20. februar 2020
Hva er problemet med formuesskatten?
Formuesskatten er kontroversiell. Hva er egentlig problemet med formuesskatten?
Seig skatt
Formuesskatten har overlevd flere skattereformer. Den har bestått i et skatteregime hvor utbytte i praksis ikke er skattlagt på aksjonærens hånd (den tidligere godtgjørelsesmodellen) og den lever i beste velgående i dagens utbytteskatteregime. Et spørsmål er om formuesskatten passer like godt inn med dagens regler med økende utbytteskatt for personlige aksjonærer.
Hvis Peder Ås eier aksjer i et aksjeselskap vil aksjene inngå som en skattepliktig eiendel i formuen. Hvis han er i en formuesskatteposisjon, må han betale formuesskatt selv om han kan ha NOK 0 i inntekt. Han kan da bli nødt til å finansiere formuesskatten med å ta ut utbytte fra selskapet. Utbytte etter fradrag for såkalt skjerming skal oppjusteres etter nærmere regler, og blir skattlagt med 22 % på Peders hånd. Poenget er at han blir skattepliktig når han skal finansiere innbetalingen av formuesskatten. Han må da ta ut et enda større utbytte for å finansiere utbytteskatten.
Det store poenget er at Peder på grunn av formuesskatten må ta ut likvider fra selskapet. Dette svekker selskapets økonomiske situasjon, og dermed rammer den næringslivet selv om det formelt sett er privatpersoner som betaler formuesskatt og ikke selskaper.
Hva skal vi gjøre med nullskattyterne?
I den politiske debatten vises det gjerne til begrepet nullskattyter. Formuesskatten skal hindre at skattyter ikke bidrar til fellesskapet.
Er dette noe godt argument?
Hvis Peder Ås og Lars Holm driver rørleggervirksomhet gjennom et ansvarlig selskap, vil selskapet som sådan ikke betale skatt. Skattleggingen skjer på deltakerens hånd, men skattepliktig inntekt skal beregnes som om selskapet var skattepliktig. Hvis selskapet for eksempel har et overskudd på 5 millioner, og vi forutsetter at dette også ville tilsvare skattepliktig inntekt dersom selskapet var et eget skattesubjekt, vil Peder og Lars ved delt eierskap bli tilordnet 2,5 millioner kroner hver i skattepliktig inntekt. Denne tilordningen vil skje uavhengig av utdelinger fra selskapet. Hvis ikke de tar ut midler vil de følgelig uansett få en skattepliktig inntekt og dermed yter de skatt til fellesskapet.
Hvis Peder Ås og Lars Holm i stedet driver rørleggervirksomheten gjennom et aksjeselskap, vil selskapet som sådan bli skattepliktig fordi aksjeselskapet er et eget skattesubjekt. Hvis vi også nå forutsetter at de to eierne ikke tar ut midler fra selskapet, vil de ikke innvinne skattepliktig inntekt, men er de nullskattytere? Svaret må være nei, fordi verdiskapningen fra de to blir skattlagt i selskapet.
Diskriminerende
Et argument mot formuesskatt er at den diskriminerer. Norske investorer får en høyere beskatning enn utlendinger. Hvis en svenske er medeier i det norske selskapet vil svensken ikke bli formuesskattepliktig i motsetning til den norske eieren. Formuesskatten vil da motvirke norsk aktivt eierskap.
Reelt problem
For enkelte er formuesskatten et høyst reelt problem som kan være vanskelig å løse. Det finnes langsiktige eiere som ikke ønsker å tappe selskapet sitt for likvider. Formuesskatten i kombinasjon med utbyttebeskatning kan føre til at investeringer i selskapet ikke lar seg gjennomføre.
Det er delte meninger om formuesskatten, men man kan ikke se bort ifra de reelle problemene som aktive eiere får på grunn av skattleggingen.
Forfatter
