for skyldneren med en kort frist for uttalelse. Retten skal innkalle til rettsmøte eller avgjøre begjæringen uten rettsmøte.

• Retten kan kreve at den som begjærer rekonstruksjonsforhandling skal innbetale et «passende forskudd» til dekning av omkostninger.

• Blir en begjæring tatt til følge, skal retten gi skriftlig melding til skyldneren og opplyse tid og sted for fordringshavermøte.

• Når forhandling om rekonstruksjon er åpnet skal retten sørge for at åpningen kunngjøres i Brønnøysundsregistrene.

• Retten skal etter avsagt kjennelse om åpning av rekonstruksjonsforhandling oppnevne en rekonstruktør (skal være en advokat med erfaring innen insolvensbehandling) og et kreditorutvalg. Et flertall av de ansatte kan kreve at retten oppnevner en ansatt representant i kreditorutvalget. Rekonstruktøren og kreditorutvalget utgjør rekonstruksjonsutvalget.

• Retten skal etter innstilling fra rekonstruksjonsutvalget oppnevne en borevisor.

• Under rekonstruksjonsforhandlingen beholder skyldneren rådigheten over sin virksomhet og sine formuesforhold, men er under rekonstruksjonsutvalgets tilsyn. Skyldneren kan ikke uten samtykke fra utvalget stifte eller fornye gjeld, foreta pantsettelse eller avhende eller leie bort fast eiendom, forretningslokaler eller noen formuesgjenstand av vesentlig betydning.

• Dersom rekonstruksjonsforhandling besluttes åpnet, kan skyldnerens bo ikke tas under konkursbehandling etter begjæring fra en kreditor hvis fordringen skriver seg fra tiden før rekonstruksjonsforhandlingen ble åpnet. Det er også begrensninger i adgangen til å ta utlegg.

• Retten skal innstille rekonstruksjonsforhandlingen og åpne konkurs blant annet når retten etter innberetning fra rekonstruksjonsutvalget finner at det ikke er utsikt til at skyldneren vil kunne oppnå frivillig rekonstruksjon eller rekonstruksjon med tvangsakkord.

Avslutning
Rekonstruksjonsloven er midlertidig, men til forskjell fra koronaloven er midlertidigheten lenger. Rekonstruksjonsloven oppheves 1. januar 2022 og det er varslet at den skal avløses av permanente regler.

I det nye regelverket åpnes det i større grad for konvertering av gjeld til aksjer. Dette kan innebære at flere aksjonærer kan bli utvannet. Det er også grunn til å tro at flere selskaper kan bli gjenstand for rekonstrueringsforhandlinger fordi det nå åpnes for rekonstruering selv om selskapet kan være likvid på det tidspunktet begjæringen fremsettes.

Vi vil anta at både aksjonæravtaler og for eksempel leiekontrakter innenfor næringsutleie, bør gjennomgås på nytt med sikte på en eventuell rekonstruksjon. Aksjonærene bør i større grad ha fokus på en eventuell rekonstruksjonsforhandling som resulterer i en gjeldskonvertering. Flere aksjonærer som til sammen har en tredjedel av stemmene kan etter rekonstruksjonsloven ikke av den grunn blokkere en gjeldskonvertering og dermed en utvanning. Dette er en ny situasjon som bør vurderes i forhold til utforming av aksjonæravtale.

Utleiere må også i større grad ha fokus på at leietakere nå kan begjære rekonstruksjonsforhandlinger. Ved en rekonstruksjon kan blant annet utleier ikke begjære konkurs eller tvangsfullbyrdelse overfor leietaker på grunn av manglende betaling. Utleiers nye situasjon bør derfor vurderes. Det er all grunn til å tro at rekonstruksjonsbegjæringer vil bli fremsatt fortløpende i tiden som kommer.