7. januar 2023

Kirkesanger tilkjent millionerstatning – Oppdragstaker skulle vært arbeidstaker

En ny dom fra Hålogaland lagmannsrett belyser risikoen ved å benytte oppdragstakere dersom vilkårene for oppdragstakerforhold ikke er oppfylt. Det er nylig også foreslått lovendringer som gjør at virksomheter bør gjennomgå egen praksis for å unngå ubehagelige overraskelser.

Kirkesanger på barrikadene
Den 8. november 2022 avsa Hålogaland lagmannsrett dom i sak mellom en kirkesanger og en menighet i Nord-Norge. Sangeren hadde saksøkt menigheten for hva han mente var et ulovlig oppdragstakerforhold. Han hadde fått kontrakt i menigheten for ett år av gangen, og denne hadde blitt fornyet hvert nyttår.

Sangeren mente at han gjennom den ulovlige avtalen hadde gått glipp av lønn, feriepenger og opptjening av tjenestepensjon. I januar 2022 vant han frem i Nord-Troms og Senja tingrett, hvor retten konkluderte med at han måtte anses som fast ansatt. I ankesaken konkluderte lagmannsretten enstemmig med at kirkesangeren skulle vært ansatt i en 63 prosent stilling i menigheten.

Menigheten ble dømt til å betale sangeren 100.000 kroner i oppreisningserstatning, samt å etterbetale lønn og feriepenger. Som arbeidsgiver måtte menigheten også foreta innmelding av kirkesangeren i menighetens tjenestepensjonsordning fra tiltredelsen i 2013. Menigheten ble også dømt til å betale motpartens saksomkostninger på ca. 950.000 kroner, og egne utgifter til advokat på rundt 2 millioner kroner.

Dommen er anket til Høyesterett, som i skrivende stund ikke har avgjort om de vil behandle saken. Dommen er dermed ikke rettskraftig.

Skillet mellom oppdragstaker og arbeidstaker
Arbeidsmiljøloven § 1-8 definerer arbeidstaker som en som “utfører arbeid i en annens tjeneste.” I dette ligger det at en arbeidstaker er underlagt en annens ledelse og kontroll. Man har da å gjøre med et arbeidstakerforhold, hvor rettigheter og plikter reguleres av arbeidsmiljøloven. En oppdragstaker er ikke omfattet av vernet som arbeidsmiljøloven gir til arbeidstakere. Oppdragstakere kan eksempelvis være frilansere eller selvstendig næringsdrivende som utfører oppdrag for egen regning og risiko.

Virksomheter innenfor flere samfunnsområder i Norge benytter i stor grad oppdragstakere heller enn å foreta ansettelser. Dette er spesielt vanlig innenfor sektorer som preges av svingninger i aktivitetsnivået – for eksempel ved sesongpreget virksomhet som kulturarrangementer. Formålet er hovedsakelig å begrense virksomhetens økonomiske risiko.

Risikoen er mindre fordi et oppdragstakerforhold, i motsetning til et arbeidstakerforhold, blant annet ikke innebærer at virksomheten betaler arbeidsgiveravgift, overtid, pensjon og feriepenger. Avslutningen av et oppdragstakerforhold skjer i henhold til avtale mellom partene, og det er ikke krav til saklig oppsigelsesgrunn som ved arbeidstakerforhold.

Dommen fra Hålogaland lagmannsrett illustrerer vurderingen av om noen kan engasjeres som oppdragstaker, eller om virksomheten må foreta en ansettelse. Dommen belyser også den økonomiske risikoen om virksomheter trår feil.

 

Hålogaland lagmannsretts vurdering
I saken om kirkesangeren tok lagmannsretten utgangspunkt i følgende momenter som kan tale for at det foreligger et arbeidstakerforhold:

  • Arbeidstakeren har plikt til å stille sin personlige arbeidskraft til rådighet og kan ikke bruke medhjelpere for egen regning.
  • Arbeidstakeren har plikt til å underordne seg arbeidsgiverens ledelse og kontroll av arbeidet.
  • Arbeidsgiveren stiller til rådighet arbeidsrom, maskiner, redskap, arbeidsmaterialer eller andre hjelpemidler som er nødvendige for arbeidets utførelse.
  • Arbeidsgiveren bærer risikoen for arbeidsresultatet.
  • Arbeidstakeren får en eller annen form for lønn.
  • Tilknytningsforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker har en noenlunde stabil karakter, og er oppsigelig med bestemte frister.
  • Arbeidet utføres hovedsakelig for én virksomhet.

De samme momentene ble benyttet av Høyesterett i den såkalte Avlaster II-dommen (HR-2016-1366-A) og stammer opprinnelig fra forarbeidene til arbeidsmiljøloven (NOU 2014:5 s. 153-154).

Lagmannsretten la spesielt vekt på at kirkesangeren var underlagt menighetens ledelse og kontroll.  Retten behandlet dette grundig, og mente ordningen med ettårige kontrakter innebar en sterk styringsrett og en skjev maktbalanse som ga konkrete utslag for kirkesangeren i praksis. Det var blant annet satt opp en turnus som innebar at han ikke selv kunne bestemme fritt når han skulle spille konserter. Selv om han hadde en viss mulighet til å bytte konsertkvelder med andre sangere, begrenset turnusen mulighetene hans til å tilby sine tjenester til andre. Slik konsertvirksomheten var organisert, hadde han etter lagmannsrettens oppfatning ikke reell frihet til å takke nei til enkeltkonserter eller til å ta annet arbeid ved siden av konsertene for andre enn menigheten.

Lagmannsretten kom derfor til at det var snakk om et arbeidstakerforhold underlagt arbeidsmiljølovens vern.

Nytt lovforslag
I november 2022 fremmet regjeringen et endringsforslag til arbeidsmiljøloven for Stortinget. I forslaget presiseres definisjon av arbeidstaker ytterligere, i tillegg til at de tre mest sentrale momentene som taler for et arbeidstakerforhold tas inn i lovteksten; «Hvorvidt en arbeidende er underlagt en plikt til å stille sin arbeidskraft løpende til disposisjon, om det foreligger plikt til å utføre arbeidsoppgavene personlig, og om vedkommende er underlagt styring, ledelse og kontroll». Regjeringens forslag innebærer en lovfesting av gjeldende rett. Lovteksten må derfor tolkes i lys av rettspraksis og forarbeider.

Videre foreslår regjeringen at loven endres slik at det i tvilstilfeller er virksomheten som må sannsynliggjøre at det foreligger et oppdragsforhold og ikke et arbeidstakerforhold. Dersom en oppdragstaker fremsetter krav om fast ansettelse og etterbetaling av lovpålagte goder fordi de mener de skulle vært ansatt, er det i så fall virksomheten som har bevisbyrden for at oppdragsavtalen mellom partene er lovlig.

Oppsummering
Kirkesanger-dommen belyser risikoen en virksomhet tar ved å engasjere en oppdragstaker om vilkårene for dette ikke er oppfylt. Vi anbefaler derfor virksomheter som i stor grad benytter seg av oppdragstakere å gjennomgå egen praksis og avtaler, både i lys av den nye dommen og foreslåtte regelendringer.