3. september 2019
Lading av el-bil – nye regler for sameier og borettslag
Når har et sameie eller et borettslag «saklig grunn» til å nekte å anlegge ladepunkt for el-biler? Departementet foreslår nå nye regler. Forslaget vil redusere styrets adgang til å nekte til et minimum.
Dagens lovgivning
I eierseksjonsloven § 25 heter det; «En seksjonseier kan med samtykke fra styret anlegge ladepunkt for elbil og ladbare hybrider i tilknytning til en parkeringsplass seksjonen disponerer, eller andre steder som styret anviser. Styret kan bare nekte å samtykke dersom det foreligger saklig grunn.»
Pr i dag gjelder denne retten kun i sameier.
Spørsmålet har fått mye oppmerksomhet. Artikkelforfatteren har gjort seg til talsmann for at «saklig grunn» må omfatte økonomiske forhold, dvs. de tilfeller der styret mener det er viktigere å prioritere nødvendig vedlikehold når økonomien ikke tillater begge deler. Ikke alle har vært enige i dette synspunktet.
Borettslagsloven har ingen tilsvarende regel. En andelseier har derfor ikke et krav på å etablere et ladepunkt. Nå foreslås en ny bestemmelse i borettslagsloven som gir andelseieren den samme rett til å fremme krav som seksjonseieren.
I tillegg foreslås å fastsette en grense for når sameiet eller borettslaget kan nekte av økonomiske grunner.
Lovforslaget
Reglene i eierseksjonsloven og borettslagsloven om ladepunkt for ladbare biler vil få samme innhold. Ordlyden i bestemmelsene vil være tilnærmet lik dagens bestemmelse i eierseksjonsloven, sitert ovenfor.
I tillegg foreslås følgende; «Seksjonseieren/andelseieren må innhente samtykke fra styret. Styret kan nekte å samtykke, men bare dersom det foreligger saklig grunn. Hvis tiltaket fører med seg et samlet ansvar eller utlegg for den enkelte seksjonseier/andelseier på mer enn halvparten av folketrygdens grunnbeløp (ca. kr 48 000) på det tidspunktet tiltaket besluttes, kan det bare gjennomføres dersom disse sier seg uttrykkelig enige. Styret tar alle nødvendige beslutninger knyttet til å sette opp ladepunktet, også om å oppgradere strømnettet».
Hva betyr dette i praksis?
Basert på egen erfaring anslår jeg kostnaden med å etablere dynamisk laststyring slik at det tilrettelegges for lading på alle sameiets/borettslagets biloppstillingsplasser til ca. kr 6 – 8000 pr plass før eventuelle fradrag for kommunal støtte. I tillegg kommer bileierens kjøp av lader. Jeg legger til grunn at den siste kostnaden ikke skal medregnes i begrensningen på en halv G.
Beløpsgrensen i lovforslaget vil medføre at i normaltilfellene kan styret ikke nekte av økonomiske årsaker. Tilbake står da de tilfellene der det eksisterende strømnettet må forsterkes for at man skal kunne lade bilene. I slike tilfeller vil nettselskapene normalt kreve et anleggsbidrag som i noen tilfeller vil kunne føre til at begrensningen på en halv G kan komme til anvendelse.
I høringsnotatet til de nye lovbestemmelsene nevnes at økt brannfare kan være en «saklig grunn». Basert på den kunnskapen man har pr i dag, er det grunn til å tro at økt brannfare ytterst sjelden vil kunne påberopes.
Veien videre for styrene
Styrene kan nå legge til grunn at det er overveiende sannsynlig at forslaget til de nye lovbestemmelsene blir vedtatt og trer i kraft 01.01.2020. Den avklaring som man nå får har vært etterspurt og nødvendig.
Det er all grunn til å ta høyde for kostnader til etablering av ladestruktur i budsjettet. I den forbindelse er det viktig å sette seg inn i de kommunale støtteordningene, og ikke minst vilkårene for å få støtte.
Denne artikkelen er publisert på Finansavisen.no.
Forfatter
