Hvem tar Korona-regningen?

Teknologi og Korona
Koronaviruset har berørt mange industrier og virksomheter. For tech-industrien har viruset i første rekke påvirket produksjonen av hardware og andre elektroniske varer. Store aktører som Apple og Tesla har måttet forklare leveringsforsinkelser til sine kunder på grunn av stengte fabrikker og forsinkede materialer fra sine kinesiske leverandører.

Norsk tech
Den norske tech-industrien er også påvirket av koronaviruset. Flere store IT-leverandører i Norge har pålagt sine ansatte å ta møter på telefon eller video fremfor fysiske møter. I tillegg har stengte skoler, pålegg om hjemmekarantene og virksomheters interne oppfordringer ført til at mange ansatte benytter hjemmekontor.

Det kan bli utfordrende å levere tjenester som normalt når ansatte tvinges til å bruke andre IT-løsninger; det er for eksempel ikke sikkert at tjenesten takler at hele firmaet logger seg på samme løsning samtidig. I Kina har det dukket opp flere rapporter om online spillplattformer og chat-tjenester som har krasjet på grunn av den økte IT-bruken den siste måneden.

Problemet
Mange virksomheter merker koronaviruset på bunnlinjen. Enten det er på grunn av pålegg fra myndighetene eller nedgang i kunders etterspørsel av virksomhetens varer og tjenester på grunn av koronafrykt.

Andre virksomheter erfarer et eller flere brudd i forsyningskjeden som gjør det vanskelig eller umulig å levere de varer og tjenester som virksomheten lever av. Det hjelper ikke at ni av ti nødvendige deler for å lage en iPhone er i rute, hvis en av ti deler kun lages i en fabrikk som er stengt på grunn av viruset.

Dessverre er det ikke mulig å holde viruset økonomisk ansvarlig for tapene som er lidt. Hvem skal ta regningen som koronaviruset påfører virksomheten? Hvem skal dekke tapet ved at noe avlyses eller ikke kan leveres i tide?

Force Majeure kan medføre ansvarsfri fristutsettelse

I den grad virusutbruddet hindrer en virksomhet i å oppfylle sine avtalte forpliktelser, er det mulig at prinsippet om force majeure kan komme virksomheten til unnsetning. Typiske eksempler på force majeure er krig, opprør, importrestriksjoner og streik. På engelsk omtales slike hendelser ofte som en «act of God».

Oppsummert er force majeure navnet på en situasjon der hendelser utenfor kontraktspartenes kontroll gjør det umulig for en av partene å oppfylle sin del av avtalen. For å være omfattet av force majeure, kreves det at det på avtaletidspunktet ikke var mulig å forutse den situasjonen som nå hindrer virksomheten i å oppfylle sin kontrakt, og at virksomheten ikke med rimelighet klarer å overvinne hindringen.

Force majeure kan frita virksomheten fra ansvar for mislighold så lenge force majeure-situasjonen vedvarer. Utfallet kan bli at virksomheten får en utsatt oppfyllelsesfrist, eller at det gir grunnlag for å heve en inngått avtale. For å kunne nyttiggjøre seg force majeure må virksomheten informere sin kontraktspart om situasjonen innen rimelig tid. Ofte kreves det også at virksomheten varsler sin kontraktspart så fort situasjonen har opphørt.

Hvilke hendelser som omfattes av force majeure-begrepet, virkningen av at partene befinner seg i en slik situasjon og partenes plikter mens situasjonen vedvarer, er forhold som kan avtales nærmere partene imellom. Det er også forhold som kan påvirkes av hvilket lands rett som er valgt i den enkelte avtale. Kort fortalt må hver situasjon tolkes konkret ut fra hva som er regulert i den aktuelle avtalen, og det er mulig man da finner ut at force majeure ikke kan kreves.

Forsikring
Siden force majeure kun hjelper i en begrenset utstrekning, er det andre forhold virksomheter med store tap og kostnader forbundet med viruset bør undersøke nærmere. Flere virksomheter har en avtale med et forsikringsselskap som kan dekke visse utgifter og tap i forbindelse med diverse uønskede situasjoner.

Det finnes mange typer forsikringer som er ment å dekke forskjellige hendelser eller tap. En arrangør kan ha en forsikring som dekker tilfeller der de blir nødt til å avlyse et arrangement, og en leverandør av varer kan ha en driftsavbruddsforsikring i fall vareproduksjonen blir hindret.

Hver forsikringsavtale vil være forskjellig. Det er viktig å lese avtalen med selskapet for å se om virksomhetens tap kan dekkes av forsikringsvilkårene samt om virksomheten må varsle forsikringsselskapet innen visse frister eller på bestemte måter for å kunne nyttiggjøre seg forsikringen. Mange virksomheter opplever at forsikringsavtalene de har inngått verken dekker pandemier eller epidemier, som for eksempel festivalen SXSW oppdaget.

Flere forsikringer dekker kun direkte tap. Et indirekte tap er en påregnelig, men en mer avledet konsekvens av skaden. Dersom en naturkatastrofe ødelegger en fabrikk, vil kostnaden av å gjenopprette fabrikken være et direkte tap. Derimot vil tapte kundeinntekter forårsaket av driftsavbruddet mens fabrikken gjenopprettes, anses som et indirekte tap.

Noen lyspunkter for tech-bransjen?
Sett fra tech-industriens perspektiv, kan virusutbruddet bidra til økt innovasjon og mer utbredt bruk av digitale tjenester. Det er ingen tilfeldighet at populariteten til Alibaba, den største kinesiske aktøren innen netthandel, føk i været under SARS-utbruddet i 2003.

Kinesiske myndigheter har tatt i bruk ny teknologi og forbedret eksisterende teknologi for å kunne redusere virusspredning på en mest mulig effektiv måte under viruskarantenen i Kina. Et eksempel er at de forbedrer ansiktsgjenkjenningssystemet slik at det skal kunne identifisere personer selv om alle har på seg munnbind. Viruset kan med andre ord også ha en innvirkning på personvernet. I Norge har Datatilsynet sett dette og kommet med en egen kort veileder om koronaviruset og personvern på arbeidsplassen knyttet opp mot smittede ansatte og karantene.

Det dukker også opp nye digitale tjenester på grunn av koronaviruset. Et eksempel er nettsiden DoNotTouchYourFace.com som bruker webkamera og maskinlæringsalgoritme for å kjenne igjen om brukeren tar seg selv i ansiktet. Brukeren får se et rødt skilt poppe opp på skjermen med det tydelige budskapet «NO!» dersom hånden nærmer seg brukerens ansikt. Et annet eksempel er tjenesten IsItCancelledYet.com som gir en oversikt over hvilke store arrangementer som er blitt kansellert på grunn av koronaviruset.

Samtidig har online spill, chatte-apper og nettbutikker sett en kraftig økning i etterspørsel etter viruset brøt ut. Nettbutikkene klarer knapt å levere varene innenfor alminnelig leveringstid.

For norsk IT-virksomhet som har moderne løsninger for hjemmekontor, er det mulig å fortsette vanlig virksomhet selv om arbeid må utføres hjemmefra. Kanskje vi klarer å vise at vi er like effektive som før og dermed ha et konkurransefortrinn i forhold til utenlandske konkurrenter som er avhengig av å dra til arbeidsplassen?

Artikkelen er publisert på Finansavisen.no.