Må jeg betale for gratisbilletten min likevel?

Å gi ansatte og andre rabatt eller gratisbilletter til konserter som konsertarrangører arrangerer på eget konsertsted eller festival er svært utbredt. Før 1. januar 2019 var slike gratisbilletter skattefrie, så lenge rabatten var rimelig og måtte anses å dekke et vanlig privat forbruk, men nå er reglene endret.

Fra 1. januar 2019 ble det innført nye skatteregler for ansattrabatter. For at rabatten skulle være skattefri var det opprinnelige forslaget at rabatten ikke måtte være mer enn 50 % og den samlede rabatten måtte ikke overstige 7.000 kr. i løpet av året. Forslaget møtte krass kritikk og som en følge av dette modererte Finansdepartementet i mars 2019 forslaget slik at personalrabatt, herunder 100 % rabatt, på uttak av varer og tjenester som bedriften produserer ikke er skattepliktig så lenge den samlede rabatten ikke overstiger 8.000 kr. i løpet av året. Så hvordan skal man nå håndtere gratis konsertbilletter i et skatterettslig perspektiv?

Skatt på alt alltid!
Hovedregelen er at enhver økonomisk fordel vunnet ved arbeid er skattepliktig inntekt for den som mottar. Dette innebærer at alt en ansatt mottar fra arbeidsgiver er skattepliktig. Også fordeler som den som utfører arbeidet mottar fra andre enn arbeidsgiver, men som har sammenheng med arbeidsforholdet, er i utgangspunktet skattepliktig. Dette gjelder for eksempel at konsertbilletter man mottar fra konsertarrangørens leverandører eller samarbeidspartnere. Det sentrale er at det er en økonomisk fordel vunnet ved arbeid.

En økonomisk fordel er penger og naturalytelser (for eksempel lønn, bonuser, feriepenger eller tips, konsertbilletter, kinobilletter, festivalbilletter, mat, drikke, mv.). Hovedregelen for verdsettelsen av naturalytelser er omsetningsverdien – altså det beløpet en hvilken som helst annen person må betale for varen eller tjenesten. Ved rabatt er det differansen mellom det den ansatte betaler og det andre personer må betale for samme vare eller tjeneste som skal legges til grunn.

Unntakene som bekrefter regelen
Det finnes mange detaljerte unntak fra hovedregelen om at alle naturalytelser er skattepliktig. Tjenstlig bruk, rimelige velferdstiltak, personalrabatt-reglene (inntil 8.000 kr.) og gaver er blant noen av de mest brukte unntakene.

Tjenstlig bruk?
Gratis konsertbilletter som konsertarrangører gir ansatte er en skattepliktig fordel. Dersom den ansatte skal se konserten som ledd i utførelsen av sine arbeidsoppgaver, vil billetten være til tjenstlig bruk og ikke anses som en skattepliktig fordel. Dersom den ansatte ser en konsert hovedsakelig i privat interesse, er konsertbillettens verdi skattepliktig. Spørsmålet er da om det finnes andre unntak fra skatteplikten som kan komme til unnsetning.

Rimelige velferdstiltak?
Tiltak for å øke trivselen og samhørigheten på en arbeidsplass omtales i skatterettslig sammenheng som velferdstiltak. Fordel ved velferdstiltak er i utgangspunktet skattepliktig inntekt for den ansatte på lik linje som fordel vunnet ved arbeid, men rimelige velferdstiltak er imidlertid skattefrie. Hvorvidt en gratis konsertbillett kan anses som et rimelig velferdstiltak med tilhørende skattefritak avhenger av om velferdstiltaket er vanlig i arbeidslivet og om summen av det enkelte velferdstiltaket er av mindre økonomisk verdi. Det hender ofte i arbeidslivet at ansatte mottar gratis konsertbilletter. Det er dermed summen av konsertbillettenes verdi som vil være avgjørende.

Personalrabatt opp til 8.000 kr i løpet av året
Spesialreglene om skattefri personalrabatt gjelder rabatt opp til 100 % på varer og tjenester som mottas i et arbeidsforhold og som omsettes i eller hos arbeidsgiver virksomhet, virksomhet i samme konsern, leverandører eller kunder. Den øvre årlige beløpsgrensen per arbeidsgiver er 8.000 kr. Dersom beløpsgrensen overstiges, er overstigende beløper skattepliktig inntekt. Dette innebærer at dersom en ansatt hos en konsertarrangør tar ut gratis konsertbilletter til en verdi av 9.000 kr i løpet av et år, vil 8.000 kr være skattefritt og 1.000 kr. skattepliktig.

Rapporteringsplikt = kostnad og merarbeid for arbeidsgiver
Det er arbeidsgiver som har rapporteringsplikt for lønn og naturalytelser for sine ansatte og denne rapporteringsplikten omfatter også det som mottas fra skattepliktige og fra tredjeparter (når det er tilstrekkelig sammenheng mellom ytelsen og arbeidsforholdet). Arbeidsgiver har ikke rapporteringsplikt for andre enn de som utfører arbeid for virksomheten. Dette innebærer at dersom en konsertarrangør gir bort en konsertbillett til en samarbeidspartners ansatt, så vil det være samarbeidspartneren som er ansvarlig for å rapportere.

Arbeidsgiver må rapportere det eventuelle skattepliktige beløpet til Skatteetaten gjennom A-ordningen, senest den 5. i måneden etter den kalendermåneden når beløpet utbetales eller ytelsen gis. Det er gitt 2 måneders utsatt rapporteringsfrist for skattepliktige naturalytelser som mottas gjennom en tredjepart. I tillegg til dette plikter arbeidsgiver å foreta forskuddstrekk og beregne arbeidsgiveravgift.

De nye reglene har blitt sterkt kritisert da de vil øke ressursbruken og administrative kostnader for arbeidsgivere, og i det praktiske liv vil det ofte være vanskelig å fange opp at egne ansatte har fått rabatter fra tredjeparter. Departementet har uttalt at arbeidsgiver ikke skal sanksjoneres ved manglende eller feil rapportering dersom arbeidsgiver har gjort det som med rimelighet kan forventes for å innhente riktige opplysninger for rapportering. Vårt råd er uansett å sørge for god informasjon til de ansatte og god dialog med kunder, leverandører og samarbeidspartnere som tilbyr personalrabatter. I tillegg bør man finne effektive rutiner for å holde oversikt over ansattes bruk av rabatter ettersom man ved bokettersyn må kunne bevise at man fører fortløpende og månedlig oversikt over personalrabattene som ytes.

Artikkelen er publisert på Hegnar.no.