HVA MÅ ADVOKATER, LEGER OG LÆRERE TÅLE?

 

IT & Media

Nettsteder der privatpersoner selv rangerer og vurderer tjenesteytere har blitt en vanlig del av forbrukerhverdagen vår. Vi sjekker Tripadvisor når vi skal velge hotell i utlandet og Yelp når vil lurer på hvilken Thai-sjappe som har den beste curryen i nabolaget. Også når det gjelder helse og utdanning finnes slike tjenester. Det private nettstedet legelisten.no lar privatpersoner anonymt legge ut brukeromtaler av leger, tannleger og kiropraktorer. Tilsvarende nettsider rangerer lærere. De er kanskje nyttige hjelpemidler og en naturlig følge av valgfrihet, men hva med personvernet til dem som blir rangert og vurdert til allmenn skue?

Denne problemstillingen er nå i Datatilsynets søkelys. Datatilsynet vurderer i disse dager lovligheten av nettstedet legelisten.no, og har varslet at de vil se på flere tilsvarende nettsteder i løpet av 2017.

Ytringsfrihet versus retten til privatliv

Det er ingen tvil om at både den som lager slike lister og de brukerne som deler sine vurderinger, av kvaliteten på arbeidet som utføres av den enkelte lege, tannlege eller andre tjenesteytere, i utgangspunktet er beskyttet av ytringsfriheten i Grunnloven.

Samtidig er det like klart at de yrkesutøverne som føres opp og omtales i slike lister, har et grunnlovsbeskyttet vern mot uforholdsmessige inngrep i sin personlige integritet. Dette omfatter blant annet vern mot urettmessig offentliggjøring av deres personlige forhold (privatlivets fred), og vern mot å bli utsatt for udokumenterte beskyldninger (ærekrenkelser).

Man kan derfor ikke, under dekke av ytringsfriheten, fritt legge ut opplysninger om andres rent private liv på en åpen nettside, uten deres samtykke. Heller ikke kan man fritt publisere udokumenterte beskyldninger mot andre.

Selv om man unngår å legge ut slike opplysninger og/eller beskyldninger, kan en egen lov om behandling av personopplysninger begrense adgangen til å legge ut opplysninger om andre personer på Internett. Personopplysningsloven håndheves av Datatilsynet, og det er etter den loven at legelisten.no er under vurdering.

Personopplysninger

Legelisten.no oppretter en profil på behandlere basert på allerede offentlig informasjon, som navn, alder og kjønn, uten samtykke fra behandlerne. Når profilen er opprettet, kan hvem som helst anonymt kommentere og gi sine vurderinger av de enkelte behandlerne.

Personopplysninger er opplysninger og vurderinger som kan knyttes til enkeltperson. Personopplysningsloven gjelder i utgangspunktet for all behandling av personopplysninger som skjer helt eller delvis med elektroniske hjelpemidler og/eller innebærer at opplysningene inngår i et register. Dette gjelder likevel ikke for behandling som enkeltpersoner foretar for rent personlige eller andre private formål.

Det er for lengst slått fast av domstolene at å legge ut personopplysninger på åpne nettsider, anses som en behandling som faller innunder loven. Den behandlingen av personopplysninger som skjer på legelisten.no og tilsvarende nettsider, omfattes derfor i utgangspunktet av personopplysningsloven.

Da krever personopplysningsloven et lovlig behandlingsgrunnlag: enten samtykke fra den personen det dreier seg om (den registrerte), særskilt lovhjemmel eller at behandlingen er nødvendig for noen nærmere angitte formål.

Unntak for journalistikk

Av hensyn til ytringsfriheten, er behandling av personopplysninger utelukkende for kunstneriske, litterære eller journalistiske formål, unntatt disse kravene.

En problemstilling er derfor om legelisten.no og andre slike nettsteder kan anses å behandle personopplysninger utelukkende for journalistiske formål. Datatilsynet har uttalt at de vil vurdere dette spørsmålet i saken som gjelder legelisten.no. Uttrykket ”utelukkende for […] journalistiske formål” er imidlertid tolket svært snevert, og anses langt på vei forbeholdt tradisjonell journalistikk. Datatilsynet har tidligere vurdert at nettstedet minlarer.no, som lot elever rangere og skrive vurderinger av lærere, ikke var unntatt personopplysingslovens gjennom unntaket om behandling utelukkende for journalistiske formål. Nettstedet minlarer.no er i dag lagt ned.

På hvilket grunnlag?

Dersom legelisten.no eller andre slike nettsteder ikke anses som behandling av personopplysninger utelukkende for journalistiske formål, kreves som nevnt et lovlig behandlingsgrunnlag. I tilfellet legelisten.no foreligger verken samtykke fra de registrerte, eller særskilt lovhjemmel. Et siste mulig behandlingsgrunnlag etter personopplysningsloven, er at behandlingen er ”nødvendig” av hensyn til noen nærmere opplistede behandlingsformål.

Det behandlingsformålet som først og fremst kan være aktuelt i tilfeller som legelisten.no, er at behandlingen av personopplysningene er nødvendig for å vareta en berettiget interesse, og at hensynet til den registrertes personvern ikke overstiger denne interessen.

Det er snakk om en forholdsmessighetsvurdering, der den berettigede interessen og inngrepet i den registrertes personvern må veies mot hverandre i den enkelte sak.

Begrepet berettiget interesse er vidt og kan omfatte et bredt spekter av interesser, både ideelle og kommersielle interesser. At borgerne skal få informasjon om helsetilbydere og gjøre et informert behandlingsvalg vil ganske klart utgjøre en berettiget interesse. Vurderingen blir derfor om hensynet til den berettigede interessen veier tyngre enn hensynet personvernet til de som får profiler på disse nettstedene, uten å ha samtykket.

Hvis behandlingen av personopplysninger på legelisten.no og andre tilsvarende nettsteder ikke anses for å ha lovlig behandlingsgrunnlag, og de ikke anses for å behandle personopplysninger utelukkende til journalistiske formål, vil behandlingen være ulovlig.

Er tjenestene ulovlige?

Datatilsynet har varslet at de vil pålegge nettstedet legelisten.no å la leger (og andre helsearbeidere) reservere seg mot opplisting av hensyn til legenes personvern. Et slikt pålegg vil langt på vei innebære at man krever samtykke.

Det vil i så fall gjøre det vanskelig for borgerne – brukerne av sentrale tjenester fra personlige tjenesteytere som leger, advokater med flere – å dele sine erfaringer på en systematisk måte. Det er uheldig i et forbruker- og informasjonsfrihetsperspektiv. På den annen side, er det klart at bruk av slike lister kan ha uheldige sider òg. De kan misbrukes, for eksempel til å drive regelrett utpressing av en lege, for å få henne til å skrive ut resept på legemidler eller lignende.

Vi mener at Datatilsynet bør anvende en nyansert tilnærming i disse sakene. Heller enn å praktisere kategoriske krav, for eksempel om reservasjonsrett for de aktuelle tjenesteyterne, bør det slås ned på de tilfellene der opplysningene som legges ut om den enkelte, går utover det som er saklig begrunnet, og over i det rent private/personlige. Der hvor det eventuelt er snakk om mer alvorlige forhold, som utpressing og lignende, bør det overlates til politiet å etterforske og påtalemyndigheten å eventuelt rettsforfølge.

Det blir uansett spennende å følge utviklingen. Nettsteder som minlarar.no og legelisten.no er langt fra de eneste av sine slag, og det er ingen grunn til å tro at fenomenet er forbigående. Det er avgjørende at samfunnet klarer å finne måter å håndtere denne utviklingen på, som ivaretar både informasjonsfriheten og forbrukerperspektivet, og hensynet til personlige tjenesteyteres personvern.

 

Artikkelen er tidligere publisert på Hegnar.no.

Forfatter