Kan noen ta ditt firmas navn eller varemerker?

Unngå rettighetstap: Beskytt din bedrifts navn og varemerker.

IT & Media

Denne artikkelen er først publisert 20.02.2010.

 

Unngå rettighetstap: Beskytt din bedrifts navn og varemerker.

Bedrifter som bruker navn uten varemerkebeskyttelse, risikerer at andre bedrifter krever navnebruk endret samt gratis overføring av slike domenenavn fordi navnet er likt deres varemerker.

 

Uten registrering eller innarbeidet kjennetegn kan en bedrift ikke hindre andre i å bruke lignende navn på firma og varemerke. Avtaler og registrering av navn er nødvendig for å beskytte din bedrifts immaterielle verdier.

 

Domenenavn: Nettstedsadressen kan tapes hvis det krenker andres varemerke, foretaksnavn, sekundære forretningskjennetegn eller personnavn. Eksempel: Bruken av domenenavnet volvoimport.no krenket varemerket VOLVO (Høyesteretts dom 7. oktober 2004).



Varemerke: Logo, figurer eller ord med særpreg kan registreres. Vern kan også oppnås ved innarbeidelse fra det er (må være godt kjent i omsetningskretsen). Eksempel: Så omfattende markedsføring av merket GULE SIDER at innarbeidet som varemerke i 1998 (Høyesteretts dom 6. desember 2005).

 

Søtt + Salt – registrer varemerke først
Høyesterettsdommen fra oktober 2008 om varemerket ”Søtt + Salt” er et eksempel på hvor viktig det er å registrere varemerke først. Saken gjaldt spørsmål om navnet ”pascal søtt & salt” gjorde inngrep i varemerket ”Søtt + Salt”.

 

Cateringfirmaet ”Søtt + Salt” fra Bergen registrerte varemerket ”Søtt + Salt” i mars og mai 2006. I juni 2006 registrerte Pascal Drift AS fra Oslo varemerket ”Pascal søtt & salt”.

 

Høyesterett kom til at det var tilnærmet identitet med hensyn til de varer og tjenester som merkene var registrert for, og Høyesterett fant at uttrykket ”Søtt + Salt” var så særpreget at mange i omsetningskretsen ville kunne få den forestilling at Pascals virksomhet hadde en forretningsmessig forbindelse til Søtt + Salt i Bergen. Denne forvekslingsfaren som Pascals varemerke forårsaket, gjorde at registreringen av varemerket var ansett å være i strid med varemerkeloven. Resultatet ble derfor at varemerkeregistreringen av «pascal søtt & salt» ble kjent ugyldig.

 

Utgangspunktet for Høyesteretts vurdering var at Søtt + Salt hadde fått registrert sitt varemerke før Pascal, og at ved registrering oppnår registreringshaver enerett til å bruke varemerket som sitt særlige kjennetegn for virksomhetens varer og tjenester, noe som innebærer at innehaveren av varemerket kan nekte andre å benytte samme kjennetegn.

 

Siden vernet for registrert varemerke gjelder for hele Norge og er uavhengig av geografisk avstand mellom virksomhetene, ble det ikke avgjørende for Høyesterett at Søtt + Salt drev sin virksomhet i Bergen, mens Pascal drev sin virksomhet i Oslo.

 

Waterproof – beskrivende navn må deles
Waterproof-dommen fra den danske Højesteret 1. desember 2006 illustrerer at det er en grense for hva man kan forby andre å ha som firmanavn. Spørsmålet for retten var hvorvidt saksøktes bruk av firmanavnet Waterproof ApS var i strid med saksøkerens rettigheter.

 

Saksøkerens foretaksnavn var Waterproof Engineering AS som siden 2001 hadde brukt dette navnet i sin virksomhet (salg av produkter til vanntetning og fuktfjerning til entreprenører, håndverkere mv.). I 2004 krevde saksøkeren at saksøkte Waterproof Aps (som drev med blant annet salg av kildevann i beholdere) om straks å opphøre med dets bruk av foretaksnavnet Waterproof ApS.

 

Højesteret ga saksøkte medhold. Højesteret begrunnet dette med at ordet ”waterproof” etter alminnelig språkbruk angir en egenskap ved en vare eller en tjeneste, og derfor kunne ikke Waterproof Engineering AS i utgangspunktet forby andre virksomheter å bruke ordet ”waterproof” i sitt firmanavn. I tillegg mente Højesteret at den konkrete bruken av Waterproof ApS ikke var i strid med den danske markedsføringsloven.

 

Siden Højesteret ikke begrunner sitt resultat med at selskapene drev virksomhet innen to forskjellige bransjer, hadde trolig Højesteret kommet frem til samme resultat selv om de to selskapene hadde drevet virksomhet innen samme bransje.

 

Denne dommen illustrerer at de som ikke har fantasinavn eller navn med særpreg, i praksis kan ha et meget svakt vern selv om navnet er registrert først. Jo mer beskrivende navn som velges, desto større risiko er det for at det må godtas at andre senere kan bruke et svært likt foretaksnavn.

 

Tandberg.com – først i tid, best i rett
I 2002 kranglet Tandberg Data ASA (datalagring) og Tandberg ASA (videokonferanse) om førstnevntes domenenavn tandberg.com.

 

Tandberg ASA påstod at ingen andre kunne bruke navnet TANDBERG alene. Siden Tandberg Data hadde registrert varemerket TANDBERG og ingen avtaler forbød selskapet å bruke navnet TANDBERG alene utad, fikk Tandberg Data rettens medhold i å beholde domenet sitt.

 

Uten slik varemerkebeskyttelse ville Tandberg Data ha tapt tandberg.com.

 

Takket være varemerkebeskyttelse av sitt domenenavn fikk Tandberg Data i 2007 1,5 millioner US$ fra Tandberg ASA for å overdra tandberg.com.

 

Dermanor-dommen – merkebruk kan gi tilstrekkelig beskyttelse
Dermanor AS er den ledende leverandøren i Norge av kjente merkevarer innen hudpleie. I 2006 ble selskapet klar over at konkurrenten Isaksen & Co markedsførte og solgte en svensk hudpleieserie under varemerket DERMANORD. Isaksen & Co ville ikke slutte å bruke DERMANORD som varemerke eller i markedsføring av kurs om den svenske hudpleieserien, og tvisten endte derfor i retten.

 

Dermanor AS tapte i tingretten, men tok saken videre til lagmannsretten. Selskapet byttet advokat til advokatfirmaet Hodneland som bistod med anken til lagmannsretten hvor Dermanor AS endelig fikk medhold og vant saken fullstendig. I april 2008 stadfestet Høyesterett at lagmannsrettens dom blir stående.

 

Både for lagmannsretten og for Høyesterett la advokatfirmaet Hodneland vekt på å dokumentere all bruk av DERMANOR som kjennetegn utad, herunder at Dermanor AS hadde brukt sitt merke i 10 år først.

 

Ingen av partene hadde registrert noe varemerke i Norge. Det var uten betydning at DERMANORD er registrert som varemerke i Sverige.

 

Takket være dokumentasjon på innarbeidet rett til DERMANOR som varekjennetegn før motpartens bruk, kom retten frem til at Isaksen & Co forbys å bruke kjennetegnet DERMANORD ved omsetning og markedsføring i Norge.

Forfatter

Magnus Ødegaard

  • partner | advokat