18. oktober 2021

Meldeplikt ved transaksjoner – forslag om enda en rapporteringsforpliktelse

Nye regler om rapporteringsplikt ved salgs- og kjøpstransaksjoner er nå ute på høring. Rapporteringen kommer i tillegg til mva-melding og skattemeldingen. Høringsfristen er 26. november 2021.

Rapporteringsplikt

Skatteetaten foreslår å innføre ytterligere en rapporteringsplikt for næringsdrivende. Forslaget innebærer en plikt for næringsdrivende til uoppfordret å gi nærmere opplysninger til skattemyndighetene om salgs- og kjøpstransaksjoner – en såkalt «salgs- og kjøpsmelding». Den nye meldingen kommer i tillegg til mva-meldingen og skattemeldingen. Rapporteringsplikten gjelder uavhengig om det har vært salg eller kjøp i perioden – og det foreslås daglig løpende tvangsmulkt dersom leveringsfristen ikke overholdes.

 

Formål

Etter gjeldende rapporteringsregler oppgis opplysninger i mva- og skattemeldingen på et overordnet nivå. I dag skjer kontroll av skattefastsettelsen på transaksjonsnivå gjennom individuell innhenting av opplysninger. Dette kan anses lite effektivt og målrettet i tilfeller der det er størst risiko for feil og unndragelser, samt svært ressurskrevende både for skattemyndighetene og den skattepliktige. Slik informasjonsinnhenting skjer ofte en tid etter de aktuelle transaksjonene ble gjennomført, noe som gjør tiltaket mindre egnet for fleksibel og målrettet kontroll.

 

I høringsnotatet blir begreper som «fiktive aktører», «bakmenn» og «karusellsvindel» hyppig brukt. Formålet med forslaget er således fornuftig nok, nemlig å øke etterlevelsen av skatte- og merverdiavgiftslovgivningen samt bidra til likere konkurransevilkår i næringslivet.

 

Det foreslås at alle bokføringspliktige virksomheter og offentlige virksomheter omfattes av opplysningsplikten, men det gjøres unntak for virksomheter med «lave driftsinntekter». Forslaget beskriver to alternative terskler for hva som anses som «lave driftsinntekter», henholdsvis driftsinntekter på NOK 200.000,- eller NOK 500.000,-.

 

Høringsfristen er 26. november 2021, og det tas sikte på at endringene trer i kraft i 2024.

 

Opplysningsplikten

Opplysningsplikten gjelder kun bokføringspliktige. Med bokføringspliktig virksomhet menes virksomhet som er bokføringspliktig etter bokføringsloven §

  1. Etter bokføringsloven § 2 første ledd har enhver regnskapspliktig

bokføringsplikt. Etter bokføringsloven § 2 annet ledd har videre enhver som driver virksomhet og har plikt til å levere skattemelding for formues- og inntektsskatt eller skattemelding for merverdiavgift, bokføringsplikt.

 

Mange næringsdrivende har bokføringsplikt etter både første og annet ledd. Enkelte foretak kan ha regnskapsplikt uten å være skatte- eller merverdiavgiftspliktig, som for eksempel borettslag, boligsameier og stiftelser. Foreninger vil som utgangspunkt ikke være bokføringspliktig, med mindre de driver skatte- eller avgiftspliktig virksomhet og dermed har plikt til å levere skattemelding, jf. bokføringsloven § 2 annet ledd.

 

Opplysningsplikten gjelder altså den enkelte salgs- og kjøpstransaksjon. Det skal imidlertid ikke rapporteres hva den enkelte transaksjon gjelder.

 

Rapporteringspliktige opplysninger på den nye meldingen er:

  • Salgsdokumentets nummer (fakturanummer)
  • Dokumentasjonsdato (fakturadato)
  • Navn og organisasjonsnummer på motparten
  • Vederlaget (plikten påhviler selger)
  • Vederlaget, redusert for fradragsberettiget mva (plikten påhviler kjøper)
  • Ev. beregnet (plikten påhviler selger) eller fradragsført (plikten påhviler kjøper) mva, spesifisert med avgiftssatser og beløp

 

Det er grunn til å merke seg at opplysningsplikten også omfatter salg til og kjøp fra privatpersoner, men personene skal ikke identifiseres. Import og eksport omfattes også av rapporteringsplikten.

 

Det foreslås imidlertid unntak for rapportering av enkelttransaksjoner ved kontante salg og kjøp som ikke kreves spesifisert i kunde- og leverandørspesifikasjonen. For selgere omfatter opplysningsplikten også annet kontantsalg, for eksempel kontantsalg registrert i kassasystem, men på aggregert nivå. Også endringer i tidligere kjøps- og salgstransaksjoner skal rapporteres.

 

Rapporteringen

Salgs- og kjøpsmeldingen skal bygge på data fra en utvidet kunde- og leverandørspesifikasjon. En stor andel av de bokføringspliktige fører regnskapet elektronisk og har krav til å kunne gjengi bokførte opplysninger i standardisert form (SAF-T). Dette tilrettelegger for at rapporteringen kan gjøres direkte fra regnskapssystemet til skattemyndighetene. Dette betyr at det kan rapporteres

allerede bokførte opplysninger direkte fra den opplysningspliktiges regnskapssystem. Det skal derfor ikke være nødvendig å føre slike opplysninger på nytt.

 

Merverdiavgiftspliktige virksomheter skal rapportere salgs- og kjøpstransaksjoner for samme periode som de leverer mva-meldingen. Offentlig virksomhet skal rapportere opplysningene to-månedlig innenfor de fristene som gjelder for mva-meldingen. Andre opplysningspliktige skal etter forslaget rapportere opplysninger om salgs- og kjøpstransaksjoner per kalenderår.

 

Direktoratet skal lage en serviceløsning som gir den enkelte bokføringspliktige en oversikt over egne data. Oversikten skal gjelde både for den enkelte termin, men også historikk og sammenstilte data for flere terminer. Dette kan bl.a. brukes til avstemming.

 

Fordeler og ulemper

En rapporteringsplikt innebærer kostnader og binder opp ressurser i virksomhetene, og er relativt større for mindre virksomheter med lavere aktivitet og driftsinntekter.

 

Rapporteringsforpliktelsen vil imidlertid stimulerte til bruk av elektronisk regnskapssystem, da det antas at informasjonen skal kunne hentes ut på en effektiv måte for levering til skatteetaten. Skatteetaten har estimert at fremstilling og levering av denne meldingen elektronisk ikke vil ta mer enn ca. 5 minutter. For rapporteringspliktige som ikke benytter elektronisk regnskapssystem, antas det at rapporteringsplikten vil være langt mer tid- og ressurskrevende.

 

Videre er det et relevant moment at større seriøse næringsdrivende generelt er interessert i at kontraktspartnere faktisk innberetter salgs- og kjøpstransaksjoner, som sikkerhet for at de handler med en seriøs part.