Hvordan ser fremtidens marked for opphavsrettigheter ut?

Da Anders Miro Krøvel (27) valgte tema for masteroppgaven var det viktig for ham å finne noe som var aktuelt og praktisk innenfor et rettsområde han brenner for. Derfor skrev han om opphaveres krav på rimelig vederlag hos Bing Hodneland.

IT & Media

Uavklart og utfordrende

 

– Masteroppgaven min tar for seg innholdet i kravet om rimelig vederlag etter åndsverkloven § 69. Jeg ser særlig på hvorvidt bestemmelsen må endres dersom EUs nye digitalmarkedsdirektiv gjennomføres i EØS-landene, forklarer Anders.

 

Digitalmarkedsdirektivet (DSM-direktivet) ble vedtatt i EU den 17. april 2019, med statlige forpliktelser i art.18 om å innføre regulering som sikrer opphavere passende og forholdsmessig vederlag innen 7. juni 2021. Norske myndigheter har ikke avklart om åndsverkloven § 69 egner seg til å gjennomføre forpliktelsen.

 

– Det er utrolig spennende å skrive om noe uavklart, men også veldig utfordrende. Med skriveplass hos Bing Hodneland fikk jeg diskutere problemstillingen min med opphavsrettsspesialister. Da er det snakk om folk med tiår verdt av erfaringer fra film-, tv- og musikkbransjen. Å kunne sparre med sånne folk har gitt andre perspektiver enn de jeg kunne lest meg til på egenhånd. Når du skriver master er det en kjempefordel å ikke bare sitte i sitt eget hode.  

 

Jussen i praksis

Bakgrunnen for at Anders søkte skriveplass hos Bing Hodneland var fordi han ønsket å få et mer kommersielt og bransjefokusert perspektiv på det han skulle skrive om.

 

– Jeg tror det er en fordel å skrive masteroppgaven der jussen man skriver om forvaltes. Særlig på et område som opphavsrett, der teknologisk utvikling stort sett alltid ligger flere steg foran lovteksten. Det er i forvaltningen av jussen man møter på problemene – ikke i lovgivningsprosessen. Å få nyttiggjøre meg av bransjekunnskapen i Bing Hodneland var derfor avgjørende for å finne de riktige underspørsmålene til problemstillingen min.

 

DSM-direktivet er ledd i en større strategi om å etablere et digitalt indre marked i EU og EØS. Direktivets målsetning er å lette omsetningen og utnyttelsen av rettigheter på tvers av landegrenser innad i unionen. Direktivet kommer som svar på at åndsverk i stadig større grad nytes og distribueres digitalt på nett.

 

Anders mener i denne sammenheng at lovfestingen av opphaveres vederlagskrav reiser prinsipielt viktige spørsmål.

 

– Når kan filmprodusenten videreselge en produksjon til utenlandske strømmetjenester uten at salget betinger ytterligere vederlag til opprinnelige opphavere? Og hvor langt kan strømmetjenestene utnytte det de kjøper før filmprodusentens vederlag til opphaverne blir urimelig? Dette er prinsipielt viktige spørsmål. Det er vanskelig å sannsynliggjøre at videresolgte rettigheter er klarert, hvis lovverket setter den du har kjøpt de av i stand til å kreve mer penger eller få overdragelsen kjent ugyldig som følge av videresalget. Stadig flere norske åndsverk selges til utlandet for utnyttelse i det internasjonale markedet på nett. Altså er disse spørsmålene like aktuelle, som de er prinsipielle. Derfor ble dette også temaet for masteroppgaven min. Jeg tror at denne lovfestingen av opphaveres vederlagskrav vil prege opphavsrettsmarkedet i årene som kommer.

For mer informasjon om skriveplass hos Bing Hodneland – les her

 

Bildet er tatt av StockSnap fra Pixabay