LANGVARIG STRID OM TV-KANALER OG OPPHAVSRETTIGHETER AVGJORT I HØYESTERETT

 

IT & Media

Høyesteretts dom 28. november 2018

Høyesterett avsa denne uken dom i en langvarig tvist mellom rettighetshaverorganisasjonen, TONO og kanaldistributøren RiksTV. TONO, forvalter opphavsrettigheter på vegne av sine medlemmer; komponister, tekstforfattere og musikkforlag. Gjennom RiksTVs kanalpakker, kan kundene kjøpe tilgang til flere titalls tv-kanaler og hundrevis av tv-programmer, som blant annet inneholder musikkrettigheter av TONOs medlemmer. Tv-program inneholder selvsagt mange andre typer rettigheter, men denne tvisten gjaldt krav om vederlag for TONO- medlemmenes rettigheter i en rekke kanaler som sendes fra utlandet og distribueres til norske seere.

TV selskapene eller RiksTV som har klareringsplikt ?

Når programmene sendes til RiksTVs abonnenter, skjer dét som i opphavsretten kalles en tilgjengeliggjøring for allmenheten. Slik tilgjengeliggjøring og bruk av innholdet krever samtykke fra og betaling (klarering) til rettighetshaverne. Det var heller ikke partene uenige om. Tvisten handlet om hvorvidt RiksTV er ansvarlig for denne klareringen. RiksTV hevdet at dette utelukkende var kringkastingsselskapenes plikt og ansvar. RiksTVs standpunkt har blant annet vært begrunnet med at de ulike kringkastingsselskapene anser RiksTVs distribusjon som en del av sin kringkasting og har påtatt seg ansvaret å klarere musikkrettighetene. (Riktignok overfor RiksTV og ikke TONO).

Lang og kronglete vei til endelig dom

Tvisten har en lang forhistorie, som kort kan oppsummeres slik:

TONO saksøkte RiksTV i 2012 for betaling av musikkrettigheter. Litt etter dette startet en annen sak mellom tv-distributøren Get og forvaltningsorganisasjonen Norwaco. Veldig forenklet, gjaldt denne saken mer eller mindre samme prinsipielle/faktiske spørsmål, men med litt andre aktører og basert på et annet rettslig grunnlag. TONO er medlem av Norwaco, og stanset derfor midlertidig sitt søksmål mot RiksTV i påvente av utfallet i Get –Norwaco saken som også endte i Høyesterett.  (Forfatterne av artikkelen prosederte saken for Norwaco i alle tre instanser).

Høysterett slo 10. mars 2016 fast at Get ikke pliktet å klarere opphavsrettigheter for såkalt videresending av tv-programmer med organisasjonen Norwaco. Dette skyldtes at Høyesterett ikke anså Gets distribusjon av tv-programmer de mottok direkte fra kringkasteren som en videresending i opphavsrettslig forstand. (Det er kun denne type tilgjengeliggjøring av opphavsrettigheter Norwaco kunne klarere, bl. a. på vegne av TONO.)

Også Get begrunnet sitt standpunkt om ikke å skulle klarere rettigheter med blant annet at kringkastingsselskapene hadde påtatt seg ansvaret for klarering av rettigheter og at Gets distribusjon var en del av deres kringkasting.

Selv om Get ikke pliktet å betale rettighetshaverne via Norwaco, var det uomtvistet at Gets distribusjon av tv-kanaler var en tilgjengeliggjøring for allmennheten. Høyesterett uttalte følgende om Gets ansvar for klarering av opphavsrettigheter:

«Det er seere i Norge som er målgruppen for kanalene. At kanalene produseres for det norske markedet gjør det nærliggende at kringkastingsforetaket – SBS – forestår klareringen av opphavsrettigheter på vegne av dem som står for distribusjonen som kringkasteren initierer. Imidlertid er det ingen tvil om at i den grad Get AS distribuerer tv-kanaler som inneholder beskyttede verk, fordrer det at Get AS sikrer at bruken er klarert. I avtalene mellom SBS og Get AS er det forutsatt at SBS skal klarere alle opphavsrettigheter for utsendelsen i kabel. Get AS har et selvstendig ansvar og vil bli ansvarlig overfor opphavsmennene hvis SBS ikke oppfyller denne forpliktelsen.»

Det oppsto i ettertid atskillig debatt om denne uttalelsens betydning. Mange kringkastingsselskap og distributører mente denne uttalelsen ikke kunne tillegges særlig betydning fordi den kun var en bemerkning. Rettighetshaverne på sin side  mente den måtte forstås slik at den faktisk avgjorde distributørenes klareringsplikt.

Spørsmålet endelig avgjort mellom TONO og RiksTV

TONO-RiksTV saken ble brakt i gang igjen i 2015. Dom i tingretten falt 14. juni 2016. RiksTV anket saken og dom i lagmannsretten falt 4. desember 2017. RiksTV tapte i begge instanser.

Både tingretten og Lagmannsretten viste til uttalelsen fra Høyesterett i Norwaco-Get saken om tv-distributørenes selvstendige ansvar for å klarere opphavsrettigheter. Det gjør også Høyesterett i den  nylig avsagte endelige dommen.

Høyesterett drøfter spørsmålet grundig og systematisk. Høyesterett går gjennom RiksTVs anførsler og begrunner for hvorfor ingen av disse kan føre frem.

Om RiksTVs anførsel  om hva som er avtalt med kringkastingsselskapene uttaler Høyesterett:

«Det er klart at avtalen mellom RiksTV og kringkasterne ikke kan begrense tredjemanns – opphavernes – rettigheter etter loven. RiksTV kan heller ikke fri seg fra forpliktelser etter loven ved å henvise til at andre har påtatt seg oppgaven»

Dette virker ganske selvsagt, men er likevel blitt opprettholdt som del av tv-distributørenes begrunnelse for hvorfor de ikke har klareringsplikt.

I tillegg til at Høyesterett viser til rettspraksis i EU-domstolen, uttales det følgende om Norwaco-Get saken:

«Spørsmålet om distributørens klareringsplikt har vært omtvistet og prosedert i den foreliggende saken [Norwaco-Get], uten at jeg kan se at dette gir grunnlag for en annen forståelse av åndsverkloven 1961 § 2 enn den som ble lagt til grunn i Get-dommen. RiksTV står ikke i en annen stilling enn andre kommersielle aktører».

Dermed er det endelig avgjort at RiksTV, i likhet med andre tv-distributører, må påregne å kunne holdes ansvarlig for vederlagsbetaling for sin distribusjon av tv programmer og kanalpakker.

Nå gjenstår et møysommelig arbeid med beregne de krav TONO har til gode på bakgrunn av disse avgjørelsene.

Denne artikkelen (skrevet av advokat/partner John S. Gulbrandsen og senioradvokat Benedicte Langford) er også publisert på Hegnar.no.

Illustrasjon: https://pixabay.com/en/remote-control-control-power-3632504/
Forfatter

John Steffen Gulbrandsen

  • partner | advokat (H)

Benedicte Langford

  • senioradvokat