HVEM EIER DET SOM SKAPES PÅ JOBBEN?

 

IT & Media

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert 23.05.2016

Immaterielle rettigheter kan være gull verdt

Hvem har egentlig skutt gullfuglen når en ansatt skaper store verdier? Immaterielle rettigheter, for eksempel opphavsrett, varemerker, design, patenter og lignende, er en viktig økonomisk ressurs for mange virksomheter, og står for en stadig større andel av bedrifters verdi. Utgangspunktet for flere typer immaterielle rettigheter, er at de oppstår hos den som skaper det som har verdi. Hvordan kan arbeidsgivere sikre at verdiene som skapes av ansatte i bedriften, blir i bedriften? I denne artikkelen vil vi se på dette spørsmålet med opphavsretten for øye.

I forslag til ny åndsverklov lovfestes det generelle prinsippet om overføring av opphavsrett fra ansatt til arbeidsgiver, men behovet for regulering gjennom avtaler vil ikke bli mindre av den grunn. Lovforslaget innebærer også at uklare avtaler med ansatte om hvilke rettigheter som overdras kan koste arbeidsgivere dyrt, i større grad enn tidligere.

Åndsverk skapt av ansatte

Den som skaper et åndsverk (for eksempel musikk, tekster, tegninger etc.), får opphavsrett til verket. Det følger av åndsverkloven § 1. Opphavsrett kan overdras, og når ansatte skaper åndsverk på jobb og i arbeidstiden, vil de fleste arbeidsgivere ønske å sikre at den ansatte overfører slike rettigheter til virksomheten de arbeider for. Per i dag finnes ingen lovbestemmelse som regulerer hvilke rettigheter arbeidsgiveren har til det de ansatte har skapt, så overdragelse av rettighetene fra den ansatte til arbeidsgiveren må baseres på annet grunnlag, for eksempel arbeidsavtalen.

Et unntak fra dette gjelder datamaskinprogrammer. Her har lovgiver gitt en særbestemmelse i åndsverklovens § 39g, som sier at opphavsretten til datamaskinprogrammer som er åndsverk går over til arbeidsgiveren dersom ikke annet er skriftlig avtalt. Denne regelen videreføres i forslaget til ny lov. For øvrige åndsverk er imidlertid det mest praktiske å innta en bestemmelse i arbeidsavtalen som er utformet for å overføre disse rettighetene til arbeidsgiveren.

Dersom det ikke foreligger en klar avtale som overfører rettighetene til arbeidsgiveren, kan overføring av rettigheter følge av en eventuell sedvane, presumsjon eller forutsetning for overføring, tatt i betraktning typen arbeidsforhold og omstendighetene ellers.

I noen arbeidsforhold er det helt klart at formålet med arbeidsforholdet nettopp er at det skal skapes immaterielle rettigheter som arbeidsgiveren skal eie. Når en journalist er ansatt i en avis for å skrive artikler, eller en fotograf er ansatt for å ta bilder, vil overføringen av rettighetene oftest anses som en forutsetning for selve arbeidsforholdet. Det er dette arbeidet man lønnes for.

Ulovfestet prinsipp foreslås lovfestet

Dersom overføring av rettigheter ikke kan sies å være en forutsetning for arbeidsforholdet, kan overføring av opphavsretten fortsatt følge av et ulovfestet prinsipp for overføring av opphavsrett i arbeidsforhold.

Dette prinsippet, som nå foreslås lovfestet, forutsetter at det at det skjer en overføring, også uten avtale. Men overføringen omfatter kun det som er nødvendig og rimelig for at arbeidsavtalen kan nå sitt formål, og begrenses også til de typer verk som det er den ansattes oppgave å skape.

Eventuell lovfesting av dette prinsippet betyr altså ikke at det blir automatikk i overføringen av opphavsrett i arbeidsforhold. Det vil fortsatt måtte gjøres en konkret vurdering av hvert enkelt arbeidsforhold, og denne regelen vil ikke på generelt grunnlag kunne gi klart svar på i hvilken grad arbeidsgiveren eier det som skapes av de ansatte.

Arbeidsgiverens problem hvis avtalen er uklar

I forslaget til ny åndsverklov er det også inntatt en regel om at dersom en avtale om overdragelse av opphavsrett er uklar, slik at det er tvil om omfanget av overdragelsen, skal avtalen tolkes til fordel for ”opphaveren” (lovforslagets nye navn på dagens ”opphavsmann”). En uklar avtale vil altså kunne gi arbeidsgiver mer begrensede rettigheter til det den ansatte har skapt enn det som kanskje var meningen.

Videre foreslås det at den som erverver opphavsrett fra den opprinnelige opphaver, der det er uenighet og uklarhet knyttet til hva som er overdratt, må bevise at de aktuelle rettighetene er overdratt. Dette styrker opphaverens posisjon ytterligere ved en slik situasjon, og vil begrense hvilke rettigheter som blir liggende hos arbeidsgiveren tilsvarende.

Løsningen? Avtaler, avtaler, avtaler

Uklarhet omkring rettighetsforhold kan skape usikkerhet med tanke på et selskaps verdi, som særlig kan få betydning ved en salgs- eller oppkjøpssituasjon. Tilstrekkelige klausuler i de ansattes arbeidskontrakter er det viktigste verktøyet for å unngå slik uklarhet. Behovet for klare avtaler vil være like stort, om ikke enda større enn før, dersom forslagene til ny åndsverklov vedtas. Selskaper bør søke juridisk bistand ved utformingen av ansettelsesavtaler for å sikre at verdiene som skapes i virksomheten blir i virksomheten.

Artikkelen er tidligere publisert på Hegnar.no.

Forfatter