15. februar 2021
Hva er status på koronamomsen?
Når pandemien brøt ut ble det innført særlige unntaksregler for momsen. Hvilke gjelder fortsatt?
Behov for unntak
Pandemien har strupet omsetningen til mange. Dette har skapt behov for særregler knyttet til håndtering av merverdiavgift. På vårparten i fjor ble det derfor innført enkelte unntaksregler som skulle søke å møte disse behovene. Sammenlignet med andre land var det et temmelig begrenset antall særregler som ble innført i Norge. Etter det vi forstår var det i vårt land de såkalte tiltakspakkene som var ment å være det foretrukne verktøy.
Flere av de særlige reglene som ble innført hos oss var av midlertidig art. Nå – snart ett år etter – hvilke av særreglene gjelder og hvilke gjelder ikke?
MVA-meldingene
Det ble ikke gitt utsatt innleveringsfrist for mva-meldingene. Du må altså innlevere meldinger selv om du ikke har omsetning. I fjor ila ikke skatteetaten tvangsmulkt ved for sen levering av mva-meldinger. Dette gjelder ikke lenger. Du må derfor huske å levere meldingene i tide.
I fjor gjaldt det også en periode utsatt innbetalingsfrister for merverdiavgift. Disse fristene er nå passert og det gjelder ikke lenger noen regler om slik utsatt innbetaling. Ved forsinket betaling påløper renter og man kan risikere tvangsinndrivelse.
Endring i redusert sats for mva
Lav sats for persontransport, overnatting, allmennkringkasting samt adgang til kino, idrettsarrangementer, fornøyelsesparker og opplevelsessentre ble redusert fra 12 prosent til 6 prosent fra og med 1. april 2020 til og med 30.juni 2021.
Leietaker som ikke makter å betale husleien
Utgangspunktet er at leiereduksjon/rabatt på allerede fakturert husleie, vil kunne anses som henstand/gjeldsettergivelse. Staten er ikke part i en slik avtale og vil derfor ha krav på det mva-beløp som opprinnelig ble fakturert.
Finansdepartementet åpnet 8.april 2020 for at slike rabatter også binder staten – slik at utleier bare skal innbetale det mva-beløp som fremkommer etter at rabatten er hensyntatt.
Departementet utalte den gang at:
«At leverandører i den rådende situasjonen velger å frafalle vederlagskrav helt eller delvis, kan som nevnt være motivert både i å delta i den ovennevnte «dugnaden» og i rent kommersielle hensyn, sistnevnte typisk for å opprettholde et marked/markedsandeler. I den rådende situasjonen bør leverandørers vurderinger av de kommersielle forholdene, herunder om hva markedsprisen til enhver tid måtte være, som hovedregel kunne legges til grunn. Et ev. delmotiv om å bidra i den ovennevnte «dugnaden» bør videre i utgangspunktet ikke medføre at det anses å foreligge en gave- eller reklameutdeling i merverdiavgiftsmessig forstand.»
Selv om Finansdepartementet viser til den «rådende situasjon» – altså pandemien – så er det antatt at uttalelsen – både da og nå – er avsagt innenfor gjeldende rett. Formelt sett representerer derfor uttalelsen egentlig ikke et unntak, men gir uttrykk for Finansdepartementets fortolkning av eksisterende regler.
Like før jul 2020 fikk finansministeren et spørsmål fra stortingsrepresentant Limi. Bakgrunnen var at leietakeres betalingsmislighold i svært mange tilfeller nå hadde hatt en varighet langt utover gitte betalingsutsettelser og at betalingsutsettelser heller ikke løste problemene knyttet til ettergivelse. Spørsmålet var rett og slett; Hva gjør finansministeren for å legge til rette for at utleiere av fast eiendom kan ettergi husleie til leietakere?
Til dette svarte finansministeren at:
«Stortingsrepresentant Limi har vist til Finansdepartementets brev 8. april 2020, og nærmere bemerkningene knyttet til utsettelse av frister for innbetaling av merverdiavgift. Jeg gjør oppmerksom på at departementet i brevet også omtaler grensen mellom det som på den ene siden kan omtales som selgers kommersielt begrunnede nedjusteringer av vederlaget, og på den andre siden blant annet selgers ettergivelse av krav. Førstnevnte tilfeller kan, som omtalt i brevet, gi grunnlag for at selger (utleier) reduserer innberetningen og innbetalingen av merverdiavgift. Dersom utleier allerede har fakturert husleie, f.eks. med 80’ med tillegg av 20’ i utgående merverdiavgift, og deretter setter ned leien til 50’ (40’+10’) for den samme perioden pga. endrede markedsforhold under virusutbruddet, må utleier utstede kreditnota. Kreditering sikrer at leietaker ikke fradragsfører mer enn 10’, og dokumenterer grunnlaget for at utleier bare innbetaler merverdiavgift med dette beløpet, dvs. merverdiavgiften av det reduserte vederlaget.
Det Finansdepartementets beskriver ovenfor er at utleier slipper å innbetale moms til staten dersom han sender kreditnota til leietaker – altså ettergivelse. Kreditnota ordningen sørger for at det blir symmetri mellom det utleier skal innbetale i moms og det leietaker fradragsfører. Denne ordningen gjelder fortsatt og er ingen særregel knyttet til pandemien.
Men det er ikke alltid at utleier ønsker å ettergi husleien selv om han innser at leietaker ikke er i stand til å gjøre opp for seg. I slike tilfeller kan utleier på visse vilkår få tilbakebetalt fra staten den merverdiavgift han tidligere har innbetalt. Ordningen omtales som tap-på-fordring og gjelder helt generelt – uavhengig pandemien.
Leiefritak
For tilfeller der utleier gir leietaker leiefritak oppsto spørsmålet om dette reelt sett var en rabatt for fremtidig løpende leieforhold eller om det var en vederlagsfri bruk i en bestemt periode. Dette reiste spørsmål om lokalene var til bruk i utleiers avgiftspliktige virksomhet. Departementet gikk her langt i å tolke reglene til gunst for utleiere.
Finansdepartementet uttalte om dette i april 2020 at:
«Departementet anser at denne situasjonen tilsier betydelig varsomhet med å overprøve avtalepartenes vurderinger om at rabatter/betalingsfritak fullt ut skal henføres til den perioden det er gitt rabatt/betalingsfritak for. Vi presiserer for ordens skyld at en midlertid periode med betalingsfritak for leietaker, ikke vil rokke ved at eiendommen må anses som utleid og dermed også i en slik periode vil kunne være omfattet av den frivillige registreringsordningen.»
Ovennevnte gjelder fortsatt. Pandemien herjer stadig og skatteetaten bør vise varsomhet med å overprøve de næringsdrivendes vurderinger på dette punkt.
Reglene om tilbakegående merverdiavgiftsoppgjør
Frivillig registrerte utleiere av fast eiendom kan ha rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser foretatt inntil tre år før registreringen i Merverdiavgiftsregisteret. Denne ordningen omtales som tilbakegående avgiftsoppgjør.
For fradragsrett som gjelder ny-, på- eller ombygging av fast eiendom er det et vilkår for slikt tilbakegående avgiftsoppgjør at eiendommen er leid ut innen seks måneder etter fullføringen av byggetiltaket. Grunnet pandemien er det blitt vanskeligere å skaffe leietakere. Vilkåret er derfor midlertidig utvidet fra seks til tolv måneder for byggetiltak som er fullført i perioden 1. september 2019 til 30. juni 2021.
For byggetiltak som er fullført i perioden 1. juli 2021 til 31. desember 2021, er fristen for å leie ut bygget eller anlegget satt til 30. juni 2022.
Artikkelen er publisert på Finansavisen.no.
Forfatter
