Kunstig intelligens og GDPR

Advokatfullmektig Hermon Melles har publisert en artikkel i tidskriftet Lov & Data.

IT & Media

Advokatfullmektig Hermon Melles har skrevet en artikkel i Lov&Data om hvorvidt kunstig intelligens utgjør en begrensning på registrertes rett til forklaring av automatiserte avgjørelser etter GDPR.

 

Kunstig intelligens er på full fart inn i samfunns- og næringslivet, og er nå inne i en fase der teknologien har kommersiell utnyttelse og leverer forretningsverdi. Med overgangen fra «hype» til hverdagsbruk følger imidlertid nye utfordringer. Artikkelen fokuserer på et utvalg av disse utfordringene der de registrertes rett til forklaring utfordres av kunstig intelligens: Hvem kommer seirende ut? Kan de leve i symbiose? Og kan de bidra til gjensidig nytte?

 

Den generelle personvernforordningen («GDPR») av 2018 inneholder to sentrale forklaringsrettigheter for registrerte som søker en forklaring av automatiserte avgjørelser. Den første er retten til spesifikk forklaring som er forbeholdt de tilfellene hvor den registrerte er avhengig av en forklaring på avgjørelsen. Med dette menes tilfeller der forklaringen er nødvendig av hensyn til den registrertes rett til å utfordre avgjørelsen eller uttale seg, og inneholder de opplysninger som trengs i den forbindelse. Den andre er retten til forklaring av systemlogikk, som innebærer en rett til forklaring av hvordan det automatiserte systemet virker, samt kriterier og valget av disse kriteriene. En tiltakende teknologisk utvikling hvor utviklere i stadig større grad utformer automatiserte systemer med kunstig intelligens, aktualiserer spørsmål om og i hvilken grad maskinlæring utgjør en begrensning på retten til forklaring av spesifikke avgjørelser og systemlogikk.

 

Artikkelen finner du tilgjengelig her: https://lovdata.no/pro/#document/LOD/lod-2019-4-140?searchResultContext=1186&rowNumber=5&totalHits=5